< Johannes 3 >

1 Det var ein mann av farisæarflokken som heitte Nikodemus, ein av rådsherrarne åt jødarne.
Vaba mutu wumosi mu Bafalisi dizina diandi Nikodemi, wuba pfumu yimosi yi Bayuda.
2 Han kom ein gong til Jesus um natti og sagde: «Rabbi, me veit at du er ein lærar som er komen frå Gud; for ingen kann gjera desse teikni som du gjer, utan Gud er med honom.»
Niandi wuyiza bata Yesu va builu ayi wunkamba: —Labi, tuzebi kueto ti ngeyo widi nlongi wuba kuidi Nzambi bila kuisi ko mutu wulenda vanga bikumu biobi wulembo vangi enati Nzambi kasi yandi va kimosi ko.
3 Jesus svara: «Det segjer eg deg for sant og visst: Ingen kann sjå Guds rike utan han vert fødd på nytt.»
Yesu wumvutudila: —Bukiedika ndikukamba, enati mutu kakadi butuka mbutuka yimonabuna kalendi ko mona kipfumu ki Nzambi!
4 Nikodemus segjer til honom: «Korleis kann ein som er gamall verta fødd? han kann då vel ikkje koma inn i livet åt mor si andre gongen, og fødast til verdi!»
Nikodemi wuyuvula: —Buna buevi mutu kalenda butukila mu thangu keka nunu e? Wulenda buela vutuka diaka mu vumu ki ngudi andi ayi butuka e?
5 Jesus svara: «Det segjer eg deg for sant og visst: Utan ein vert fødd av vatn og ånd, kann han ikkje koma inn i Guds rike.
Yesu wumvutudila: —Bukiedika ndikukamba, enati mutu kakadi butuka mu nlangu ayi mu Pheve, kalendi ko kota mu Kipfumu ki Nzambi.
6 Det som er født av kjøtet, er kjøt, og det som er født av åndi, er ånd.
Kioso kibutuka mu kinsuni kidi kinsuni. Vayi kioso kibutuka mu Pheve kidi kipheve.
7 Undrast ikkje på at eg sagde med deg: De lyt fødast på nytt!
Bika kuaku simina bu ndikembi ti lufueti butuka mbutuka yimona.
8 Vinden blæs kvar han vil, og du høyrer han tyt, men du veit ikkje kvar han kjem ifrå eller kvar han fer av. So er det med kvar som er fødd av åndi».
Phemo yimvevumukanga koso ku yitidi ayi ngeyo weti wanga biyoko, vayi wukadi zaba kuevi wubedi ayi kuevi wulembo yendi. Buawu bobo buididi kuidi woso mutu wubutuka mu Pheve.
9 «Korleis kann det ganga til?» spurde Nikodemus.
Nikodemi wunyuvula: —Buevi mambu momo malenda vangiminina e?
10 «Du er Israels lærar, og veit ikkje det!» svara Jesus.
Yesu wumvutudila: —Ngeyo widi nlongi wu Iseli vayi wukadi zaba mambu mama e?
11 «Det segjer eg deg for visst og sant: Me talar um det me veit, og vitnar um det me hev set, men de tek ikkje imot vitnemålet vårt!
Bukiedika ndikukamba: beto tuntubanga mambu tuzebi; tunteliminanga kimbangi mu mambu tumona, vayi beno lutambudilanga ko kimbangi kieto.
12 Når eg hev tala til dykk um det som høyrer jordi til, og de ikkje trur, korleis skal de då tru når eg talar til dykk um det som høyrer himmelen til?
Enati ndiluyolukidi mambu ma ntoto vayi lukadi wilukila buna buevilulenda wilukila enati ndiluyolukidi mambu ma Diyilu e?
13 Og ingen hev stige upp til himmelen utan han som steig ned frå himmelen, Menneskjesonen, som var i himmelen.
Kuisi ko mutu wukuma ku Diyilu, botula kaka Mutu wukulumuka va ntoto bu kaba ku Diyilu: Muana mutu niandi kaka wukuma ku diyilu.
14 Og liksom Moses lyfte upp ormen i øydemarki, soleis lyt Menneskjesonen lyftast upp,
Boso bu nangikina Moyize nioka mu dikanga, buawu bobo mamvandi Muana Mutu kela nangukulu.
15 so kvar den som trur, skal hava æveleg liv i honom. (aiōnios g166)
Mu diambu di woso mutu wunkunwilukila kabaka luzingu lukalumani. (aiōnios g166)
16 For so elska Gud verdi at han gav Son sin, den einborne, so kvar den som trur på honom, ikkje skal verta fortapt, men hava ævelegt liv. (aiōnios g166)
Bila Nzambi wuzodila ngolo batu va nza, diawu kavanina Muanꞌandi wumosi kaka muingi woso mutu wukunwilukila kabika bungana vayi kabaka luzingu lukalumani. (aiōnios g166)
17 For Gud sende ikkje Son sin til verdi so han skulde døma verdi, men so verdi skulde verta frelst ved honom.
Bila Nzambi kasia fidisa ko Muanꞌandi va nza mu diambu di sambisa ntoto vayi muingi nza yivuka mu niandi.
18 Den som trur på honom, vert ikkje dømd; den som ikkje trur, er alt dømd, for di han ikkje hev trutt på namnet åt Guds einborne Son.
Woso wukunwilukila kalendi sambusu ko vayi woso wunkambu wilukila wukisambusulu bila niandi mengi wilukila Muana wumosi kaka wu Nzambi.
19 Og dette er domen: Ljoset hev kome til verdi, og menneski lika myrkret betre enn ljoset, for gjerningarne deira var vonde.
Nzengolo nkanu yawu yayi: kiezila kiyiza va nza vayi batu baluta kuawu zola tombi viokila kiezila bila mavanga mawu maba mambimbi.
20 For kvar den som driv på med det som låkt er, hatar ljoset, og kjem ikkje til ljoset; for han vil ikkje at gjerningarne hans skal koma upp i dagen, slike dei er.
Bila woso mutu wumvanganga mambu mambimbi kazolanga ko kiezila ayi kalendi kuiza kuidi kiezila ko tala mavanga mandi mambimbi medi monika.
21 Men den som gjer etter sanningi, kjem til ljoset, so gjerningarne hans kann verta synberre; for dei er gjorde i Gud.»
Vayi woso mutu wunsadilanga kiedika, wunkuizanga ku kiezila mu diambudi mavanga mandi mamonika ti malembo vangimina mu Nzambi.
22 Sidan kom Jesus og læresveinarne hans til Juda-bygderne, og der var han ei tid med deim, og døypte.
Momo bu mavioka, Yesu ayi minlonguki miandi, bayenda vuanda ndambu bilumbu mu Yuda. Kuna kaba botikilanga.
23 Johannes døypte og då; det var i Ænon, tett med Salim, han døypte; for det var mykje vatn der; og folk kom dit og let seg døypa.
Yowani mamvandi buna wulembo botikila ku Enoni yifikimini ayi Salimi bila nlangu wuwombo wuba kuna; batu bayiza ayi babotoko.
24 Den tid var Johannes endå ikkje sett i fengsel.
Bila buna Yowani kakotosolo ko mu nloko.
25 So vart det eit ordskifte millom læresveinarne åt Johannes og ein Juda-mann um reinsingi.
Ziphaka zibua va khatitsika minlonguki mi Yowani ayi nyuda wumosi, mu diambu di vedila.
26 Og dei kom til Johannes og sagde: «Rabbi, han som var i hop med deg på hi sida åt Jordan, han som du hev vitna for, han døyper, og alle kjem til honom.»
Buna bayenda kuidi Yowani ayi bankamba: —Labi, mutu wowo bedingi yaku kuna disimu di Yolidani, wowo teliminingi kimbangi, tala niandi mamvandi wulembo botika ayi batu boso balembo yendi kuidi niandi.
27 Johannes svara: «Eit menneskje kann ikkje få noko, utan det er gjeve honom frå himmelen.
Yowani wuba vutudila: —Mutu kalendi tambula kima ko enati kasi kukitambula ko bu kiba ku diyilu.
28 De er sjølve vitni mine at eg sagde: «Eg er ikkje Messias, » men: «Eg er send fyre honom.»
Beno veka lulembo thelimina kimbangi bu ndituba ti: minu ndisiꞌama Klisto ko vayi minu ndifidusu ku ntualꞌandi.
29 Det er brudgomen som hev bruri; men belesveinen, som stend innmed og lyder på brudgomen, gleder seg hjarteleg når han høyrer målet hans. Slik gleda hev eg no fenge, og det i fullt mål.
Nketo wukuelo vuiwulu kuidi bakala dinkuedidi. Vayi nkundi wu bakalakuedidi wuntelamanga va ndambu ayi wunkunwanga weti monanga khini mu wanga mbembo yi bakala dikuedidi. Khini yoyo yidi mu minu, yidukidi.
30 Han lyt veksa, eg lyt minka.
Bufueni niandi kaluta zangama vayi minu ndikuluka.
31 Den som kjem ovantil, er yver alle; den som er frå jordi, er av jordi, og det han talar, er av jordi. Den som kjem frå himmelen, er yver alle;
Mutu wowo wuba ku Diyilu lutidi batu boso. Vayi mutu wowo wutotukila va ntoto, widi muisi ntoto; ayi wuntubanga banga muisi ntoto. Mutu wowo wuba ku Diyilu lutidi batu boso.
32 det han hev set og høyrt, det vitnar han um, men ingen tek imot vitnemålet hans.
Niandi wunteliminanga kimbangi mu mambu momo kamona ayi momo kawa vayi kadi mutu kakadi wilukila kimbangi kiandi.
33 Den som hev teke imot hans vitnemål, hev stadfest at Gud er sannordig.
Woso mutu wukikinina kimbangi kiandi, buna wunwilukila ti Nzambi wid wukiedika.
34 For den som Gud sende, talar Guds ord; for Gud gjev honom Anden umælt.
Bila mutu wowo Nzambi katuma, weta tuba mambu ma Nzambi bila Nzambi wumvananga Pheve mu kambu teza.
35 Faderen elskar Sonen, og hev gjeve alt i hans hender.
Dise dinzolanga Muana ayi wutula bima bioso mu mioko miandi.
36 Den som trur på Sonen, hev æveleg liv; men den som ikkje lyder Sonen, fær ikkje sjå livet, men Guds vreide vert verande yver honom». (aiōnios g166)
Woso mutu wunwilukilanga Muana beki luzingu lukalumani vayi wosowunkambu wilukila Muana kalendi baka ko luzingu lukalumani. Vayi nganziyi Nzambi yidi va niandi. (aiōnios g166)

< Johannes 3 >