< Johannes 7 >
1 Sidan for Jesus kringum i Galilæa; han vilde ikkje ferdast kring i Judæa; for jødarne sat um og vilde drepa honom.
After this, Jesus traveled about in Galilee, for he would not reside in Judea, because the Jews sought to kill him.
2 So leid det fram til den jødiske høgtidi dei kallar lauvhyttehelgi.
Now, the Jewish feast of tabernacles was near.
3 Då sagde brørne hans til honom: «Flytt herifrå, og far til Judæa, so læresveinarne dine og kann få sjå dei verki du gjer!
His brothers, therefore, said to him, Leave this country, and go to Judea, that your disciples may also see the works which you do.
4 For ingen som vil vera namnspurd, gjer noko i løynd. Når du gjer slike ting, so syn deg fram for verdi!»
For whoever courts renown, does nothing in secret: since you perform such things, show yourself to the world.
5 For brørne hans trudde ikkje på honom, dei heller.
(For not even his brothers believed on him.)
6 Jesus svara: «Mi tid er endå ikkje komi; men for dykk er det allstødt lagleg tid.
Jesus answered, My time is not yet come; any time will suit you.
7 Verdi kann ikkje hata dykk; men meg hatar ho, for di eg vitnar um henne, at gjerningarne hennar er vonde.
The world can not hate you; but me it hates, because I disclose the wickedness of its actions.
8 Far de upp til høgtidi! Eg fer ikkje upp til denne høgtidi; for mi tid er endå ikkje fullkomi.»
Go you to this festival: I go not thither, because it is not my time.
9 Dette sagde han med deim, og vart verande i Galilæa.
Having said this, he remained in Galilee.
10 Men då brørne hans var farne upp til høgtidi, då for han og dit, ikkje berrsynt, men som i løynd.
But when his brothers were gone, he also went to the festival; not publicly, but rather privately.
11 Jødarne leita no etter honom på høgtidi og sagde: «Kvar er han, denne mannen?»
At the festival, the Jews inquired after him, and said, Where is he?
12 Og det vart mykje mulling um honom millom folket; sume sagde: «Det er ein god mann!» andre sagde: «Nei, han forvillar folket!»
And there was much whispering among the people concerning him. Some said, He is a good man. Others, No; he seduces the multitude.
13 Men ingen tala fritt ut um honom; for dei var rædde jødarne.
No person, however, spoke freely of him, for fear of the Jews.
14 Då det alt leid midt uti høgtidi, gjekk Jesus upp i templet og lærde.
About the middle of the festival, Jesus went into the temple, and was teaching.
15 Jødarne undra seg og sagde: «Kvar hev han lærdomen sin frå, som ikkje hev gjenge på nokon skule?»
And the Jews said with astonishment, Whence comes this man's learning, who was never taught?
16 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Mi læra er’kje mi, men hans som sende meg.
Jesus made answer, My doctrine is not mine, but his who sent me.
17 Vil nokon gjera etter hans vilje, skal han få røyna um læra er frå Gud, eller um eg talar av meg sjølv.
If any one will do his will, he shall discern whether my doctrine proceeds from God, or from myself.
18 Den som talar av seg sjølv, søkjer si eigi æra; men den som søkjer æra åt den som hev sendt honom, er sannordig, og det finst ikkje urett i honom.
Whosoever teaches what proceeds from himself, seeks to promote his own glory: whosoever seeks to promote the glory of him who sent him, deserves credit, and is a stranger to deceit.
19 Hev’kje Moses gjeve dykk lovi? og ingen av dykk held lovi. Kvi tenkjer de på å drepa meg?»
Did not Moses give you the law? Yet none of you keeps the law. Why do you seek to kill me?
20 «Du er forgjord!» svara folket, «kven tenkjer på å drepa deg?»
The people answered, You are possessed. Who seeks to kill you.
21 Jesus svara deim: «Eg gjorde eitt verk, som de alle undrar dykk yver.
Jesus replied, I have performed one action, which surprises you all.
22 Moses hev gjeve dykk umskjeringi - ja, ho er no ikkje frå Moses, men frå federne - og de umskjer eit menneskje på kviledagen.
Moses instituted circumcision among you, (not that it is from Moses, but from the patriarchs, ) and you circumcise on the Sabbath.
23 Når no eit menneskje fær umskjeringi på kviledagen, so ikkje lovi åt Moses skal brjotast, er de då harme på meg for di eg gjorde eit heilt menneskje godt att på ein kviledag?
If, on the Sabbath, a man receive circumcision, that the law of Moses may not be violated; are you incensed against me, because, on the Sabbath, I have cured a man, whose whole body was disabled?
24 Døm ikkje etter det som er utvendes, men lat domen dykkar vera rettferdig!»
Judge not from personal regards, but judge according to justice.
25 Det var nokre av Jerusalems-buarne som sagde: «Er’kje dette den mannen som dei tenkjer på å drepa?
Then some inhabitants of Jerusalem, said, Is not this he whom they seek to kill?
26 og no talar han fritt ut, og dei segjer ikkje eit ord til honom! Skulde dei styrande retteleg ha skyna at han er Messias?
Lo! he speaks boldly, and they say nothing to him. Do the rulers, indeed, acknowledge that this is the Messiah?
27 Men um denne mannen veit me kvar han er ifrå, og når Messias kjem, veit ingen kvar han er ifrå.»
But we know whence this man is; whereas, when the Messiah shall come, no person will know whence he is.
28 Difor ropa Jesus, med han lærde i templet: «Ja, de kjenner meg, og de veit og kvar eg er ifrå; og endå er eg ikkje komen av meg sjølv, men det er i røyndi ein som hev sendt meg, ein som de ikkje kjenner;
Jesus, who was then teaching in the temple, cried, Do you know both who, and whence I am? I came not of myself. But he is true, who sent me, whom you know not.
29 eg kjenner honom, for eg kjem ifrå honom, og det var han som sende meg.»
As for me, I know him, because I came from him, and am commissioned by him.
30 Då vilde dei gripa honom; men ingen lagde hand på honom; for endå var’kje tidi hans komi.
Then they sought to apprehend him, but none laid hands on him; for his hour was not yet come.
31 Men mange av folket trudde på honom og sagde: «Når Messias kjem, tru han då gjer fleire teikn enn denne mannen hev gjort?»
Many of the people, however, believed on him, and said, When the Messiah shall come, will he do more miracles than this man does?
32 Farisæarane høyrde at folket mulla soleis um honom, og øvsteprestarne og farisæarane sende tenarar som skulde gripa honom.
When the Pharisees heard that the people muttered such things concerning him, they and the chief priests dispatched officers to seize him.
33 Då sagde Jesus: «Endå eit lite bil er eg hjå dykk, so gjeng eg til honom som hev sendt meg;
Jesus, therefore, said, Yet a little while I remain with you; then I go to him who sent me.
34 de skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kann ikkje de koma.»
You shall seek me, but shall not find me; nor be able to come where I am.
35 So sagde jødarne seg imillom: «Kvar vil han fara av, sidan me ikkje skal finna honom? Tru han vil fara til deim som bur rundt ikring millom grækarane, og læra grækarane?
The Jews said, among themselves, Whither will he go, that we shall not find him? Will he go to the dispersed Greeks, and teach the Greeks?
36 Kva meinte han med dei ordi han sagde: «De skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kann ikkje de koma?»»
What does he mean, by saying, You shall seek me, but shall not find me, nor be able to get thither, where I shall be.
37 Den siste dagen, den største i høgtidi, stod Jesus og ropa ut: «Er det nokon som er tyrst, so lat honom koma til meg og drikka!
On the last, and greatest day of the festival, Jesus stood and cried, saying, If any man thirst, let him come to me, and drink.
38 Den som trur på meg, frå hans liv skal det, som Skrifti segjer, renna elvar med livande vatn.»
He who believes on me, as the scripture says, shall be like a cistern, whence rivers of living waters shall flow.
39 Det sagde han um Anden som dei skulde få, dei som trudde på honom; for endå var ikkje Anden komen, av di Jesus endå ikkje var herleggjord.
This he spoke of the Spirit, which they who believed on him were to receive; for the Holy Spirit was not yet given, because Jesus was not yet glorified.
40 Sume bland folket sagde då dei høyrde dei ordi: «Dette er visst og sant profeten.»
Many of the people having heard what was spoken, said, This is certainly the prophet.
41 Andre sagde: «Det er Messias.» Men sume sagde: «Messias kjem då vel ikkje frå Galilæa?
Some said, This is the Messiah. Others, does the Messiah come from Galilee?
42 Hev ikkje Skrifti sagt at Messias er av Davids ætt, og kjem frå Betlehem, den grendi som David åtte heime i?»
Does not the scripture say, that the Messiah will be of the posterity of David, and come from Bethlehem, the village whence David was?
43 Soleis kløyvde folket seg i flokkar for hans skuld,
Thus the people were divided concerning him;
44 og sume av deim var huga til å gripa honom, men ingen lagde hand på honom.
and some of them would have seized him, but no person laid hands upon him.
45 Då tenararne kom attende, sagde øvsteprestarne og farisæarane til deim: «Kvi tok de honom ikkje med dykk?»
Then the officers returned to the chief priests and Pharisees, who asked them, Wherefore have you not brought him?
46 Tenarane svara: «Aldri hev noko menneskje tala som honom!»
The officers answered, Never man spoke like this man.
47 Då sagde farisæarane: «Hev de og vorte dåra?
The Pharisees replied, Are you also seduced?
48 Er det nokon av dei styrande som trur på honom, eller av farisæarane?
Has any of the rulers, or of the Pharisees, believed on him?
49 Men denne mugen, som ikkje kjenner lovi, er forbanna.»
But this populace, which knows not the law, is accursed.
50 Segjer Nikodemus, han som fyrr ein gong var komen til Jesus, og som høyrde til flokken deira:
Nicodemus, one of themselves, (he who came to Jesus by night, )
51 «Dømer lovi vår nokon mann, fyrr dei hev høyrt på honom og fenge vita kva han gjer?»
said to them, Does our law permit us to condemn a man, without hearing him, and knowing what he has done?
52 «Er du og frå Galilæa, kann henda?» svara dei. «Granska etter, so fær du sjå at det aldri kjem nokon profet frå Galilæa!»
They answered him, Are you also a Galilean? Search, and you will find that prophets arise not out of Galilee.
53 So gjekk kvar heim til seg.
Then every man went to his own house;