Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After this Jesus went away across the Sea of Galilee (that is the lake of Tiberias).
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
A great crowd were following him, because they witnessed the signs which he was continually performing among those who were ill.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
Then Jesus walked up the hills and sat down there with his disciples. Now the Jewish feast, the Passover, was at hand.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
Accordingly when he looked up, and perceived a great crowd was coming unto him,
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
he said to Philip, "Where shall we buy bread for these people to eat?"
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
He said this to test him, for he himself knew what he intended to do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
"Thirty-five dollars worth of bread," answered Philip, "is not enough for them, so that each can take a morsel."
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
One of his disciples, Andrew, the brother of Simon, said to him.
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
"There is a lad who has five barley loaves and a couple of fish; but what is that among so many?"
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
"Make the men sit down," said Jesus. The ground was covered with thick grass; so the men sat down, in numbers about five thousand. "of righteousness, because I am going to my Father, and you will no longer see me;
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
Then Jesus took the loaves, and when he had given thanks he distributed them among those who were seated; in like manner also of the fish, as much as they wished,
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
and when they were satisfied, he said to his disciples, "Gather up the fragments that are left, so that nothing may be wasted."
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
So they gathered them up, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves - the broken pieces that were left after they had eaten.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
So when the people saw the sign which he had performed, they said, "This is in the truth the Prophet who is to come into the world."
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
When Jesus perceived that they intended to seize him in order to make him a king, he retired again to the hill all by himself.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
When evening came on, his disciples went down to the sea.
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
There they got in a boat, and started across the sea for Capernaum. The darkness had already fallen,
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
Jesus had not yet come to them, and the sea began to rise, because a strong wind was blowing.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
After they had rowed three or four miles, they saw Jesus walking upon the sea, and drawing near to the boat, and they were terrified;
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
but he said to them, "It is I, be not afraid."
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they were willing to take him on board, and immediately the boat reached the shore they were making for.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The crowd that remained on the other side of the sea had seen that there was only one small boat there, and that Jesus had not gone aboard with his disciples, but that his disciples had gone away by themselves.
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
So, on the following day, when boats came from Tiberias near the place were they had eaten bread, after the Lord had given thanks, they got into the boats themselves,
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
when they saw that neither Jesus nor his disciples were there, and went to Capernaum to look for Jesus.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
When they found him on the other side of the sea, they said to him, "Rabbi, when did you get here?"
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jesus answered. "In solemn truth I tell you that you are looking for me, not because you saw miracles signs, but because you ate of the bread and were filled.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
"Labor not for food which perishes, but for the food that endures eternal life - that which the Son of man will give you; for on the Father - God - has set his seal." (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
"What are we to do habitually," they asked him, "that we may keep working the words of God?"
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
"This is the work of God," answered Jesus, "that you believe on him whom He has sent you."
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
The they said to him. "What sign, then, are you performing, so that we may see it and believe in you? What work are you doing?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
"Our fathers ate manna in the wilderness, as it is written, ‘He gave them bread out of heaven to eat.’"
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
"In solemn truth I tell you," said Jesus in reply, "Moses did not give you the bread out of heaven, but my Father does give you the true bread out of heaven;
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
"for the bread of God is what come down from heaven, and gives life to the world."
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
"Ah, Sir," said they, "evermore give us this bread."
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
"I myself am the bread of life," answered Jesus; "he who comes to me shall never hunger, and he that believes on me shall never thirst again.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
"But as I told you, you have seen me, and yet you do not believe.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
"Everyone whom the Father gives me will come to me; and him who comes to me I will never reject.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
"For I am come down from heaven, not to do my own will, but the will of him who sent me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
"And this is the will of him who sent me, that I should not lose one of all those whom he has given me, but should raise them up at the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
"For this is my Fathers will, that every one who beholds the Son and believes on him, shall have eternal life. and I will raise him up at the last day." (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
Then the Jews began to find fault with Jesus, because he said, "I am the bread which comes down out of heaven," and they kept asking.
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
"Is not this Jesus, the son of Joseph? Do we not know his father and mother? How is it that he now says, ‘I have come down from heaven’?"
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
"Do not find fault with me among yourselves,"
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
answered Jesus; "no one can come to me unless the Father who sent me draw him; then I will raise him up on the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
"It is written in the Prophets, "And they shall all of them be taught of God. Every one who has listened to the father and learns from him, comes to me.
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
"Not that any one has seen the Father, except the one who is from God; he has seen the Father.
"I tell you solemnly that he who believes has eternal life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
"I am the bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
"Your fathers ate the manna in the wilderness; yet they died.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
"This is the bread that comes down from heaven, that one may eat thereof and never die.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
"I myself am the living bread that has come down from heaven. Any one who eats this bread will live forever; and moreover, the bread which I will give is my flesh, given for the life of the world." (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
Then the Jews began to dispute among themselves, saying, "How can this man give us his flesh to eat?"
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
"I tell you solemnly," said Jesus, "that unless you eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, you have no life in you.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
"He who feeds upon my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise him up on the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
"For my flesh is true food, and my blood is true drink.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
"He who feeds upon my flesh abides in me and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
"Just as the living Father has sent me, and I live by the Father, so also that man who feeds on me shall live by me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
"This is the bread which came down from heaven; not such as your fathers ate and died, for he who feeds upon this bread shall live forever." (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
He spoke these words while in the synagogue, while he was teaching in Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
So many of his disciples, when they heard it, said. "This teaching is unbelievable! Who can listen to him?"
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
Jesus, conscious within himself that his disciples were finding fault with him about his teaching, said to them.
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
"Does this displease you? What then if you were to behold the Son of man ascending to where he was before?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
"The spirit is what gives life; the flesh is of no avail. The words which I have been speaking to you, are spirit and are life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
"Yet there are some of you who do not believe." For Jesus knew from the beginning who they were who did not believe, and who it was who should betray him.
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
So he added, "This is why I told you that no on can come to me unless it be given from the Father."
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
Therefore many of his disciples drew back and no longer companied with him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
So Jesus appealed to the Twelve. "You also do not wish to leave me, do you?"
Simon Peter answered. "To whom shall we go Master? You have words of eternal life; (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
"and we have learned to believe and we know that you are the holy one of God."
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
In reply Jesus said to them. "Have I not chosen you, the Twelve? And yet even of you one is an enemy."
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
Now Jesus was speaking of Judas, the son of Simon Iscariot; for Judas was to betray him, although he was one of the Twelve.
