Johannes 21
1 Sidan openberra Jesus seg endå ein gong for læresveinarne ved Tiberiassjøen. Med det gjekk det soleis til:
After these things Jesus shewed Himself again to the disciples near the sea of Tiberias; and He shewed Himself thus.
2 Simon Peter og Tomas - han som me kallar Didymus - og Natanael - han frå Kana i Galilæa - og Sebedæus-sønerne og tvo andre av læresveinarne var der i hop.
Simon Peter and Thomas called Didymus, and Nathanael of Cana in Galilee, and the sons of Zebedee, and two others of his disciples were together:
3 Då segjer Simon Peter til deim: «Eg gjeng’stad å fiska.» «Me vil og med, » segjer dei. So tok dei ut og steig i båten; men den natti fekk dei’kje noko.
and Simon Peter saith unto them, I will go a fishing, and they say to him, We will also go with thee. So they went out, and forthwith entered into a ship: and that night they caught nothing.
4 I det bilet det tok til å dagast, stod Jesus med ein gong på strandi; men læresveinarne visste ikkje at det var han.
But when it was morning, Jesus stood on the shore: though the disciples knew not that it was Jesus.
5 Jesus segjer til deim: «De hev vel ikkje noko å eta, born?» «Nei, » svara dei.
Then Jesus saith unto them, Young men, have ye any thing to eat?
6 «Kasta garnet på høgre sida av båten, so fær de fisk, » sagde han. Dei so gjorde, og då var dei ikkje god til å draga garnet, so mykje fisk var der i det.
They answered Him, No. And He said unto them, Cast the net on the right side of the ship, and ye will find some. So they cast it, and they were not able to draw it up by reason of the multitude of fishes.
7 Då segjer den læresveinen som Jesus elska, til Peter: «Det er Herren!» Med det same Simon Peter fekk høyra at det var Herren, tok han kjolen sin på seg - for han hadde lagt honom av - og kasta seg i sjøen.
Whereupon that disciple whom Jesus loved, saith to Peter, "It is the Lord." Then Simon Peter perceiving that it was the Lord, girded on his coat, (for he was stript, ) and threw himself into the sea;
8 Og dei andre læresveinarne kom med båten, og slæpte garnet med fiskarne etter seg; for dei var ikkje langt ifrå land, berre tvo hundrad alner på lag.
and the other disciples came in the boat dragging the net of fishes; for they were not far from the land, but about two hundred cubits.
9 Då dei steig i land, ser dei ein glohaug som ligg der med fisk på og brød.
And as soon as they were come to land, they saw a fire laid, and fish upon it, and bread.
10 «Kom hit med noko av den fisken de fekk!» segjer Jesus.
And Jesus saith unto them, Bring some of the fish, which ye have now caught.
11 Då steig Simon Peter ut i båten og drog garnet på land; det var fullt av store fiskar, hundrad og tri og femti; men endå det var so mange, gjekk ikkje garnet sund.
Then Simon Peter went aboard, and drew the net to land, full of large fishes, an hundred fifty-three: and though there were so many, the net was not broken.
12 «Kom hit og få dykk ein morgonbite!» segjer Jesus. Ingen av læresveinarne våga å spyrja honom: «Kven er du?» dei visste at det var Herren.
Jesus saith unto them, Come, and dine. And none of the disciples presumed to ask Him, Who art thou? knowing that it was the Lord.
13 Då kom Jesus, og tok brødet og gav deim, og like eins fisken.
Jesus therefore cometh and taketh bread, and giveth it to them, and fish likewise.
14 Dette var no tridje gongen Jesus openberra seg for læresveinarne etter at han hadde stade upp frå dei daude.
This was the third time that Jesus shewed Himself to a number of his disciples, after He was risen from the dead.
15 Som dei no hadde ete morgonverden, segjer Jesus til Simon Peter: «Simon Johannesson, elskar du meg meir enn desse?» «Ja, Herre, » svarar han; «du veit at eg held av deg.» «Fød lambi mine!» segjer Jesus.
Now when they had dined, Jesus saith to Simon Peter, Simon son of Jonas, dost thou love me more than these? He saith unto Him, Yes, Lord, Thou knowest that I love Thee. He saith unto him, Feed my lambs.
16 So segjer han til honom att, andre gongen: «Simon Johannesson, elskar du meg?» Han svarar: «Ja, Herre, du veit eg held av deg.» «Gjæt sauerne mine» segjer Jesus.
He saith to him again the second time, Simon son of Jonas, dost thou love me? He saith unto Him, Yes, Lord, Thou knowest that I love Thee.
17 So segjer han til honom tridje gongen: «Simon Johannesson, held du av meg?» Peter tykte det leidt at han spurde honom tridje gongen: «Held du av meg?» Han svara: «Herre, du veit alt, du veit at eg held av deg.» Jesus segjer til han: «Fød sauerne mine!»
He saith unto him, Feed my sheep. He saith unto him the third time, Simon son of Jonas, dost thou love me? Peter was grieved, that He said to him the third time, Dost thou love me? And he said unto Him, Lord, Thou knowest all things, Thou knowest that I love Thee. Jesus saith unto him, Feed my sheep.
18 «Det segjer eg deg for visst og sant: Då du var yngre, batt du sjølv livgjordi um deg og gjekk dit du vilde; men når du vert gamall, skal du retta ut henderne dine, og ein annan skal binda livgjordi um deg og føra deg dit du ikkje vil.»
Verily, verily I say unto thee, When thou wast younger, thou girdedst thyself, and walkedst about where thou wouldest: but when thou art old, thou shalt stretch out thine hands, and another shall gird thee, and carry thee where thou wouldest not.
19 Det sagde han for å vitra um kvaslags daude han skulde koma til å æra Gud med. Då han hadde sagt det, segjer han til honom: «Fylg meg!»
This He said, signifying by what death he should glorify God. And when He had said this, He saith unto him, Follow me.
20 Då Peter snudde seg, ser han at den læresveinen som Jesus elska, fylgde med, han som hadde sete tett innmed honom då dei heldt nattverd, og spurt: «Herre, kven er den som svik deg?»
And Peter turning about seeth the disciple whom Jesus loved, (and who leaned on his breast at supper, and said, Lord, who is he that will betray Thee?) following them;
21 Då Peter såg honom, segjer han til Jesus: «Herre, korleis skal det so ganga honom?»
and upon seeing him, Peter saith to Jesus, Lord, what shall this man do?
22 Jesus svarar: «Um eg vil at han skal liva til eg kjem, kva hev so du med det? Fylg du meg!»
Jesus saith unto him, If I will that he stay till I come, what is it to thee? Follow thou me.
23 Soleis kom det ordet ut bland brørne: «Den læresveinen døyr ikkje.» Men Jesus sagde ikkje til honom at han ikkje skulde døy; det han sagde var: «Um eg vil at han skal liva til eg kjem, kva hev so du med det?»
This rumor therefore was spread among the brethren, that that disciple should not die: though Jesus did not say that he should not die, but---if I will that he stay till I come, what is that to thee?
24 Det er den læresveinen som vitnar um desse ting og hev skrive dette, og me veit at vitnemålet hans er sant.
This is the disciple that testifieth of these things, and that writeth them: and we know that his testimony is true.
25 Det er endå mykje anna som Jesus hev gjort. Skulde det skrivast upp, kvar ting for seg, trur eg ikkje heile verdi vilde røma dei bøkerne som då laut skrivast.
There are also many other things that Jesus did, which if they were to be described particularly, I suppose that the whole world could not contain the books that would be written concerning them. Amen.
