Johannes 18
1 Då Jesus hadde tala desse ordi, gjekk han ut med læresveinarne sine og yver til hi sida av Kedronsbekken. Der var det ein hage; den gjekk han og læresveinarne inn i.
When Jesus had spoken these words, he went forth with his disciples over the brook Kidron, where was a garden, into which he entered, and his disciples.
2 Men Judas, svikaren, kjende og den staden; for der kom Jesus ofte saman med læresveinarne sine.
And Judas also, who betrayed him, knew the place: for Jesus often resorted there with his disciples.
3 Judas hadde fenge med seg vaktmannskapet og nokre av sveinarne åt øvsteprestarne og farisæarane, og no kom han dit med kyndlar og lampor og våpn.
Judas then, having received a band of men and officers from the chief priests and Pharisees, cometh there with lanterns and torches and weapons.
4 Som no Jesus visste alt som skulde koma yver honom, gjekk han fram og sagde til deim: «Kven leitar de etter?»
Jesus therefore, knowing all things that were coming upon him, went forth, and said to them, Whom seek ye?
5 «Jesus frå Nasaret, » svara dei. «Det er eg, » segjer han. Judas, svikaren, stod der og saman med deim.
They answered him, Jesus of Nazareth. Jesus saith to them, I am he. And Judas also, who betrayed him, stood with them.
6 Då han no sagde til deim: «Det er eg», for dei attende og fall til jordi.
As soon then as he had said to them, I am he, they went backward, and fell to the ground.
7 So spurde han deim endå ein gong: «Kven leitar de etter?» - «Jesus frå Nasaret, » sagde dei.
Then he asked them again, Whom seek ye? And they said, Jesus of Nazareth.
8 «Eg hev alt sagt dykk at det er eg, » svara Jesus; «er det då meg de leitar etter, so lat desse få ganga!»
Jesus answered, I have told you that I am he: if therefore ye seek me, let these go their way:
9 Soleis skulde det sannast det ordet som han hadde sagt: «Eg hev ikkje mist nokon av deim du gav meg.»
That the saying might be fulfilled, which he spoke, Of them whom thou gavest to me, I have lost none.
10 Simon Peter hadde eit sverd; han drog det og hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra. Tenaren heitte Malkus.
Then Simon Peter having a sword drew it, and smote the high priest’s servant, and cut off his right ear. The servant’s name was Malchus.
11 Då sagde Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i slira! Lyt eg’kje drikka den skåli som Far min hev gjeve meg?»
Then said Jesus to Peter, Put up thy sword into the sheath: the cup which my Father hath given me, shall I not drink it?
12 So tok dei og batt Jesus - det var vaktmannskapet og hovdingen deira og sveinarne åt jødarne.
Then the band and the captain and officers of the Jews took Jesus, and bound him,
13 Dei førde honom fyrst til Annas; for han var verfar åt Kajafas, som var øvsteprest det året.
And led him away to Annas first; for he was father in law to Caiaphas, who was the high priest that same year.
14 Det var Kajafas som hadde gjeve jødarne den rådi, at det var best ein mann døydde for folket.
Now Caiaphas was he, who gave counsel to the Jews, that it was expedient that one man should die for the people.
15 Simon Peter og ein annan læresvein fylgde etter Jesus. Den læresveinen var kjend med øvstepresten, og kom med Jesus inn i garden åt øvstepresten;
And Simon Peter followed Jesus, and so did another disciple: that disciple was known to the high priest, and went in with Jesus into the palace of the high priest.
16 men Peter vart standande utanfor, ved døri. Den andre læresveinen, han som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og tala med gjenta som vakta porten, og fekk Peter inn.
But Peter stood at the door outside. Then went out that other disciple, who was known to the high priest, and spoke to her that kept the door, and brought in Peter.
17 So segjer portnargjenta til Peter: «Du skulde vel ikkje og vera ein av læresveinarne åt denne mannen?» «Nei, » svara han.
Then saith the maid that kept the door to Peter, Art not thou also one of this man’s disciples? He saith, I am not.
18 Huskararne og sveinarne hadde gjort upp ein koleld og stod og vermde seg; for det var kaldt. Og Peter stod og hjå deim og vermde seg.
And the servants and officers stood there, who had made a fire of coals; for it was cold: and they warmed themselves: and Peter stood with them, and warmed himself.
19 Øvstepresten spurde no Jesus um læresveinarne hans og um læra hans.
The high priest then asked Jesus concerning his disciples, and concerning his doctrine.
20 Jesus svara: «Eg hev tala fritt og ope for all verdi; eg lærde allstødt i synagoga og i templet, der alle jødarne kjem saman, og eg hev aldri tala i løynd.
Jesus answered him, I spoke openly to the world; I ever taught in the synagogue, and in the temple, where the Jews always resort; and in secret have I said nothing.
21 Kvi spør du meg? Spør deim som hev høyrt meg, kva det er eg hev tala til deim! Dei veit kva eg hev sagt.»
Why dost thou ask me? ask them who heard me, what I have said to them: behold, they know what I have said.
22 Då han sagde det, gav ein av sveinarne som stod innmed, Jesus eit slag i andlitet og sagde: «Svarar du øvstepresten so?»
And when he had thus spoken, one of the officers who stood by struck Jesus with the palm of his hand, saying, Answerest thou the high priest so?
23 «Hev eg sagt noko urett, » svara Jesus, «so prova at det er urett; men var det rett det eg sagde, kvi slær du meg då?»
Jesus answered him, If I have spoken evil, bear witness of the evil: but if well, why smitest thou me?
24 So sende Annas han bunden av stad til Kajafas, øvstepresten.
Now Annas had sent him bound to Caiaphas the high priest.
25 Medan stod Simon Peter og vermde seg. Då sagde dei til honom: «Du skulde vel ikkje vera ein av læresveinarne hans, du og?» Han neitta det og sagde: «Nei, det er eg ikkje.»
And Simon Peter stood and warmed himself. They said therefore to him, Art not thou also one of his disciples? He denied it, and said, I am not.
26 So segjer ein av huskararne åt øvstepresten - han var skyld den som Peter hadde hogge øyra av -: «Såg eg deg ikkje sjølv i lag med honom i hagen?»
One of the servants of the high priest, being the kinsman of him whose ear Peter cut off, saith, Did not I see thee in the garden with him?
27 Då neitta Peter att. Og med det same gol hanen.
Peter then denied again: and immediately the cock crowed.
28 Frå Kajafas fører dei Jesus til borgi. Det var tidleg på morgonen. Sjølve gjekk dei ikkje inn i borgi; for dei vilde ikkje gjera seg ureine, so dei ikkje kunde eta påskematen.
Then they led Jesus from Caiaphas to the hall of judgment: and it was early; and they themselves went not into the judgment hall, lest they should be defiled; but that they might eat the passover.
29 So gjekk Pilatus ut til deim og sagde: «Kva er det for klagemål de fører mot denne mannen?»
Pilate then went out to them, and said, What accusation bring ye against this man?
30 «Var han ikkje ein illgjerdsmann, so hadde me ikkje gjeve honom yver til deg, » svara dei.
They answered and said to him, If he were not a malefactor, we would not have delivered him up to thee.
31 Då sagde Pilatus til deim: «Tak de honom og døm honom etter lovi dykkar!» «Me hev ikkje lov til å taka livet av nokon, » svara jødarne.
Then said Pilate to them, Take ye him, and judge him according to your law. The Jews therefore said to him, It is not lawful for us to put any man to death:
32 Soleis skulde det sannast det ordet Jesus hadde sagt då han vitra um kva slag avferd han skulde få.
That the saying of Jesus might be fulfilled, which he spoke, signifying what death he should die.
33 So gjekk Pilatus inn i borgi att; han kalla Jesus fyre seg og sagde til honom: «Er du kongen yver jødarne?»
Then Pilate entered into the judgment hall again, and called Jesus, and said to him, Art thou the King of the Jews?
34 Jesus svara: «Segjer du det av deg sjølv, eller hev andre tala soleis til deg um meg?»
Jesus answered him, Sayest thou this thing from thyself, or did others tell it thee concerning me?
35 «Er då eg ein jøde?» svara Pilatus; «folket ditt og øvsteprestarne hev gjeve deg yver til meg. Kva hev du gjort?»
Pilate answered, Am I a Jew? Thy own nation and the chief priests have delivered thee to me: what hast thou done?
36 Jesus svara: «Mitt rike er ikkje av denne verdi; var riket mitt av denne verdi, so vilde sveinarne mine strida for meg, so eg ikkje skulde koma i henderne på jødarne. Men no er’kje riket mitt av denne verdi.»
Jesus answered, My kingdom is not of this world: if my kingdom were of this world, then would my servants fight, that I should not be delivered to the Jews: but now is my kingdom not from here.
37 «Men so er du då ein konge?» sagde Pilatus. Jesus svara: «Det er som du segjer; eg er ein konge. Til det er eg fødd, og til det er eg komen til verdi, at eg skal vitna for sanningi. Kvar den som er av sanningi, lyder på mi røyst.»
Pilate therefore said to him, Art thou a king then? Jesus answered, Thou sayest that I am a king. To this end was I born, and for this cause came I into the world, that I should bear witness to the truth. Every one that is of the truth heareth my voice.
38 «Kva er sanning?» svara Pilatus, og med so sagt gjekk han ut att til jødarne og sagde til deim: «Eg finn ingi skuld hjå honom;
Pilate saith to him, What is truth? And when he had said this, he went out again to the Jews, and saith to them, I find in him no fault.
39 men de er vane med at eg gjev dykk ein fri på påskehøgtidi - vil de då at eg skal gjeva dykk kongen yver jødarne fri?»
But ye have a custom, that I should release to you one at the passover: will ye therefore that I release to you the King of the Jews?
40 Men dei ropa alle på nytt: «Ikkje han, men Barabbas!» Barabbas, det var ein røvar.
Then they all cried again, saying, Not this man, but Barabbas. Now Barabbas was a robber.
