Johannes 21
1 Sidan openberra Jesus seg endå ein gong for læresveinarne ved Tiberiassjøen. Med det gjekk det soleis til:
After these things, Jesus showed Himself to the disciples again, at the Sea of Tiberias. He showed Himself in the following way.
2 Simon Peter og Tomas - han som me kallar Didymus - og Natanael - han frå Kana i Galilæa - og Sebedæus-sønerne og tvo andre av læresveinarne var der i hop.
Simon Peter, Thomas called the Twin, Nathanael of Cana in Galilee, the sons of Zebedee, and two others of His disciples were together.
3 Då segjer Simon Peter til deim: «Eg gjeng’stad å fiska.» «Me vil og med, » segjer dei. So tok dei ut og steig i båten; men den natti fekk dei’kje noko.
Simon Peter told them, “I’m going fishing.” They said to him, “We’ll go with you, too.” They went out immediately and got into the boat, and that night they caught nothing.
4 I det bilet det tok til å dagast, stod Jesus med ein gong på strandi; men læresveinarne visste ikkje at det var han.
Now when the morning had come, Jesus stood on the shore, but the disciples didn’t know that it was Jesus.
5 Jesus segjer til deim: «De hev vel ikkje noko å eta, born?» «Nei, » svara dei.
Therefore Jesus asked them, “Children, you don’t have any fish, do you?” “No,” they answered Him.
6 «Kasta garnet på høgre sida av båten, so fær de fisk, » sagde han. Dei so gjorde, og då var dei ikkje god til å draga garnet, so mykje fisk var der i det.
He told them, “Cast the net on the right-hand side of the boat, and you’ll find some.” So, they cast the net, and then they were unable to haul it in because of the great number of fish.
7 Då segjer den læresveinen som Jesus elska, til Peter: «Det er Herren!» Med det same Simon Peter fekk høyra at det var Herren, tok han kjolen sin på seg - for han hadde lagt honom av - og kasta seg i sjøen.
Therefore that disciple who Jesus sincerely loved told Peter, “It’s the Lord!” So when Simon Peter heard that it was the Lord, he put his outer garment on (for he had taken it off), and threw himself into the sea.
8 Og dei andre læresveinarne kom med båten, og slæpte garnet med fiskarne etter seg; for dei var ikkje langt ifrå land, berre tvo hundrad alner på lag.
The other disciples came in the little boat, for they weren’t far from land, but about two hundred cubits away, dragging the net full of fish.
9 Då dei steig i land, ser dei ein glohaug som ligg der med fisk på og brød.
So when they came ashore, they saw a charcoal fire already burning, with fish and bread placed on it.
10 «Kom hit med noko av den fisken de fekk!» segjer Jesus.
Jesus told them, “Bring some of the fish that you just caught.”
11 Då steig Simon Peter ut i båten og drog garnet på land; det var fullt av store fiskar, hundrad og tri og femti; men endå det var so mange, gjekk ikkje garnet sund.
Simon Peter went up and dragged the net to land, full of one hundred fifty-three large fish. Although there were so many, the net wasn’t torn.
12 «Kom hit og få dykk ein morgonbite!» segjer Jesus. Ingen av læresveinarne våga å spyrja honom: «Kven er du?» dei visste at det var Herren.
Jesus said to them, “Come and eat breakfast.” Yet none of the disciples dared ask Him, “Who are You?” They knew that it was the Lord.
13 Då kom Jesus, og tok brødet og gav deim, og like eins fisken.
Jesus then came and took the bread and gave it to them, and likewise the fish.
14 Dette var no tridje gongen Jesus openberra seg for læresveinarne etter at han hadde stade upp frå dei daude.
This is now the third time that Jesus showed Himself to His disciples after He was raised from the dead.
15 Som dei no hadde ete morgonverden, segjer Jesus til Simon Peter: «Simon Johannesson, elskar du meg meir enn desse?» «Ja, Herre, » svarar han; «du veit at eg held av deg.» «Fød lambi mine!» segjer Jesus.
When they had eaten breakfast, Jesus asked Simon Peter, “Simon, son of Jonah, do you sincerely love me more than these?” He answered, “Yes, Lord. You know that I love You.” “Feed my lambs,” Jesus replied.
16 So segjer han til honom att, andre gongen: «Simon Johannesson, elskar du meg?» Han svarar: «Ja, Herre, du veit eg held av deg.» «Gjæt sauerne mine» segjer Jesus.
He asked him a second time, “Simon, son of Jonah, do you sincerely love me?” He answered, “Yes, Lord. You know that I love You.” “Shepherd my sheep,” He replied.
17 So segjer han til honom tridje gongen: «Simon Johannesson, held du av meg?» Peter tykte det leidt at han spurde honom tridje gongen: «Held du av meg?» Han svara: «Herre, du veit alt, du veit at eg held av deg.» Jesus segjer til han: «Fød sauerne mine!»
He asked the third time, “Simon, son of Jonah, do you love me?” Peter was grieved because He asked him the third time, “Do you love me?” He answered, “Lord, You know everything. You know that I love You.” “Feed My sheep,” Jesus replied.
18 «Det segjer eg deg for visst og sant: Då du var yngre, batt du sjølv livgjordi um deg og gjekk dit du vilde; men når du vert gamall, skal du retta ut henderne dine, og ein annan skal binda livgjordi um deg og føra deg dit du ikkje vil.»
“Most assuredly, I tell you, when you were younger, you dressed yourself and walked where you wanted to; but when you are old, you will stretch out your hands, and another will dress you and carry you where you don’t want to go.”
19 Det sagde han for å vitra um kvaslags daude han skulde koma til å æra Gud med. Då han hadde sagt det, segjer han til honom: «Fylg meg!»
He said this to indicate what kind of death he would glorify God with. When He had said this, He told Peter, “Follow me!”
20 Då Peter snudde seg, ser han at den læresveinen som Jesus elska, fylgde med, han som hadde sete tett innmed honom då dei heldt nattverd, og spurt: «Herre, kven er den som svik deg?»
Then Peter, turning around, saw a disciple following. This was the disciple who Jesus sincerely loved, the one who had also leaned on Jesus’ breast at the supper and asked, “Lord, who is going to betray You?”
21 Då Peter såg honom, segjer han til Jesus: «Herre, korleis skal det so ganga honom?»
Peter therefore, seeing him, asked Jesus, “Lord, what about this man?”
22 Jesus svarar: «Um eg vil at han skal liva til eg kjem, kva hev so du med det? Fylg du meg!»
Jesus answered, “If I want him to remain until I come, what is that to you? You follow me!”
23 Soleis kom det ordet ut bland brørne: «Den læresveinen døyr ikkje.» Men Jesus sagde ikkje til honom at han ikkje skulde døy; det han sagde var: «Um eg vil at han skal liva til eg kjem, kva hev so du med det?»
Because of this answer, the rumor spread among the brothers that this disciple wouldn’t die, but Jesus didn’t tell him that he wouldn’t die, but only, “If I want him to remain until I come, what is that to you?”
24 Det er den læresveinen som vitnar um desse ting og hev skrive dette, og me veit at vitnemålet hans er sant.
This is the disciple who testifies about these things, and who wrote these things. We know that his testimony is true.
25 Det er endå mykje anna som Jesus hev gjort. Skulde det skrivast upp, kvar ting for seg, trur eg ikkje heile verdi vilde røma dei bøkerne som då laut skrivast.
There are also many other things that Jesus did, which if they were written one by one, I suppose that even the world itself couldn’t contain the books that would be written. Amen.
