Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After these things Jesus went away to the other side of the sea of Galilee, which is the sea of Tiberias.
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
And a great multitude followed him, because they had seen the signs which he did in the case of the sick.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
And Jesus went up into the mountain, and sat there with his disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
And the passover, the feast of the Jews, was near.
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
Then Jesus, lifting up his eyes, and seeing that a great multitude was coming to him, said to Philip: Whence shall we buy bread that these may eat?
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
But this he said to try him; for he himself knew what he was about to do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
Philip answered him: Two hundred denarii worth of bread is not enough for them, that each may take a little.
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
One of his disciples, Andrew, the brother of Simon Peter, said to him:
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
There is a lad here that has five barley loaves, and two little fishes; but what are these among so many?
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
But Jesus said: Make die men recline. Now, there was much grass in the place. So the men reclined, in number about five thousand.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
And Jesus took the loaves, and after giving thanks, distributed them to the disciples, and the disciples to those who had reclined; and in like manner of the fishes, as much as they wished.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
And when they were satisfied, he said to his disciples: Gather up the broken pieces which remain, that nothing be lost.
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
Then they gathered them up, and filled twelve baskets with the broken pieces of the five barley loaves, which remained after they had eaten.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
Then the men, after having seen the sign which Jesus did, said: This is, in truth, the prophet that was to come into the world.
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
Therefore, Jesus perceiving that they were about to come and take him by force, to make him king, withdrew into the mountain himself alone.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
And when evening had come, his disciples went down to the sea,
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
and, having entered the ship, went across the sea toward Capernaum. And it was now dark, and Jesus had not come to them.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
And the sea arose by reason of a great wind that was blowing.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
Then, having rowed about twenty-five or thirty furlongs, they saw Jesus walking on the sea, and coming near the ship; and they were afraid.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
But he said to them: It is I; be not afraid.
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they willingly received him into the ship; and immediately the ship was at the land to which they were going.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The next day, the multitude that stood on the other side of the sea, seeing that no other boat had been there but the one which his disciples had entered, and that Jesus had not entered the boat with his disciples, but that his disciples had gone away alone;
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
(but there came other boats from Tiberias near the place where they had eaten bread, after the Lord had given thanks; )
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
when, therefore, the multitude saw that neither Jesus nor his disciples were there, they also entered the ships, and came to Capernaum, seeking Jesus.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
And finding him on the opposite side of the sea, they said to him: Rabbi, when didst thou come hither?
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jesus answered them, and said: Verily, verily I say to you, You seek me, not because you saw the signs, but because you ate of the loaves, and were satisfied.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Labor not for the food that perishes, but for the food that endures to life eternal, which the Son of man will give you; for him has God the Father attested. (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
Then they said to him: What shall we do, that we may work the works of God?
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jesus answered and said to them: This is the work of God, that you believe on him whom he has sent.
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
Therefore, they said to him: What sign do you show, then, that we may see, and believe you? What work do you perform?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
Our fathers ate the manna in the wilderness; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
Then Jesus said to them: Verily, verily I say to you, Moses did not give you the bread from heaven; but my Father gives you the true bread from heaven.
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
For the bread of God is he who comes down from heaven, and gives life for the world.
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
Then they said to him: Lord, evermore give us this bread.
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
Jesus said to them: I am the bread of life; he that comes to me shall never hunger; he that believes on me shall never thirst.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But I said to you, that you have seen me, and yet you do not believe.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
All that the Father gives me, will come to me; and him that comes to me, I will by no means cast out.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
For I came down from heaven, not to do my own will, but the will of him that sent me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
And this is the will of him who sent me, that of all that he gives me, I shall lose nothing, but shall raise it up at the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
For this is the will of him that sent me, that every one who sees the Son, and believes on him, may have eternal life; and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
Then the Jews murmured at him, because he said, I am like bread that came down from heaven.
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
And they said: Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How, then, does he say, I came down from heaven?
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
Jesus answered and said to them: Murmur not among yourselves;
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
no man can come to me, unless the Father, who sent me, draw him; and I will raise him up at the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
It is written in the prophets, And they shall all be taught of God. Every one that hears from the Father, and learns, comes to me.
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
Not that any one has seen the Father, but he who is from God; he has seen the Father.
Verily, verily I say to you, He that believes on me has eternal life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your fathers ate the manna in the wilderness, and died.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
This is the bread which comes down from heaven, that any one may eat of it, and not die.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the bread that lives, which came down from heaven. If any one eat of this bread, he shall live forever. And the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world. (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
The Jews, therefore, contended among themselves, saying: How can this man give us his flesh to eat?
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
Then Jesus said to them: Verily, verily I say to you, Unless you eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, you have no life in you.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
He that eats my flesh and drinks my blood, has eternal life, and I will raise him up at the last day; (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
for my flesh is food indeed, and my blood is drink indeed.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
He that eats my flesh and drinks my blood, dwells in me, and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
As the living Father has sent me, and I live by the Father, so he that eats me, even he shall live by me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
This is the bread that came down from heaven; not as your fathers ate the manna, and died; he that eats this bread shall live forever. (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
These things he spoke in the synagogue, as he taught in Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
Therefore, many of his disciples, when they heard him, said: This is a hard saying; who can hear it?
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
But Jesus, knowing in himself that his disciples murmured at it, said to them: Does this offend you?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
Then, what if you should see the Son of man go up where he was before?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
It is the spirit that makes alive; the flesh profits nothing; the words that I speak to you are spirit and life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
But there are some among you who believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who he was that would betray him.
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
And he said: For this reason I said to you: No one can come to me unless it be given him from my Father.
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
After this, many of his disciples went back, and walked with him no more.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
Then Jesus said to the twelve: Will you also go away?
Simon Peter answered him: Lord, to whom shall we go? Thou hast the words of eternal life; (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
and we believe, and know that thou art the Christ, the Son of God.
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
Jesus answered them: Have I not chosen you twelve, and one of you is a devil?
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
He spoke of Judas Iscariot, the son of Simon; for he was about to deliver him up, being one of the twelve.
