Johannes 5
1 Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.
After these things, there was a Jewish festival, and Yeshua went up to Jerusalem.
2 Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum;
Now in Jerusalem by the sheep gate, there is a pool, which is called in Hebrew, “Bethesda”, having five porches.
3 i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp;
In these lay a great multitude of those who were sick, blind, lame, or paralysed, waiting for the moving of the water;
4 for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av.
for an angel went down at certain times into the pool and stirred up the water. Whoever stepped in first after the stirring of the water was healed of whatever disease he had.
5 No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år.
A certain man was there who had been sick for thirty-eight years.
6 Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?»
When Yeshua saw him lying there, and knew that he had been sick for a long time, he asked him, “Do you want to be made well?”
7 «Herre, » svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.»
The sick man answered him, “Sir, I have no one to put me into the pool when the water is stirred up, but while I’m coming, another steps down before me.”
8 Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!»
Yeshua said to him, “Arise, take up your mat, and walk.”
9 Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende;
Immediately, the man was made well, and took up his mat and walked. Now that day was a Sabbath.
10 difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.»
So the Judeans said to him who was cured, “It is the Sabbath. It is not lawful for you to carry the mat.”
11 Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»»
He answered them, “He who made me well said to me, ‘Take up your mat and walk.’”
12 Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»»
Then they asked him, “Who is the man who said to you, ‘Take up your mat and walk’?”
13 Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden.
But he who was healed didn’t know who it was, for Yeshua had withdrawn, a crowd being in the place.
14 Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!»
Afterward Yeshua found him in the temple and said to him, “Behold, you are made well. Sin no more, so that nothing worse happens to you.”
15 Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk.
The man went away, and told the Judeans that it was Yeshua who had made him well.
16 Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag.
For this cause the Judeans persecuted Yeshua and sought to kill him, because he did these things on the Sabbath.
17 Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.»
But Yeshua answered them, “My Father is still working, so I am working, too.”
18 Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud.
For this cause therefore the Judeans sought all the more to kill him, because he not only broke the Sabbath, but also called God his own Father, making himself equal with God.
19 So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins.
Yeshua therefore answered them, “Most certainly, I tell you, the Son can do nothing of himself, but what he sees the Father doing. For whatever things he does, these the Son also does likewise.
20 For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast.
For the Father has affection for the Son, and shows him all things that he himself does. He will show him greater works than these, that you may marvel.
21 For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil.
For as the Father raises the dead and gives them life, even so the Son also gives life to whom he desires.
22 For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen,
For the Father judges no one, but he has given all judgement to the Son,
23 so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom.
that all may honour the Son, even as they honour the Father. He who doesn’t honour the Son doesn’t honour the Father who sent him.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. (aiōnios g166)
“Most certainly I tell you, he who hears my word and believes him who sent me has eternal life, and doesn’t come into judgement, but has passed out of death into life. (aiōnios g166)
25 Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva.
Most certainly I tell you, the hour comes, and now is, when the dead will hear the Son of God’s voice; and those who hear will live.
26 For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv;
For as the Father has life in himself, even so he gave to the Son also to have life in himself.
27 og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson.
He also gave him authority to execute judgement, because he is a son of man.
28 De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst,
Don’t marvel at this, for the hour comes in which all who are in the tombs will hear his voice
29 og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom.
and will come out; those who have done good, to the resurrection of life; and those who have done evil, to the resurrection of judgement.
30 Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg.
I can of myself do nothing. As I hear, I judge; and my judgement is righteous, because I don’t seek my own will, but the will of my Father who sent me.
31 Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt.
“If I testify about myself, my witness is not valid.
32 Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant.
It is another who testifies about me. I know that the testimony which he testifies about me is true.
33 De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi.
You have sent to Yochanan, and he has testified to the truth.
34 Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast.
But the testimony which I receive is not from man. However, I say these things that you may be saved.
35 Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans.
He was the burning and shining lamp, and you were willing to rejoice for a while in his light.
36 Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg.
But the testimony which I have is greater than that of Yochanan; for the works which the Father gave me to accomplish, the very works that I do, testify about me, that the Father has sent me.
37 Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set,
The Father himself, who sent me, has testified about me. You have neither heard his voice at any time, nor seen his form.
38 og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje.
You don’t have his word living in you, because you don’t believe him whom he sent.
39 De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. (aiōnios g166)
“You search the Scriptures, because you think that in them you have eternal life; and these are they which testify about me. (aiōnios g166)
40 Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv.
Yet you will not come to me, that you may have life.
41 Eg tek ikkje mot æra av menneskje,
I don’t receive glory from men.
42 men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk.
But I know you, that you don’t have God’s love in yourselves.
43 Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot!
I have come in my Father’s name, and you don’t receive me. If another comes in his own name, you will receive him.
44 Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud?
How can you believe, who receive glory from one another, and you don’t seek the glory that comes from the only God?
45 De må’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til.
“Don’t think that I will accuse you to the Father. There is one who accuses you, even Moses, on whom you have set your hope.
46 For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um.
For if you believed Moses, you would believe me; for he wrote about me.
47 Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?»
But if you don’t believe his writings, how will you believe my words?”
