Johannes 5

1 Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.

After these things there was (the *o*) feast of the Jews, and went up (*k*) Jesus to Jerusalem.

2 Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum;

There is now in Jerusalem by the Sheep Gate a pool, which is being called in Hebrew (Bethzatha, *N(k)O*) five porches having.

3 i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp;

In these were lying a multitude (great *K*) of those ailing, blind, lame, paralyzed (waiting for of the water motion. *K*)

4 for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av.

(an angel *KO*) (for on occasion was going down among those pool and was troubling the water; the [one] who therefore first was climbing in after the disturbance of the water healthy was becoming of that whatever he was posessed disease. *K*)

5 No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år.

There was now a certain man there thirty (and *no*) eight years being in infirmity (himself. *no*)

6 Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?»

Him having seen Jesus lying, and having known that a long already time he has been, He says to him; Desire you well to become?

7 «Herre, » svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.»

Answered Him the [one] ailing; Sir, a man not I have that when may be stirred the water (he may put *N(k)O*) me into the pool; in which now am going I myself, another before me descends.

8 Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!»

Says to him Jesus; (do arise, *N(k)O*) do take up the mat of you and do walk.

9 Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende;

And immediately became well the man and he took up the mat of him and was walking; It was now Sabbath on that [very] day.

10 difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.»

Were saying therefore the Jews to the [one] healed; Sabbath it is, (and *no*) not it is lawful for you to take up the mat (of you. *NK*)

11 Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»»

(The [man] *n(o)*) (however *no*) answered them; The [One] having made me well, that One to me said; do take up the mat of you and do walk.

12 Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»»

They asked (therefore *KO*) him; Who is the man having said to you; do take up (the *ko*) (mat of you *KO*) and do walk?’

13 Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden.

The [one] now having been healed not knew who it is; for Jesus moved away a crowd being in the place.

14 Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!»

After these things finds him Jesus in the temple and said to him; Behold well you have become; no more do sin that not worse to you something may happen.

15 Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk.

Went away the man and (told *NK(o)*) to the Jews that Jesus it is the [One] having made him well.

16 Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag.

And because of this were persecuting the Jews Jesus (and were seeking him to kill *K*) because these things He was doing on [the] Sabbath.

17 Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.»

But Jesus answered them; The Father of Mine until now is working, and I myself and I myself am working.

18 Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud.

Because of this therefore [the] more were seeking Him the Jews to kill, because not only was He breaking the Sabbath, but also Father His own He was naming God equal Himself making to God.

19 So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins.

Answered therefore Jesus and (was saying *N(k)O*) to them; Amen Amen I say to you; not is able the Son to do of Himself no [thing], (only *NK(o)*) unless anything He shall see the Father doing. whatever for maybe He shall do, these things also the Son likewise does.

20 For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast.

For the Father loves the Son and all things shows to Him that He himself does, and greater than these He will show to Him works so that you yourselves may marvel.

21 For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil.

Even as for the Father raises up the dead and gives life, thus also the Son to whom He wishes gives life.

22 For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen,

Not for the Father does judge no [one], but judgment all has given to the Son,

23 so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom.

so that all may honor the Son even as they honor the Father. He who not is honoring the Son not is honoring the Father the [One] having sent Him.

24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. (aiōnios g166)

Amen Amen I say to you that the [one] the word of Mine hearing and believing in the [One] having sent Me he has life eternal and into judgment not comes, but has passed out of death into life. (aiōnios g166)

25 Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva.

Amen Amen I say to you that is coming an hour and now is when the dead (will hear *N(k)O*) the voice of the Son of God and those having heard (will live. *N(k)O*)

26 For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv;

As for the Father has life in Himself, so also to the Son He gave life to have in Himself,

27 og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson.

And authority He gave to Him (and *k*) judgment to carry out, because Son of Man He is.

28 De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst,

Not do marvel at this, for is coming an hour in which all those in the tombs (will hear *N(k)O*) the voice of Him

29 og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom.

and will come forth — those good having done to [the] resurrection of life, and those evil having done to [the] resurrection of judgment.

30 Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg.

Not am able I myself to do of Myself no [thing]; even as I hear I judge, and the judgment of Mine just is, because not I seek the will of Me but the will of the [One who] having sent Me ([the] Father. *K*)

31 Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt.

If I myself shall bear witness concerning Myself, the testimony of Mine not is true;

32 Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant.

Another it is who is bearing witness concerning Me, and I know that true is the testimony which he bears witness concerning Me.

33 De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi.

You yourselves have sent unto John and he has borne witness to the truth;

34 Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast.

I myself now not from man the testimony receive but these things I say that you yourselves may be saved.

35 Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans.

He was the lamp which is burning and shining, you yourselves now were willing to rejoice for a season in the light of him.

36 Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg.

I myself however have the testimony (greater than *N(k)O*) that of John; For the works that (has given *N(k)O*) Me the Father that I may complete them, same the works which (I myself *k*) I do, bear witness concerning Me that the Father Me has sent.

37 Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set,

And the [One] having sent Me [the] Father (Himself *N(k)O*) has borne witness concerning Me; Neither voice of Him at any time have You heard nor form of Him have you seen,

38 og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje.

And the word of Him not you have in you abiding for whom sent He, in Him you yourselves not believe.

39 De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. (aiōnios g166)

You diligently search the Scriptures, for you yourselves think in them life eternal to have; and these are they those bearing witness concerning Me, (aiōnios g166)

40 Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv.

and not you are willing to come to Me that life you may have.

41 Eg tek ikkje mot æra av menneskje,

Glory from men not I take;

42 men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk.

but I have known you that the love of God not you have in yourselves.

43 Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot!

I myself have come in the name of the Father of Mine, and not you receive Me; if another shall come in the name the own, him you will receive.

44 Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud?

How are able you yourselves to believe glory from one another receiving and the glory that [is] from the only God not you seek?

45 De må’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til.

Not do think that I myself will accuse you to the Father; There is [one] accusing you Moses in whom you yourselves have hoped.

46 For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um.

If for you were believing in Moses, you were believing then would in Me myself; concerning for Me he wrote.

47 Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?»

If now in his writings not you believe, how in My declarations will you believe?