< Johannes 2 >

1 Tridje dagen stod det eit brudlaup i Kana i Galilæa. Mor åt Jesus var der,
Chiengʼ mar adek, arus moro ne nitie Kana, e piny Galili. Min Yesu ne ni kanyo,
2 og Jesus og læresveinarne hans vart og bedne til brudlaupet.
kendo Yesu gi jopuonjrene bende noluongi e arusno.
3 Då vinen traut, segjer mor åt Jesus til honom: «Dei hev ikkje vin!»
Kane divai orumo, min Yesu nowachone niya, “Divai mane jogi nigo oserumo.”
4 «Kva vil du meg, kvinna?» svara Jesus; «mi tid er ikkje endå komi.»
Yesu nowachone niya, “Mama, angʼo momiyo idwaro mondo atim ma to sana pok ochopo?”
5 «Gjer alt han segjer til dykk!» sagde mor hans til bordsveinarne.
Eka min-gi nowachone jotich niya, “Timuru gimoro amora monyisou.”
6 Etter di no jødarne hev for vis å två seg fyre måli, stod det der seks vats-kjer av stein; kvart av deim tok tvo eller tri anker.
To machiegni kanyo ne nitie degi auchiel mag pi, mane gin kaka degi ma jo-Yahudi ne tiyogo kuom logo e yor pwodhruok, ma moro ka moro ne tingʼo pi madirom depe ariyo kata adek.
7 «Fyll kjeri med vatn!» segjer Jesus til bordsveinarne. Då fyllte dei kjeri heilt uppåt barden.
Yesu nowachone jotich niya, “Pongʼuru degnigi gi pi”; mine gipongʼogi thich.
8 So sagde han til deim: «Aus no upp, og ber det til kjøkemeisteren!» Dei so gjorde;
Eka nonyisogi niya, “Koro tuomuru pi moko mondo ukaw uter ne jatend budho.” Negitimo kamano,
9 men då kjøkemeisteren hadde smaka på vatnet som var vorte til vin, og ikkje visste kvar den vinen kom ifrå - men bordsveinarne visste det, dei som hadde aust upp vatnet - so ropa han på brudgomen, og sagde til honom:
kendo jatend budho nobilo pi mane koro oselokore divai. Ne ok ofwenyo kuma ne ogolee, kata obedo ni jotich mane otuomo pi to nongʼeyo. Eka noluongo wuon kisera tenge,
10 «Kvar mann set fyrst fram den gode vinen, og når folk hev vorte drukne, den ringare; du hev gøymt den gode vinen til no!»
kendo nowachone niya, “Ji mangʼeny kuongo kelo divai maber eka bangʼe gikelo divai maboth ka welo osemetho momer to in to ne ikano divai maber mogik nyaka sani.”
11 Dette fyrste teiknet sitt gjorde Jesus i Kana i Galilæa, og let sin herlegdom skina fram; og læresveinarne hans trudde på honom.
Ranyisi mar hono mokwongoni Yesu notimo e dala Kana e piny Galili. Nonyiso duongʼne kuom timne, kendo jopuonjrene noyie kuome.
12 Sidan for han ned til Kapernaum med mor si og brørne og læresveinarne sine, og der vart dei verande nokre få dagar.
Bangʼ mano nodhi Kapernaum kaachiel gi min-gi gi owetene kod jopuonjrene. Negibet kuno kuom ndalo manok.
13 Det leid til påskehelgi åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.
Ka kinde mag Pasaka mar jo-Yahudi ne chiegni chopo, Yesu nodhi Jerusalem.
14 I templet fann han folk som selde uksar og sauer og duvor, og andre som sat og veksla pengar.
To ei agola mag hekalu, noyudo ka ji hono dhok gi rombe kod akuche, kendo jomoko to nobet olworo mesni ka giwilo pesa.
15 Då gjorde han seg ei svepa av reimar og dreiv deim alle ut or templet, og sauerne og uksarne med; småpengarne åt vekslarane kasta han utyver, og velte bordi deira,
Omiyo noloso del gi piende molir olir, kendo noriembo ji duto oko ei hekalu, kod rombe gi dhok bende. Nokeyo pesa mag jowil pesa, kendo noloko mesnigi ataro.
16 og til duvekræmarane sagde han: «Burt med dette! Gjer ikkje huset åt Far min til ei krambud!»
Johala mag akuche to nowachonegi niya, “Goluru gigi oko ka! Ngʼa monyisou mondo ulok od Wuora chiro!”
17 Og læresveinarne kom i hug at det stend skrive: «Brennhug for ditt hus kjem til å eta meg upp.»
Jopuonjrene noparo gima nondiki niya, “Hera matut ma aherogo odi tieka.”
18 Då tok jødarne til ords og sagde til honom: «Kva teikn syner du oss, sidan du gjer dette?»
Eka jo-Yahudi nowachone niya, “Ranyisi mar hono mane minyalo nyisowa mondo osir teko mitimogo gigi?”
19 Jesus svara: «Riv dette templet ned, og eg skal reisa det upp att på tri dagar!»
Yesu nodwokogi niya, “Mukuru hekaluni, to abiro gere kendo bangʼ ndalo adek.”
20 «I seks og fyrti år hev det vore bygt på dette templet, » sagde dei då, «og du vil reisa det upp att på tri dagar!»
Jo-Yahudi nodwoke niya, “Gero hekaluni osekawo higni piero angʼwen gauchiel, to in to ere kaka inyalo gere gi ndalo adek?”
21 Men det var likams-templet sitt han tala um.
To hekalu mane owuoyo kuome ne en ringre.
22 Då han no hadde stade upp frå dei daude, kom læresveinarne hans i hug at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifti og det ordet Jesus hadde sagt.
Bangʼ kane osechier oa kuom joma otho, jopuonjrene noparo gima nowachono. Omiyo ne giyie kuom Ndiko kod weche mane Yesu osewacho.
23 Medan han var i Jerusalem i påskehelgi, på høgtidi, trudde mange på namnet hans då dei såg dei teikni han gjorde.
Kane pod en Jerusalem e Sap Pasaka, ji mangʼeny noneno ranyisi mag honni mane otimo mine giyie kuom nyinge.
24 Men sjølv trudde Jesus seg ikkje til deim, av di han kjende alle,
To Yesu ne ok ochiwore e lwetgi, nimar nongʼeyo pach ji duto.
25 og ikkje trong at nokon skulde vitna um noko menneskje; for han visste sjølv kva som budde i det menneskjet.
Ne ok odwar mondo ngʼato onyise wach moro kuom dhano wadgi nimar nongʼeyo gik manie chuny dhano.

< Johannes 2 >