Johannes 7
1 Sidan for Jesus kringum i Galilæa; han vilde ikkje ferdast kring i Judæa; for jødarne sat um og vilde drepa honom.
After these things Jesus walked in Galilee; for he would not walk in Judaea, because the Jews sought to kill him.
2 So leid det fram til den jødiske høgtidi dei kallar lauvhyttehelgi.
Now the feast of the Jews, the feast of tabernacles, was at hand.
3 Då sagde brørne hans til honom: «Flytt herifrå, og far til Judæa, so læresveinarne dine og kann få sjå dei verki du gjer!
His brothers therefore said to him, Depart hence, and go into Judaea, that thy disciples also may see thy works which thou art doing.
4 For ingen som vil vera namnspurd, gjer noko i løynd. Når du gjer slike ting, so syn deg fram for verdi!»
For no one doeth anything in secret, and yet himself seeketh to be known openly. If thou doest these things, manifest thyself to the world.
5 For brørne hans trudde ikkje på honom, dei heller.
For even his brothers did not believe in him.
6 Jesus svara: «Mi tid er endå ikkje komi; men for dykk er det allstødt lagleg tid.
Jesus saith to them, My time is not yet come; but your time is always ready.
7 Verdi kann ikkje hata dykk; men meg hatar ho, for di eg vitnar um henne, at gjerningarne hennar er vonde.
The world cannot hate you; but me it hateth, because I testify of it, that its works are evil.
8 Far de upp til høgtidi! Eg fer ikkje upp til denne høgtidi; for mi tid er endå ikkje fullkomi.»
Go ye up to the feast; I go not up to this feast; for my time is not yet fully come.
9 Dette sagde han med deim, og vart verande i Galilæa.
Having said these things, he remained in Galilee.
10 Men då brørne hans var farne upp til høgtidi, då for han og dit, ikkje berrsynt, men som i løynd.
But when his brothers had gone up to the feast, then he also went up, not openly, but as it were in secret.
11 Jødarne leita no etter honom på høgtidi og sagde: «Kvar er han, denne mannen?»
The Jews therefore sought him at the feast, and said, Where is that man?
12 Og det vart mykje mulling um honom millom folket; sume sagde: «Det er ein god mann!» andre sagde: «Nei, han forvillar folket!»
And there was much debating among the multitude concerning him. Some said, He is a good man; others said, Nay, but he deceiveth the multitude.
13 Men ingen tala fritt ut um honom; for dei var rædde jødarne.
No one, however, spoke openly of him, for fear of the Jews.
14 Då det alt leid midt uti høgtidi, gjekk Jesus upp i templet og lærde.
But when it was now the midst of the feast, Jesus went up into the temple and taught.
15 Jødarne undra seg og sagde: «Kvar hev han lærdomen sin frå, som ikkje hev gjenge på nokon skule?»
The Jews therefore marveled, saying, How knoweth this man letters, having never learned?
16 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Mi læra er’kje mi, men hans som sende meg.
Jesus therefore answered them, and said, My teaching is not mine, but his that sent me.
17 Vil nokon gjera etter hans vilje, skal han få røyna um læra er frå Gud, eller um eg talar av meg sjølv.
If any one is desirous to do his will, he will know concerning the teaching, whether it is from God, or whether I speak from myself.
18 Den som talar av seg sjølv, søkjer si eigi æra; men den som søkjer æra åt den som hev sendt honom, er sannordig, og det finst ikkje urett i honom.
He that speaketh from himself seeketh his own glory; but he that seeketh the glory of him that sent him, he is true, and in him is no unrighteousness.
19 Hev’kje Moses gjeve dykk lovi? og ingen av dykk held lovi. Kvi tenkjer de på å drepa meg?»
Hath not Moses given you the Law? and none of you keepeth the Law! Why do ye seek to kill me?
20 «Du er forgjord!» svara folket, «kven tenkjer på å drepa deg?»
The multitude answered, Thou hast a demon! Who seeketh to kill thee?
21 Jesus svara deim: «Eg gjorde eitt verk, som de alle undrar dykk yver.
Jesus answered and said to them, I have done one good work, and ye are all wondering.
22 Moses hev gjeve dykk umskjeringi - ja, ho er no ikkje frå Moses, men frå federne - og de umskjer eit menneskje på kviledagen.
Moses hath given you circumcision, (not that it is from Moses, but from the fathers; ) and ye on the sabbath circumcise a man.
23 Når no eit menneskje fær umskjeringi på kviledagen, so ikkje lovi åt Moses skal brjotast, er de då harme på meg for di eg gjorde eit heilt menneskje godt att på ein kviledag?
If a man receive circumcision on the sabbath, that the law of Moses may not be broken, are ye angry at me, because I have restored soundness to the whole body of a man on the sabbath?
24 Døm ikkje etter det som er utvendes, men lat domen dykkar vera rettferdig!»
Judge not according to the appearance, but judge righteous judgment.
25 Det var nokre av Jerusalems-buarne som sagde: «Er’kje dette den mannen som dei tenkjer på å drepa?
Then some of the men of Jerusalem said, Is not this he whom they seek to kill?
26 og no talar han fritt ut, og dei segjer ikkje eit ord til honom! Skulde dei styrande retteleg ha skyna at han er Messias?
and see! he speaketh boldly, and they say nothing to him. Have the rulers discovered certainly that this man is the Christ?
27 Men um denne mannen veit me kvar han er ifrå, og når Messias kjem, veit ingen kvar han er ifrå.»
Still, as to this man, we know whence he is; but when the Christ cometh, no one knoweth whence he is.
28 Difor ropa Jesus, med han lærde i templet: «Ja, de kjenner meg, og de veit og kvar eg er ifrå; og endå er eg ikkje komen av meg sjølv, men det er i røyndi ein som hev sendt meg, ein som de ikkje kjenner;
Jesus therefore cried aloud, teaching in the temple and saying, Ye both know me, and ye know whence I am; and I have not come of myself, but there is in truth one who sent me, whom ye know not.
29 eg kjenner honom, for eg kjem ifrå honom, og det var han som sende meg.»
I know him, because I am from him, and he hath sent me.
30 Då vilde dei gripa honom; men ingen lagde hand på honom; for endå var’kje tidi hans komi.
Therefore they sought to take him; but no one laid hands on him, because his hour had not yet come.
31 Men mange av folket trudde på honom og sagde: «Når Messias kjem, tru han då gjer fleire teikn enn denne mannen hev gjort?»
But of the multitude many believed in him, and said, When the Christ cometh, will he do more signs than these which this man doeth?
32 Farisæarane høyrde at folket mulla soleis um honom, og øvsteprestarne og farisæarane sende tenarar som skulde gripa honom.
The Pharisees heard the multitude thus debating concerning him; and the chief priest and the Pharisees sent officers to seize him.
33 Då sagde Jesus: «Endå eit lite bil er eg hjå dykk, so gjeng eg til honom som hev sendt meg;
Jesus therefore said, Yet a little while I am with you, and then I go to him that sent me.
34 de skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kann ikkje de koma.»
Ye will seek me and not find me; and where I am, ye cannot come.
35 So sagde jødarne seg imillom: «Kvar vil han fara av, sidan me ikkje skal finna honom? Tru han vil fara til deim som bur rundt ikring millom grækarane, og læra grækarane?
The Jews therefore said among themselves, Whither will this man go, that we shall not find him? Will he go to the dispersed among the Greeks, and teach the Greeks?
36 Kva meinte han med dei ordi han sagde: «De skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kann ikkje de koma?»»
What meaneth this which he said, Ye will seek me, and not find me; and where I am, ye cannot come?
37 Den siste dagen, den største i høgtidi, stod Jesus og ropa ut: «Er det nokon som er tyrst, so lat honom koma til meg og drikka!
On the last day, which is the great day, of the feast, Jesus stood and cried aloud, saying, If any one thirst, let him come to me, and drink.
38 Den som trur på meg, frå hans liv skal det, som Skrifti segjer, renna elvar med livande vatn.»
He that believeth in me, from within him, as the Scripture hath said, will flow rivers of living water.
39 Det sagde han um Anden som dei skulde få, dei som trudde på honom; for endå var ikkje Anden komen, av di Jesus endå ikkje var herleggjord.
But this he said of the Spirit, which those that believed in him were to receive; for the Spirit was not yet, because Jesus was not yet glorified.
40 Sume bland folket sagde då dei høyrde dei ordi: «Dette er visst og sant profeten.»
Some of the multitude therefore, when they heard these words, said, This is in truth the prophet. Others said, This is the Christ.
41 Andre sagde: «Det er Messias.» Men sume sagde: «Messias kjem då vel ikkje frå Galilæa?
Others said, Doth the Christ then come from Galilee?
42 Hev ikkje Skrifti sagt at Messias er av Davids ætt, og kjem frå Betlehem, den grendi som David åtte heime i?»
Hath not the Scripture said, that the Christ cometh from the seed of David, and from Bethlehem, the town where David was?
43 Soleis kløyvde folket seg i flokkar for hans skuld,
So there was a division among the multitude because of him.
44 og sume av deim var huga til å gripa honom, men ingen lagde hand på honom.
And some of them wished to seize him; but no one laid hands on him.
45 Då tenararne kom attende, sagde øvsteprestarne og farisæarane til deim: «Kvi tok de honom ikkje med dykk?»
The officers therefore came to the chief priests and Pharisees, who said to them, Why did ye not bring him?
46 Tenarane svara: «Aldri hev noko menneskje tala som honom!»
The officers answered, Never man spoke like this man.
47 Då sagde farisæarane: «Hev de og vorte dåra?
The Pharisees answered them, Have ye also been deceived?
48 Er det nokon av dei styrande som trur på honom, eller av farisæarane?
Hath any one of the rulers believed in him? or of the Pharisees?
49 Men denne mugen, som ikkje kjenner lovi, er forbanna.»
but this multitude that know not the Law are accursed.
50 Segjer Nikodemus, han som fyrr ein gong var komen til Jesus, og som høyrde til flokken deira:
Nicodemus saith to them, being one of them,
51 «Dømer lovi vår nokon mann, fyrr dei hev høyrt på honom og fenge vita kva han gjer?»
Doth our law judge a man, unless it first hear from him, and know what he doeth?
52 «Er du og frå Galilæa, kann henda?» svara dei. «Granska etter, so fær du sjå at det aldri kjem nokon profet frå Galilæa!»
They answered and said to him, Art thou too from Galilee? Search and see that no prophet ariseth from Galilee.
53 So gjekk kvar heim til seg.
(Joh 7:53 - 8:12: This passage is omitted as ungenuine by Tischendorf and most critical editors of the Greek Testament. It is found in some manuscripts, but not in the most ancient. It is, however, very generally regarded as a genuine relic of the teaching of Christ, though not forming a part of the fourth Gospel. I give it in the text of Tregelles, omitting the words which he incloses in brackets. Tregelles, however, does not suppose it to be genuine.) [[And they went each to his house;
