Johannes 4
1 Då no Jesus fekk vita at farisæarane hadde høyrt han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes
Now as soon as the Master was aware that the Pharisees had heard it said, "Jesus is gaining and baptizing more disciples than John"--
2 - endå det var ikkje Jesus sjølv som døypte, men læresveinarne hans -
though Jesus Himself did not baptize them, but His disciples did--
3 so tok han ut frå Judæa og for til Galilæa att.
He left Judaea and returned to Galilee.
4 Han laut fara gjenom Samaria,
His road lay through Samaria,
5 og kom då til ein by i Samaria som heiter Sykar og ligg tett ved den marki som Jakob gav Josef, son sin.
and so He came to Sychar, a town in Samaria near the piece of land that Jacob gave to his son Joseph.
6 Der var Jakobs-kjelda. Jesus var trøytt etter ferdi, og sette seg beint ned der innmed kjelda; det var ikring den sette timen.
Jacob's Well was there: and accordingly Jesus, tired out with His journey, sat down by the well to rest. It was about six o'clock in the evening.
7 Då kjem det ei kvinna frå Samaria og vil draga upp vatn. Jesus segjer til henne: «Lat meg få drikka!»
Presently there came a woman of Samaria to draw water. Jesus asked her to give Him some water;
8 For læresveinarne hans hadde gjenge inn til byen og skulde kjøpa mat.
for His disciples were gone to the town to buy provisions.
9 «Korleis hev det seg, » segjer den samaritanske kvinna, «at du, som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinna, um drikka?» - for jødarne hev ikkje nokoslag samlag med samaritanarne.
"How is it," replied the woman, "that a Jew like you asks me, who am a woman and a Samaritan, for water?" (For Jews have no dealings with Samaritans.)
10 Jesus svara: «Dersom du kjende Guds gåva, og visste kven han er, han som bed deg um drikka, so bad du honom, og han gav deg livande vatn.»
"If you had known God's free gift," replied Jesus, "and who it is that said to you, 'Give me some water,' you would have asked Him, and He would have given you living water."
11 «Herre, » segjer kvinna, «du hev ingen ting å draga upp med, og brunnen er djup! Kvar hev du då det livande vatnet frå?
"Sir," she said, "you have nothing to draw with, and the well is deep; so where can you get the living water from?
12 Er då du større enn Jakob, ættfaren vår, som hev gjeve oss brunnen? han hev sjølv drukke av honom, og sønerne og feet hans med.»
Are you greater than our forefather Jacob, who gave us the well, and himself drank from it, as did also his sons and his cattle?"
13 Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att,
"Every one," replied Jesus, "who drinks any of this water will be thirsty again;
15 «Herre, » sagde kvinna, «gjev meg det vatnet, so eg ikkje vert tyrst meir, og ikkje treng koma alt hit og draga upp vatn!»
"Sir," said the woman, "give me that water, that I may never be thirsty, nor continually come all the way here to draw from the well."
16 Han segjer til henne: «Gakk og henta mannen din, og kom hit att!»
"Go and call your husband," said Jesus; "and come back."
17 «Eg hev ingen mann, » svara kvinna. «Det er rett som du segjer, at du ikkje hev nokon mann, » sagde Jesus;
"I have no husband," she replied. "You rightly say that you have no husband," said Jesus;
18 «for du hev havt fem menner, og den du hev no, er ikkje din mann. No sagde du sant.»
"for you have had five husbands, and the man you have at present is not your husband. You have spoken the truth in saying that."
19 «Herre, eg ser at du er ein profet!» sagde kvinna.
"Sir," replied the woman, "I see that you are a Prophet.
20 «Federne våre tilbad Gud på dette fjellet, og de segjer at det er i Jerusalem ein skal tilbeda honom.»
Our forefathers worshipped on this mountain, but you Jews say that the place where people must worship is in Jerusalem."
21 Jesus segjer til henne: «Tru meg, kvinna; det kjem ei tid då de ikkje skal tilbeda Faderen på dette fjellet og ikkje i Jerusalem heller.
"Believe me," said Jesus, "the time is coming when you will worship the Father neither on this mountain nor in Jerusalem.
22 De tilbed det de ikkje kjenner, me tilbed det me kjenner; for frelsa kjem frå jødarne.
You worship One of whom you know nothing. We worship One whom we know; for salvation comes from the Jews.
23 Men det kjem ei tid, og ho hev alt kome, då dei rette tilbedarane skal tilbeda Faderen i ånd og sanning; for slike tilbedarar er det Faderen vil hava.
But a time is coming--nay, has already come--when the true worshippers will worship the Father with true spiritual worship; for indeed the Father desires such worshippers.
24 Gud er ånd, og dei som tilbed honom, lyt tilbeda i ånd og sanning.»
God is Spirit; and those who worship Him must bring Him true spiritual worship."
25 Kvinna segjer til honom: «Eg veit at Messias kjem» - Messias er det same som Kristus -; «når han kjem, skal han læra oss alt.»
"I know," replied the woman, "that Messiah is coming--'the Christ,' as He is called. When He has come, He will tell us everything."
26 Jesus segjer til henne: «Det er eg - eg som talar med deg.»
"I am He," said Jesus--"I who am now talking to you."
27 I det same kom læresveinarne hans. Dei undra seg yver at han tala med ei kvinna; like vel var det ingen som sagde: «Kva vil du henne?» eller: «Kvi talar du med henne?»
Just then His disciples came, and were surprised to find Him talking with a woman. Yet not one of them asked Him, "What is your wish?" or "Why are you talking with her?"
28 So let kvinna vatskrukka si standa, og gjekk av stad til byen og sagde til folki:
The woman however, leaving her pitcher, went away to the town, and called the people.
29 «Kom, so skal de sjå ein mann som hev sagt meg alt eg hev gjort! Skal tru han er Messias?»
"Come," she said, "and see a man who has told me everything I have ever done. Can this be the Christ, do you think?"
30 Då gjekk dei ut or byen. Med dei var på vegen til honom,
They left the town and set out to go to Him.
31 bad læresveinarne honom: «Et, rabbi!»
Meanwhile the disciples were urging Jesus. "Rabbi," they said, "eat something."
32 Han svara: «Eg hev ein mat som ikkje de veit um.»
"I have food to eat," He replied, "of which you do not know."
33 Då sagde læresveinarne seg imillom: «Tru nokon hev bore mat til honom?»
So the disciples began questioning one another. "Can it be," they said, "that some one has brought Him something to eat?"
34 Jesus segjer til deim: «Min mat er at eg gjer det han vil som sende meg, og fullfører hans verk.
"My food," said Jesus, "is to be obedient to Him who sent me, and fully to accomplish His work.
35 Segjer ikkje de: «Det er endå fire månader fyrr hausten kjem?» Men høyr kva eg segjer dykk: Lyft upp augo dykkar og skoda åkrane, korleis dei alt gulnar mot hausten.
Do you not say, 'It wants four months yet to the harvest'? But look round, I tell you, and observe these plains-- they are already ripe for the sickle.
36 Den som haustar fær løn, og samlar grøda til ævelegt liv, so dei skal få gleda seg saman både den som sår og den som haustar. (aiōnios g166)
The reaper gets pay and gathers in a crop in preparation for the Life of the Ages, that so the sower and the reapers may rejoice together. (aiōnios g166)
37 For her høver det ordet: «Det er ein som sår og ein annan som haustar.»
For it is in this that you see the real meaning of the saying, 'The sower is one person, and the reaper is another.'
38 Eg hev sendt dykk ut til å hausta det som de ikkje hev havt noko arbeidt med; andre hev havt arbeidet, og de hev gjenge inn i arbeidet deira.»
I sent you to reap a harvest which is not the result of your own labours. Others have laboured, and you are getting benefit from their labours."
39 Det var mange av samaritanarne frå den byen som trudde på honom for det som kvinna hadde sagt då ho vitna: «Han hev sagt meg alt eg hev gjort!»
Of the Samaritan population of that town a good many believed in Him because of the woman's statement when she declared, "He has told me all that I have ever done."
40 Då no samaritanarne kom til honom, bad dei at han vilde vera hjå deim, og han vart verande der tvo dagar.
When however the Samaritans came to Him, they asked Him on all sides to stay with them; and He stayed there two days.
41 Og mange fleire trudde for skuld ordet han tala,
Then a far larger number of people believed because of His own words,
42 og dei sagde til kvinna: «No trur me’kje lenger for skuld det du hev tala; for me hev sjølve høyrt honom og veit no for visst at han er den som skal frelsa verdi.»
and they said to the woman, "We no longer believe in Him simply because of your statements; for we have now heard for ourselves, and we know that this man really is the Saviour of the world."
43 Då dei tvo dagarne var lidne, tok han ut derifrå og for til Galilæa;
After the two days He departed, and went into Galilee;
44 for Jesus vitna sjølv at ein profet vert ikkje æra i sitt eige fedreland.
though Jesus Himself declared that a Prophet has no honour in his own country.
45 Då han no kom til Galilæa, tok galilæarane vel imot honom; dei hadde set alt det han gjorde i Jerusalem på høgtidi; for dei var sjølve komne til høgtidi.
When however He reached Galilee, the Galilaeans welcomed Him eagerly, having been eye-witnesses of all that He had done in Jerusalem at the Festival; for they also had been to the Festival.
46 So kom han då atter til Kana i Galilæa, der han hadde gjort vatn til vin. I Kapernaum var det ein kongsmann som hadde ein sjuk son.
So He came once more to Cana in Galilee, where He had made the water into wine. Now there was a certain officer of the King's court whose son was ill at Capernaum.
47 Då han fekk høyra at Jesus hadde teke ut frå Judæa og var komen til Galilæa, gjekk han til honom og bad at han vilde koma ned og lækja son hans; for han låg på det siste.
Having heard that Jesus had come from Judaea to Galilee, he came to Him and begged Him to go down and cure his son; for he was at the point of death.
48 Jesus svara: «Ser de’kje teikn og under, so trur de ikkje.»
"Unless you and others see miracles and marvels," said Jesus, "nothing will induce you to believe."
49 Kongsmannen segjer til honom: «Herre, kom ned innan barnet mitt døyr!»
"Sir," pleaded the officer, "come down before my child dies."
50 Jesus segjer til honom: «Gakk heim att! Son din liver.» Mannen trudde det Jesus sagde til honom og gjekk.
"You may return home," replied Jesus; "your son has recovered." He believed the words of Jesus, and started back home;
51 Då han alt var på heimvegen, kom tenarane hans imot honom og sagde at guten hans livde.
and he was already on his way down when his servants met him and told him that his son was alive and well.
52 So spurde han deim kva tid det hadde vorte betre med honom. «I går den sjuande timen slepte sotti honom, » sagde dei.
So he inquired of them at what hour he had shown improvement. "Yesterday, about seven o'clock," they replied, "the fever left him."
53 Då skyna faren at det var i den same timen som Jesus hadde sagt til honom: «Son din liver, » og han trudde, både han og heile hans hus.
Then the father recollected that that was the time at which Jesus had said to him, "Your son has recovered," and he and his whole household became believers.
54 Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han no atter kom frå Judæa til Galilæa.
This is the second miracle that Jesus performed, after coming from Judaea into Galilee.
