Johannes 18
1 Då Jesus hadde tala desse ordi, gjekk han ut med læresveinarne sine og yver til hi sida av Kedronsbekken. Der var det ein hage; den gjekk han og læresveinarne inn i.
After saying these things, Jesus went out with his disciples across the Kidron Valley, where there was a garden, which he entered along with his disciples.
2 Men Judas, svikaren, kjende og den staden; for der kom Jesus ofte saman med læresveinarne sine.
Now Judas, who betrayed him, also knew the place, because Jesus had often met there with his disciples.
3 Judas hadde fenge med seg vaktmannskapet og nokre av sveinarne åt øvsteprestarne og farisæarane, og no kom han dit med kyndlar og lampor og våpn.
So Judas took a cohort of soldiers and officers from the chief priests and Pharisees, and they went there with lanterns, torches, and weapons.
4 Som no Jesus visste alt som skulde koma yver honom, gjekk han fram og sagde til deim: «Kven leitar de etter?»
Then Jesus, knowing everything that would happen to him, went out and said to them, “Who are you looking for?”
5 «Jesus frå Nasaret, » svara dei. «Det er eg, » segjer han. Judas, svikaren, stod der og saman med deim.
They answered him, “Jesus of Nazareth.” Jesus said to them, “I am he.” (Judas, who betrayed him, was also standing with them.)
6 Då han no sagde til deim: «Det er eg», for dei attende og fall til jordi.
When Jesus said to them, “I am he,” they drew back and fell to the ground.
7 So spurde han deim endå ein gong: «Kven leitar de etter?» - «Jesus frå Nasaret, » sagde dei.
So again he asked them, “Who are you looking for?” They said, “Jesus of Nazareth.”
8 «Eg hev alt sagt dykk at det er eg, » svara Jesus; «er det då meg de leitar etter, so lat desse få ganga!»
Jesus answered, “I told you that I am he. So if you are looking for me, let these men go.”
9 Soleis skulde det sannast det ordet som han hadde sagt: «Eg hev ikkje mist nokon av deim du gav meg.»
He said this to fulfill the word he had spoken: “I have not lost a single one of those yoʋ have given me.”
10 Simon Peter hadde eit sverd; han drog det og hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra. Tenaren heitte Malkus.
Then Simon Peter, who had a sword, drew it and struck the high priest's servant, cutting off his right ear. (The servant's name was Malchus.)
11 Då sagde Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i slira! Lyt eg’kje drikka den skåli som Far min hev gjeve meg?»
But Jesus said to Peter, “Put yoʋr sword back in its sheath; shall I not drink the cup the Father has given me?”
12 So tok dei og batt Jesus - det var vaktmannskapet og hovdingen deira og sveinarne åt jødarne.
Then the cohort of soldiers, along with its commander and the Jewish officers, arrested Jesus, bound him,
13 Dei førde honom fyrst til Annas; for han var verfar åt Kajafas, som var øvsteprest det året.
and led him away first to Annas, for he was the father-in-law of Caiaphas, who was high priest that year.
14 Det var Kajafas som hadde gjeve jødarne den rådi, at det var best ein mann døydde for folket.
(It was Caiaphas who had advised the Jews that it was better for one man to perish for the people.)
15 Simon Peter og ein annan læresvein fylgde etter Jesus. Den læresveinen var kjend med øvstepresten, og kom med Jesus inn i garden åt øvstepresten;
Now Simon Peter was following Jesus, as was the other disciple. That disciple was known to the high priest, so he went with Jesus into the high priest's courtyard,
16 men Peter vart standande utanfor, ved døri. Den andre læresveinen, han som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og tala med gjenta som vakta porten, og fekk Peter inn.
but Peter stood outside at the gate. So the other disciple, who was known to the high priest, went out, spoke to the gatekeeper, and brought Peter in.
17 So segjer portnargjenta til Peter: «Du skulde vel ikkje og vera ein av læresveinarne åt denne mannen?» «Nei, » svara han.
Then the servant girl who was the gatekeeper said to Peter, “Yoʋ are not also one of this man's disciples, are yoʋ?” He said, “I am not.”
18 Huskararne og sveinarne hadde gjort upp ein koleld og stod og vermde seg; for det var kaldt. Og Peter stod og hjå deim og vermde seg.
(Now the servants and the officers had made a charcoal fire, because it was cold, and they were standing there warming themselves. Peter was also standing with them, warming himself.)
19 Øvstepresten spurde no Jesus um læresveinarne hans og um læra hans.
Meanwhile, the high priest questioned Jesus about his disciples and his teaching.
20 Jesus svara: «Eg hev tala fritt og ope for all verdi; eg lærde allstødt i synagoga og i templet, der alle jødarne kjem saman, og eg hev aldri tala i løynd.
Jesus answered him, “I have spoken openly to the world. I have always taught in the synagogues and in the temple courts, where the Jews always assemble together. I have said nothing in secret.
21 Kvi spør du meg? Spør deim som hev høyrt meg, kva det er eg hev tala til deim! Dei veit kva eg hev sagt.»
Why do yoʋ question me? Question those who heard what I said to them. Behold, they know what I said.”
22 Då han sagde det, gav ein av sveinarne som stod innmed, Jesus eit slag i andlitet og sagde: «Svarar du øvstepresten so?»
When Jesus said this, one of the officers standing nearby slapped him and said, “Is that how yoʋ answer the high priest?”
23 «Hev eg sagt noko urett, » svara Jesus, «so prova at det er urett; men var det rett det eg sagde, kvi slær du meg då?»
Jesus answered him, “If I have spoken wrongly, testify as to what was wrong; but if I have spoken well, why are yoʋ hitting me?”
24 So sende Annas han bunden av stad til Kajafas, øvstepresten.
(Annas had sent him bound to Caiaphas the high priest.)
25 Medan stod Simon Peter og vermde seg. Då sagde dei til honom: «Du skulde vel ikkje vera ein av læresveinarne hans, du og?» Han neitta det og sagde: «Nei, det er eg ikkje.»
Meanwhile, Simon Peter was standing and warming himself. So they said to him, “Yoʋ are not also one of his disciples, are yoʋ?” He denied it and said, “I am not.”
26 So segjer ein av huskararne åt øvstepresten - han var skyld den som Peter hadde hogge øyra av -: «Såg eg deg ikkje sjølv i lag med honom i hagen?»
But one of the servants of the high priest, who was a relative of the man whose ear Peter had cut off, said, “Did I not see yoʋ with him in the garden?”
27 Då neitta Peter att. Og med det same gol hanen.
Peter denied it again, and immediately a rooster crowed.
28 Frå Kajafas fører dei Jesus til borgi. Det var tidleg på morgonen. Sjølve gjekk dei ikkje inn i borgi; for dei vilde ikkje gjera seg ureine, so dei ikkje kunde eta påskematen.
Then the Jews led Jesus away from Caiaphas to the governor's headquarters. It was now early in the morning. They themselves did not go into the governor's headquarters so that they would not be defiled, but could eat the Passover.
29 So gjekk Pilatus ut til deim og sagde: «Kva er det for klagemål de fører mot denne mannen?»
So Pilate went out to them and said, “What accusation do you bring against this man?”
30 «Var han ikkje ein illgjerdsmann, so hadde me ikkje gjeve honom yver til deg, » svara dei.
They answered him, “If he were not an evildoer, we would not have handed him over to yoʋ.”
31 Då sagde Pilatus til deim: «Tak de honom og døm honom etter lovi dykkar!» «Me hev ikkje lov til å taka livet av nokon, » svara jødarne.
Pilate said to them, “You take him and judge him according to your own law.” The Jews said to him, “It is not lawful for us to put anyone to death.”
32 Soleis skulde det sannast det ordet Jesus hadde sagt då han vitra um kva slag avferd han skulde få.
(This happened to fulfill what Jesus had said when he indicated the kind of death he was going to die.)
33 So gjekk Pilatus inn i borgi att; han kalla Jesus fyre seg og sagde til honom: «Er du kongen yver jødarne?»
Then Pilate went into his headquarters again, called Jesus over, and said to him, “Are yoʋ the king of the Jews?”
34 Jesus svara: «Segjer du det av deg sjølv, eller hev andre tala soleis til deg um meg?»
Jesus answered him, “Do yoʋ say this of yoʋr own accord, or have others spoken to yoʋ about me?”
35 «Er då eg ein jøde?» svara Pilatus; «folket ditt og øvsteprestarne hev gjeve deg yver til meg. Kva hev du gjort?»
Pilate answered, “Am I a Jew? Yoʋr own nation and the chief priests have handed yoʋ over to me. What have yoʋ done?”
36 Jesus svara: «Mitt rike er ikkje av denne verdi; var riket mitt av denne verdi, so vilde sveinarne mine strida for meg, so eg ikkje skulde koma i henderne på jødarne. Men no er’kje riket mitt av denne verdi.»
Jesus answered, “My kingdom is not of this world. If my kingdom were of this world, my servants would be fighting to keep me from being delivered up to the Jews. But as it is, my kingdom is not from here.”
37 «Men so er du då ein konge?» sagde Pilatus. Jesus svara: «Det er som du segjer; eg er ein konge. Til det er eg fødd, og til det er eg komen til verdi, at eg skal vitna for sanningi. Kvar den som er av sanningi, lyder på mi røyst.»
Pilate said to him, “So yoʋ are a king?” Jesus answered, “Yoʋ have said yoʋrself that I am a king. The reason I was born and the reason I came into the world is to testify to the truth. Everyone who is of the truth listens to my voice.”
38 «Kva er sanning?» svara Pilatus, og med so sagt gjekk han ut att til jødarne og sagde til deim: «Eg finn ingi skuld hjå honom;
Pilate said to him, “What is truth?” After he said this, he again went out to the Jews and said to them, “I find no fault in him.
39 men de er vane med at eg gjev dykk ein fri på påskehøgtidi - vil de då at eg skal gjeva dykk kongen yver jødarne fri?»
But you have a custom that I release for you one man at the Passover. So do you want me to release for you the king of the Jews?”
40 Men dei ropa alle på nytt: «Ikkje han, men Barabbas!» Barabbas, det var ein røvar.
They all cried out again, “Not this man, but Barabbas!” (Now Barabbas was an insurrectionist.)
