Johannes 8
1 Jesus gjekk til Oljeberget.
But Jesus continued on to the Mount of Olives.
2 Andre morgonen var han atter i templet; alt folket kom til honom, og han sette seg og lærde deim.
And early in the morning, he went again to the temple; and all the people came to him. And sitting down, he taught them.
3 Då kjem dei skriftlærde og farisæarane med ei kona som var teki i egteskapsbrot; dei stelte henne midt framfyre honom
Now the scribes and Pharisees brought forward a woman caught in adultery, and they stood her in front of them.
4 og sagde: «Meister, denne kona hev dei kome yver med ho gjorde hor.
And they said to him: “Teacher, this woman was just now caught in adultery.
5 Moses hev sagt oss fyre i lovi at slike kvinnor skal steinast; kva segjer no du?»
And in the law, Moses commanded us to stone such a one. Therefore, what do you say?”
6 Det sagde dei av di dei vilde freista honom, so dei kunde hava noko å klaga honom for. Jesus lutte seg ned og skreiv med fingeren på marki.
But they were saying this to test him, so that they might be able to accuse him. Then Jesus bent down and wrote with his finger on the earth.
7 Då dei heldt på og spurde, rette han seg upp og sagde: «Lat den av dykk som er syndelaus kasta den fyrste steinen på henne!»
And then, when they persevered in questioning him, he stood upright and said to them, “Let whoever is without sin among you be the first to cast a stone at her.”
8 So lutte han seg ned att, og skreiv på marki.
And bending down again, he wrote on the earth.
9 Men då dei høyrde det, gjekk dei burt, ein etter ein - dei eldste fyrst - so Jesus vart åleine att med kona som stod der.
But upon hearing this, they went away, one by one, beginning with the eldest. And Jesus alone remained, with the woman standing in front of him.
10 Då rette han seg upp og sagde til henne: «Kvar er dei, kona? Hev ingen felt domen yver deg?»
Then Jesus, raising himself up, said to her: “Woman, where are those who accused you? Has no one condemned you?”
11 «Ingen, Herre, » svara ho. «So dømer ikkje eg deg heller, » sagde Jesus: «Gakk heim, og synda ikkje meir!»
And she said, “No one, Lord.” Then Jesus said: “Neither will I condemn you. Go, and now do not choose to sin anymore.”
12 So tala Jesus atter til deim og sagde: «Eg er ljoset åt verdi. Den som fylgjer meg, skal ikkje ganga i myrkret, men hava livsens ljos.»
Then Jesus spoke to them again, saying: “I am the light of the world. Whoever follows me does not walk in darkness, but shall have the light of life.”
13 Då sagde farisæarane til honom: «Du vitnar um deg sjølv; vitnemålet ditt sæter ikkje.»
And so the Pharisees said to him, “You offer testimony about yourself; your testimony is not true.”
14 Jesus svara deim so: «Um eg so vitnar um meg sjølv, so er vitnemålet mitt sant; for eg veit kvar eg er komen ifrå og kvar eg fer av, men de veit ikkje kvar eg kjem ifrå eller kvar eg fer av.
Jesus responded and said to them: “Even though I offer testimony about myself, my testimony is true, for I know where I came from and where I am going.
15 De dømer etter kjøtet, eg dømer ingen;
You judge according to the flesh. I do not judge anyone.
16 men endå um eg dømer, so er domen min rett, for eg er ikkje einsleg, men eg og han som sende meg, er saman.
And when I do judge, my judgment is true. For I am not alone, but it is I and he who sent me: the Father.
17 Og i dykkar eigi lov stend skrive at tvo manns vitnemål sæter.
And it is written in your law that the testimony of two men is true.
18 Her er det eg som vitnar um meg sjølv, og Faderen, som sende meg, vitnar um meg.»
I am one who offers testimony about myself, and the Father who sent me offers testimony about me.”
19 «Kvar er far din?» sagde dei då. Jesus svara: «De kjenner korkje meg eller far min; kjende de meg, so kjende de far min og.»
Therefore, they said to him, “Where is your Father?” Jesus answered: “You know neither me, nor my Father. If you did know me, perhaps you would know my Father also.”
20 Desse ordi tala Jesus innmed tempelkista, med han lærde i heilagdomen, og ingen lagde hand på honom; for tidi hans var endå ikkje komi.
Jesus spoke these words at the treasury, while teaching in the temple. And no one apprehended him, because his hour had not yet come.
21 Ein annan gong sagde han til deim: «Eg gjeng burt, og de kjem til å leita etter meg, og de skal døy i syndi dykkar; dit som eg gjeng, kann ikkje de koma.»
Therefore, Jesus again spoke to them: “I am going, and you shall seek me. And you will die in your sin. Where I am going, you are not able to go.”
22 «Tru han vil drepa seg sjølv?» sagde jødarne, «sidan han segjer: «Dit som eg gjeng, kann ikkje de koma?»»
And so the Jews said, “Is he going to kill himself, for he said: ‘Where I am going, you are not able to go?’”
23 Då sagde han til deim: «De er nedantil, eg er ovantil; de er frå denne verdi, eg er ikkje frå denne verdi;
And he said to them: “You are from below. I am from above. You are of this world. I am not of this world.
24 difor sagde eg dykk at de skal døy i synderne dykkar; når de ikkje trur at eg er den eg er, so skal de døy i synderne dykkar.»
Therefore, I said to you, that you will die in your sins. For if you will not believe that I am, you will die in your sin.”
25 «Kven er du?» sagde dei då. «Kvi let eg’kje heller reint vera å tala til dykk?» svara Jesus.
And so they said to him, “Who are you?” Jesus said to them: “The Beginning, who is also speaking to you.
26 «Mykje hev eg å segja og døma um dykk; men han som sende meg, er sannordig, og eg talar ikkje anna til verdi enn det eg hev høyrt av honom.»
I have much to say about you and to judge. But he who sent me is true. And what I have heard from him, this I speak within the world.”
27 Dei skyna ikkje at det var Faderen han tala til deim um.
And they did not realize that he was calling God his Father.
28 Difor sagde Jesus: «Når de fær lyft Menneskjesonen upp i høgdi, då skal de skyna at eg er den eg er, og at eg ikkje gjer noko av meg sjølv, men talar dette soleis som Far min lærde meg det.
And so Jesus said to them: “When you will have lifted up the Son of man, then you shall realize that I am, and that I do nothing of myself, but just as the Father has taught me, so do I speak.
29 Og han som sende meg, er med meg; han let meg ikkje vera åleine; for eg gjer allstødt det som tekkjest honom.»
And he who sent me is with me, and he has not abandoned me alone. For I always do what is pleasing to him.”
30 Då han tala so, trudde mange på honom.
As he was speaking these things, many believed in him.
31 So sagde Jesus til dei jødarne som trudde på honom: «Vert de verande i mitt ord, so er de rette læresveinarne mine,
Therefore, Jesus said to those Jews who believed in him: “If you will abide in my word, you will truly be my disciples.
32 og de skal læra å kjenna sanningi, og sanningi skal gjera dykk frie.»
And you shall know the truth, and the truth shall set you free.”
33 «Me er Abrahams ætt, » lagde dei imot, «og hev aldri vore trælar for nokon; korleis hev det seg at du segjer: «De skal verta frie?»»
They answered him: “We are the offspring of Abraham, and we have never been a slave to anyone. How can you say, ‘You shall be set free?’”
34 Jesus svara: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Kvar den som gjer synd, er træl åt syndi.
Jesus answered them: “Amen, amen, I say to you, that everyone who commits sin is a slave of sin.
35 Men trælen vert ikkje verande i huset for all tid - sonen vert verande der for all tid. (aiōn g165)
Now the slave does not abide in the house for eternity. Yet the Son does abide in eternity. (aiōn g165)
36 Fær no Sonen frigjort dykk, so vert de retteleg frie.
Therefore, if the Son has set you free, then you will truly be free.
37 Eg veit at de er Abrahams ætt; men de tenkjer på å drepa meg, av di ordet mitt ikkje fær rom hjå dykk.
I know that you are sons of Abraham. But you are seeking to kill me, because my word has not taken hold in you.
38 Eg talar um det eg hev set hjå far min, og soleis gjer de det som de hev høyrt av far dykkar.»
I speak what I have seen with my Father. And you do what you have seen with your father.”
39 «Vår far er Abraham, » svara dei. Jesus segjer: «Var de Abrahams born, so gjorde de som Abraham gjorde;
They responded and said to him, “Abraham is our father.” Jesus said to them: “If you are the sons of Abraham, then do the works of Abraham.
40 men no sit de um og vil drepe meg, ein mann som hev tala til dykk um sanningi, som eg hev høyrt av Gud. Slikt gjorde ikkje Abraham.
But now you are seeking to kill me, a man who has spoken the truth to you, which I have heard from God. This is not what Abraham did.
41 De gjer som far dykkar gjorde.» «Me er ikkje fødde i hor, » sagde dei; «me hev ein far, Gud!»
You do the works of your father.” Therefore, they said to him: “We were not born out of fornication. We have one father: God.”
42 Jesus sagde til deim: Var Gud far dykkar, so hadde de meg kjær; for eg hev gjenge ut frå Gud, og er komen frå honom; ikkje heller er eg komen av meg sjølv; det er han som hev sendt meg.
Then Jesus said to them: “If God were your father, certainly you would love me. For I proceeded and came from God. For I did not come from myself, but he sent me.
43 «Kvi skynar de ikkje min tale? Av di de ikkje toler å høyra ordi mine!
Why do you not recognize my speech? It is because you are not able to hear my word.
44 De hev djevelen til far, og det de vil, er å gjera det far dykkar hugast; han var ein manndråpar frå fyrste tid, og hev’kje sitt støde i sanningi; for det finst ikkje sanning i honom. Når han talar lygn, talar han av sitt eige; for han er ein ljugar og far åt lygni.
You are of your father, the devil. And you will carry out the desires of your father. He was a murderer from the beginning. And he did not stand in the truth, because the truth is not in him. When he speaks a lie, he speaks it from his own self. For he is a liar, and the father of lies.
45 Men av eg talar sanningi, trur det meg ikkje.
But if I speak the truth, you do not believe me.
46 Kven av dykk kann segja meg saka i nokor synd? Men når eg talar sanning, kvi trur de meg ikkje?
Which of you can convict me of sin? If I speak the truth to you, why do you not believe me?
47 Den som er av Gud, høyrer Guds ord; de er ikkje av Gud, difor er det de ikkje høyrer.»
Whoever is of God, hears the words of God. For this reason, you do not hear them: because you are not of God.”
48 Då tok jødarne til ords og sagde til honom: «Er det’kje sant som me segjer at du er ein samaritan, og er forgjord?»
Therefore, the Jews responded and said to him, “Are we not correct in saying that you are a Samaritan, and that you have a demon?”
49 Jesus svara: «Eg er ikkje forgjord; eg ærar Far min, og de vanærar meg.
Jesus responded: “I do not have a demon. But I honor my Father, and you have dishonored me.
50 Men eg søkjer ikkje mi eigi æra, det er ein som søkjer henne, og dømer.
But I am not seeking my own glory. There is One who seeks and judges.
51 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva sjå dauden.» (aiōn g165)
Amen, amen, I say to you, if anyone will have kept my word, he will not see death for eternity.” (aiōn g165)
52 «No veit me at du er forgjord, » sagde jødarne. «Abraham hev døytt, og profetarne og, og du segjer: «Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva smaka dauden.» (aiōn g165)
Therefore, the Jews said: “Now we know that you have a demon. Abraham is dead, and the Prophets; and yet you say, ‘If anyone will have kept my word, he shall not taste death for eternity.’ (aiōn g165)
53 Er då du større enn Abraham, ættfaren vår? han døydde, og profetarne døydde! Kven gjer du deg sjølv til?»
Are you greater than our father Abraham, who is dead? And the prophets are dead. So who do you make yourself to be?”
54 Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, so er æra mi ingen ting; det er Far min som ærar meg; de segjer han er dykkar Gud,
Jesus responded: “If I glorify myself, my glory is nothing. It is my Father who glorifies me. And you say about him that he is your God.
55 men de hev ikkje kjent honom, men eg kjenner honom; sagde eg at eg ikkje kjenner honom, so var eg ein ljugar som de! Men eg kjenner honom og held meg etter hans ord.
And yet you have not known him. But I know him. And if I were to say that I do not know him, then I would be like you, a liar. But I know him, and I keep his word.
56 Abraham, ættfaren dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag; og han såg honom og var fegen.»
Abraham, your father, rejoiced that he might see my day; he saw it and was glad.”
57 «Du er endå ikkje femti år, » sagde jødarne, «og so hev du set Abraham!»
And so the Jews said to him, “You have not yet reached fifty years, and you have seen Abraham?”
58 Jesus sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Fyrr Abraham vart til, er eg til.»
Jesus said to them, “Amen, amen, I say to you, before Abraham was made, I am.”
59 Då tok dei upp steinar og vilde kasta på honom; men Jesus løynde seg og gjekk ut or templet.
Therefore, they took up stones to cast at him. But Jesus hid himself, and he departed from the temple.
