Johannes 4
1 Då no Jesus fekk vita at farisæarane hadde høyrt han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes
Therfor as Jhesu knew, that the Farisees herden, that Jhesu makith and baptisith mo disciplis than Joon,
2 - endå det var ikkje Jesus sjølv som døypte, men læresveinarne hans -
thouy Jhesus baptiside not, but hise disciplis, he lefte Judee,
3 so tok han ut frå Judæa og for til Galilæa att.
and wente ayen in to Galilee.
4 Han laut fara gjenom Samaria,
And it bihofte hym to passe bi Samarie.
5 og kom då til ein by i Samaria som heiter Sykar og ligg tett ved den marki som Jakob gav Josef, son sin.
Therfor Jhesus cam in to a citee of Samarie, that is seid Sicar, bisidis the place, that Jacob yaf to Joseph, his sone.
6 Der var Jakobs-kjelda. Jesus var trøytt etter ferdi, og sette seg beint ned der innmed kjelda; det var ikring den sette timen.
And the welle of Jacob was there; and Jhesus was weri of the iourney, and sat thus vpon the welle. And the our was, as it were the sixte.
7 Då kjem det ei kvinna frå Samaria og vil draga upp vatn. Jesus segjer til henne: «Lat meg få drikka!»
And a womman cam fro Samarie, to drawe watir. And Jhesus seith to hir, Yyue me drynk.
8 For læresveinarne hans hadde gjenge inn til byen og skulde kjøpa mat.
And hise disciplis weren gon in to the citee, to bie mete.
9 «Korleis hev det seg, » segjer den samaritanske kvinna, «at du, som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinna, um drikka?» - for jødarne hev ikkje nokoslag samlag med samaritanarne.
Therfor thilke womman of Samarie seith to him, Hou thou, `whanne thou art a Jewe, axist of me drynk, that am a womman of Samarie? for Jewis vsiden not to dele with Samaritans.
10 Jesus svara: «Dersom du kjende Guds gåva, og visste kven han er, han som bed deg um drikka, so bad du honom, og han gav deg livande vatn.»
Jhesus answerde, and seide to hir, If thou wistist the yifte of God, and who `he is, that seith to thee, Yyue me drynk, thou perauenture woldist haue axid of hym, and he schulde haue youun to thee quyk watir.
11 «Herre, » segjer kvinna, «du hev ingen ting å draga upp med, og brunnen er djup! Kvar hev du då det livande vatnet frå?
The womman seith to him, Sire, thou hast not where ynne to drawe, and the pit is deep; wherof thanne hast thou quik watir?
12 Er då du større enn Jakob, ættfaren vår, som hev gjeve oss brunnen? han hev sjølv drukke av honom, og sønerne og feet hans med.»
Whethir thou art grettere than oure fadir Jacob, that yaf to vs the pit? and he drank therof, and hise sones, and hise beestis.
13 Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att,
Jhesus answerde, and seide to hir, Eche man that drynkith of this watir, schal thirste efte soone;
15 «Herre, » sagde kvinna, «gjev meg det vatnet, so eg ikkje vert tyrst meir, og ikkje treng koma alt hit og draga upp vatn!»
The womman seith to hym, Sire, yyue me this watir, that Y thirste not, nether come hidur to drawe.
16 Han segjer til henne: «Gakk og henta mannen din, og kom hit att!»
Jhesus seith to hir, Go, clepe thin hosebonde, and come hidir.
17 «Eg hev ingen mann, » svara kvinna. «Det er rett som du segjer, at du ikkje hev nokon mann, » sagde Jesus;
The womman answerde, and seide, Y haue noon hosebonde. Jhesus seith to hir, Thou seidist wel, That Y haue noon hosebonde;
18 «for du hev havt fem menner, og den du hev no, er ikkje din mann. No sagde du sant.»
for thou hast hadde fyue hosebondis, and he that thou hast, is not thin hosebonde. This thing thou seidist sotheli.
19 «Herre, eg ser at du er ein profet!» sagde kvinna.
The womman seith to hym, Lord, Y se, that thou art a prophete.
20 «Federne våre tilbad Gud på dette fjellet, og de segjer at det er i Jerusalem ein skal tilbeda honom.»
Oure fadris worschipiden in this hil, and ye seien, that at Jerusalem is a place, where it bihoueth to worschipe.
21 Jesus segjer til henne: «Tru meg, kvinna; det kjem ei tid då de ikkje skal tilbeda Faderen på dette fjellet og ikkje i Jerusalem heller.
Jhesus seith to hir, Womman, bileue thou to me, for the our schal come, whanne nether in this hil, nethir in Jerusalem, ye schulen worschipe the fadir.
22 De tilbed det de ikkje kjenner, me tilbed det me kjenner; for frelsa kjem frå jødarne.
Ye worschipen that ye knowen not; we worschipen that that we knowen; for helthe is of the Jewis.
23 Men det kjem ei tid, og ho hev alt kome, då dei rette tilbedarane skal tilbeda Faderen i ånd og sanning; for slike tilbedarar er det Faderen vil hava.
But the tyme is comun, and now it is, whanne trewe worschiperis schulen worschipe the fadir in spirit and treuthe; for also the fadir sekith suche, that worschipen hym.
24 Gud er ånd, og dei som tilbed honom, lyt tilbeda i ånd og sanning.»
God is a spirit, and it bihoueth hem that worschipen hym, to worschipe in spirit and treuthe.
25 Kvinna segjer til honom: «Eg veit at Messias kjem» - Messias er det same som Kristus -; «når han kjem, skal han læra oss alt.»
The womman seith to hym, Y woot that Messias is comun, that is seid Crist; therfor whanne he cometh, he schal telle vs alle thingis.
26 Jesus segjer til henne: «Det er eg - eg som talar med deg.»
Jhesus seith to hir, Y am he, that spekith with thee.
27 I det same kom læresveinarne hans. Dei undra seg yver at han tala med ei kvinna; like vel var det ingen som sagde: «Kva vil du henne?» eller: «Kvi talar du med henne?»
And anoon hise disciplis camen, and wondriden, that he spak with the womman; netheles no man seide to hym, What sekist thou, or, What spekist thou with hir?
28 So let kvinna vatskrukka si standa, og gjekk av stad til byen og sagde til folki:
Therfor the womman lefte hir watir pot, and wente in to the citee, and seide to tho men,
29 «Kom, so skal de sjå ein mann som hev sagt meg alt eg hev gjort! Skal tru han er Messias?»
Come ye, and se ye a man, that seide to me alle thingis that Y haue don; whether he be Crist?
30 Då gjekk dei ut or byen. Med dei var på vegen til honom,
And thei wenten out of the citee, and camen to hym.
31 bad læresveinarne honom: «Et, rabbi!»
In the mene while hise disciplis preieden hym, and seiden, Maistir, ete.
32 Han svara: «Eg hev ein mat som ikkje de veit um.»
But he seide to hem, Y haue mete to ete, that ye knowen not.
33 Då sagde læresveinarne seg imillom: «Tru nokon hev bore mat til honom?»
Therfor disciplis seiden togidir, Whether ony man hath brouyt him mete to ete?
34 Jesus segjer til deim: «Min mat er at eg gjer det han vil som sende meg, og fullfører hans verk.
Jhesus seith to hem, My mete is, that Y do the wille of hym that sente me, that Y perfourme the werk of hym.
35 Segjer ikkje de: «Det er endå fire månader fyrr hausten kjem?» Men høyr kva eg segjer dykk: Lyft upp augo dykkar og skoda åkrane, korleis dei alt gulnar mot hausten.
Whether ye seien not, that yit foure monethis ben, and rype corn cometh? Lo! Y seie to you, lifte vp youre iyen, and se ye the feeldis, for now thei ben white to repe.
36 Den som haustar fær løn, og samlar grøda til ævelegt liv, so dei skal få gleda seg saman både den som sår og den som haustar. (aiōnios g166)
And he that repith takith hire, and gaderith fruyt in to euerlastynge lijf; that bothe he that sowith, and he that repith, haue ioye togidere. (aiōnios g166)
37 For her høver det ordet: «Det er ein som sår og ein annan som haustar.»
In this thing is the word trewe, for anothir is that sowith, and anothir that repith.
38 Eg hev sendt dykk ut til å hausta det som de ikkje hev havt noko arbeidt med; andre hev havt arbeidet, og de hev gjenge inn i arbeidet deira.»
Y sente you to repe, that that ye `haue not trauelid; `othere men han trauelid, and ye han entrid `in to her trauels.
39 Det var mange av samaritanarne frå den byen som trudde på honom for det som kvinna hadde sagt då ho vitna: «Han hev sagt meg alt eg hev gjort!»
And of that citee many Samaritans bileueden in hym, for the word of the womman, that bare witnessyng, That he seide to me alle thingis that Y haue don.
40 Då no samaritanarne kom til honom, bad dei at han vilde vera hjå deim, og han vart verande der tvo dagar.
Therfor whanne Samaritans camen to hym, thei preieden hym to dwelle there; and he dwelte there twey daies.
41 Og mange fleire trudde for skuld ordet han tala,
And many mo bileueden for his word,
42 og dei sagde til kvinna: «No trur me’kje lenger for skuld det du hev tala; for me hev sjølve høyrt honom og veit no for visst at han er den som skal frelsa verdi.»
and seiden to the womman, That now not for thi speche we bileuen; for we han herd, and we witen, that this is verili the sauyour of the world.
43 Då dei tvo dagarne var lidne, tok han ut derifrå og for til Galilæa;
And aftir twei daies he wente out fro thennus, and wente in to Galilee.
44 for Jesus vitna sjølv at ein profet vert ikkje æra i sitt eige fedreland.
And he bar witnessyng, that a profete in his owne cuntre hath noon onour.
45 Då han no kom til Galilæa, tok galilæarane vel imot honom; dei hadde set alt det han gjorde i Jerusalem på høgtidi; for dei var sjølve komne til høgtidi.
Therfor whanne he cam in to Galilee, men of Galilee resseyueden hym, whanne thei hadden seyn alle thingis that he hadde don in Jerusalem in the feeste dai; for also thei hadden comun to the feeste dai.
46 So kom han då atter til Kana i Galilæa, der han hadde gjort vatn til vin. I Kapernaum var det ein kongsmann som hadde ein sjuk son.
Therfor he cam eftsoone in to the Cane of Galile, where he made the watir wiyn. And `a litil kyng was, whos sone was sijk at Cafarnaum.
47 Då han fekk høyra at Jesus hadde teke ut frå Judæa og var komen til Galilæa, gjekk han til honom og bad at han vilde koma ned og lækja son hans; for han låg på det siste.
Whanne this hadde herd, that Jhesu schulde come fro Judee in to Galilee, he wente to hym, and preiede hym, that he schulde come doun, and heele his sone; for he bigan to die.
48 Jesus svara: «Ser de’kje teikn og under, so trur de ikkje.»
Therfor Jhesus seide to him, But ye se tokenes and grete wondris, ye bileuen not.
49 Kongsmannen segjer til honom: «Herre, kom ned innan barnet mitt døyr!»
The litil kyng seith to hym, Lord, come doun, bifor that my sone die.
50 Jesus segjer til honom: «Gakk heim att! Son din liver.» Mannen trudde det Jesus sagde til honom og gjekk.
Jhesus seith to hym, Go, thi sone lyueth. The man bileuede to the word, that Jhesus seide to hym, and he wente.
51 Då han alt var på heimvegen, kom tenarane hans imot honom og sagde at guten hans livde.
And now whanne he cam doun, the seruauntis camen ayens hym, and telden to hym, and seiden, That his sone lyuede.
52 So spurde han deim kva tid det hadde vorte betre med honom. «I går den sjuande timen slepte sotti honom, » sagde dei.
And he axide of hem the our, in which he was amendid. And thei seiden to hym, For yistirdai in the seuenthe our the feuer lefte him.
53 Då skyna faren at det var i den same timen som Jesus hadde sagt til honom: «Son din liver, » og han trudde, både han og heile hans hus.
Therfor the fadir knewe, that thilke our it was, in which Jhesus seide to hym, Thi sone lyueth; and he bileuede, and al his hous.
54 Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han no atter kom frå Judæa til Galilæa.
Jhesus dide eft this secounde tokene, whanne he cam fro Judee in to Galilee.
