Johannes 18
1 Då Jesus hadde tala desse ordi, gjekk han ut med læresveinarne sine og yver til hi sida av Kedronsbekken. Der var det ein hage; den gjekk han og læresveinarne inn i.
When Jesus had said these things, he departed with his disciples across the Torrent of Kidron, where there was a garden, into which he entered with his disciples.
2 Men Judas, svikaren, kjende og den staden; for der kom Jesus ofte saman med læresveinarne sine.
But Judas, who betrayed him, also knew the place, for Jesus had frequently met with his disciples there.
3 Judas hadde fenge med seg vaktmannskapet og nokre av sveinarne åt øvsteprestarne og farisæarane, og no kom han dit med kyndlar og lampor og våpn.
Then Judas, when he had received a cohort from both the high priests and the attendants of the Pharisees, approached the place with lanterns and torches and weapons.
4 Som no Jesus visste alt som skulde koma yver honom, gjekk han fram og sagde til deim: «Kven leitar de etter?»
And so Jesus, knowing all that was about to happen to him, advanced and said to them, “Who are you seeking?”
5 «Jesus frå Nasaret, » svara dei. «Det er eg, » segjer han. Judas, svikaren, stod der og saman med deim.
They answered him, “Jesus the Nazarene.” Jesus said to them, “I am he.” Now Judas, who betrayed him, was also standing with them.
6 Då han no sagde til deim: «Det er eg», for dei attende og fall til jordi.
Then, when he said to them, “I am he,” they moved back and fell to the ground.
7 So spurde han deim endå ein gong: «Kven leitar de etter?» - «Jesus frå Nasaret, » sagde dei.
Then again he questioned them: “Who are you seeking?” And they said, “Jesus the Nazarene.”
8 «Eg hev alt sagt dykk at det er eg, » svara Jesus; «er det då meg de leitar etter, so lat desse få ganga!»
Jesus responded: “I told you that I am he. Therefore, if you are seeking me, permit these others to go away.”
9 Soleis skulde det sannast det ordet som han hadde sagt: «Eg hev ikkje mist nokon av deim du gav meg.»
This was so that the word might be fulfilled, which he said, “Of those whom you have given to me, I have not lost any of them.”
10 Simon Peter hadde eit sverd; han drog det og hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra. Tenaren heitte Malkus.
Then Simon Peter, having a sword, drew it, and he struck the servant of the high priest, and he cut off his right ear. Now the name of the servant was Malchus.
11 Då sagde Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i slira! Lyt eg’kje drikka den skåli som Far min hev gjeve meg?»
Therefore, Jesus said to Peter: “Set your sword into the scabbard. Should I not drink the chalice which my Father has given to me?”
12 So tok dei og batt Jesus - det var vaktmannskapet og hovdingen deira og sveinarne åt jødarne.
Then the cohort, and the tribune, and the attendants of the Jews apprehended Jesus and bound him.
13 Dei førde honom fyrst til Annas; for han var verfar åt Kajafas, som var øvsteprest det året.
And they led him away, first to Annas, for he was the father-in-law of Caiaphas, who was the high priest that year.
14 Det var Kajafas som hadde gjeve jødarne den rådi, at det var best ein mann døydde for folket.
Now Caiaphas was the one who had given counsel to the Jews that it was expedient for one man to die for the people.
15 Simon Peter og ein annan læresvein fylgde etter Jesus. Den læresveinen var kjend med øvstepresten, og kom med Jesus inn i garden åt øvstepresten;
And Simon Peter was following Jesus with another disciple. And that disciple was known to the high priest, and so he entered with Jesus into the court of the high priest.
16 men Peter vart standande utanfor, ved døri. Den andre læresveinen, han som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og tala med gjenta som vakta porten, og fekk Peter inn.
But Peter was standing outside at the entrance. Therefore, the other disciple, who was known to the high priest, went out and spoke to the woman who was the doorkeeper, and he led in Peter.
17 So segjer portnargjenta til Peter: «Du skulde vel ikkje og vera ein av læresveinarne åt denne mannen?» «Nei, » svara han.
Therefore, the woman servant keeping the door said to Peter, “Are you not also among the disciples of this man?” He said, “I am not.”
18 Huskararne og sveinarne hadde gjort upp ein koleld og stod og vermde seg; for det var kaldt. Og Peter stod og hjå deim og vermde seg.
Now the servants and attendants were standing before burning coals, for it was cold, and they were warming themselves. And Peter was standing with them also, warming himself.
19 Øvstepresten spurde no Jesus um læresveinarne hans og um læra hans.
Then the high priest questioned Jesus about his disciples and about his doctrine.
20 Jesus svara: «Eg hev tala fritt og ope for all verdi; eg lærde allstødt i synagoga og i templet, der alle jødarne kjem saman, og eg hev aldri tala i løynd.
Jesus responded to him: “I have spoken openly to the world. I have always taught in the synagogue and in the temple, where all the Jews meet. And I have said nothing in secret.
21 Kvi spør du meg? Spør deim som hev høyrt meg, kva det er eg hev tala til deim! Dei veit kva eg hev sagt.»
Why do you question me? Question those who heard what I said to them. Behold, they know these things that I have said.”
22 Då han sagde det, gav ein av sveinarne som stod innmed, Jesus eit slag i andlitet og sagde: «Svarar du øvstepresten so?»
Then, when he had said this, one of the attendants standing nearby struck Jesus, saying: “Is this the way you answer the high priest?”
23 «Hev eg sagt noko urett, » svara Jesus, «so prova at det er urett; men var det rett det eg sagde, kvi slær du meg då?»
Jesus answered him: “If I have spoken wrongly, offer testimony about the wrong. But if I have spoken correctly, then why do you strike me?”
24 So sende Annas han bunden av stad til Kajafas, øvstepresten.
And Annas sent him bound to Caiaphas, the high priest.
25 Medan stod Simon Peter og vermde seg. Då sagde dei til honom: «Du skulde vel ikkje vera ein av læresveinarne hans, du og?» Han neitta det og sagde: «Nei, det er eg ikkje.»
Now Simon Peter was standing and warming himself. Then they said to him, “Are you not also one of his disciples?” He denied it and said, “I am not.”
26 So segjer ein av huskararne åt øvstepresten - han var skyld den som Peter hadde hogge øyra av -: «Såg eg deg ikkje sjølv i lag med honom i hagen?»
One of the servants of the high priest (a relative of him whose ear Peter had cut off) said to him, “Did I not see you in the garden with him?”
27 Då neitta Peter att. Og med det same gol hanen.
Therefore, again, Peter denied it. And immediately the rooster crowed.
28 Frå Kajafas fører dei Jesus til borgi. Det var tidleg på morgonen. Sjølve gjekk dei ikkje inn i borgi; for dei vilde ikkje gjera seg ureine, so dei ikkje kunde eta påskematen.
Then they led Jesus from Caiaphas into the praetorium. Now it was morning, and so they did not enter into the praetorium, so that they would not be defiled, but might eat the Passover.
29 So gjekk Pilatus ut til deim og sagde: «Kva er det for klagemål de fører mot denne mannen?»
Therefore, Pilate went outside to them, and he said, “What accusation are you bringing against this man?”
30 «Var han ikkje ein illgjerdsmann, so hadde me ikkje gjeve honom yver til deg, » svara dei.
They responded and said to him, “If he were not an evil-doer, we would not have handed him over to you.”
31 Då sagde Pilatus til deim: «Tak de honom og døm honom etter lovi dykkar!» «Me hev ikkje lov til å taka livet av nokon, » svara jødarne.
Therefore, Pilate said to them, “Take him yourselves and judge him according to your own law.” Then the Jews said to him, “It is not lawful for us to execute anyone.”
32 Soleis skulde det sannast det ordet Jesus hadde sagt då han vitra um kva slag avferd han skulde få.
This was so that the word of Jesus would be fulfilled, which he spoke signifying what kind of death he would die.
33 So gjekk Pilatus inn i borgi att; han kalla Jesus fyre seg og sagde til honom: «Er du kongen yver jødarne?»
Then Pilate entered the praetorium again, and he called Jesus and said to him, “You are the king of the Jews?”
34 Jesus svara: «Segjer du det av deg sjølv, eller hev andre tala soleis til deg um meg?»
Jesus responded, “Are you saying this of yourself, or have others spoken to you about me?”
35 «Er då eg ein jøde?» svara Pilatus; «folket ditt og øvsteprestarne hev gjeve deg yver til meg. Kva hev du gjort?»
Pilate responded: “Am I a Jew? Your own nation and the high priests have handed you over to me. What have you done?”
36 Jesus svara: «Mitt rike er ikkje av denne verdi; var riket mitt av denne verdi, so vilde sveinarne mine strida for meg, so eg ikkje skulde koma i henderne på jødarne. Men no er’kje riket mitt av denne verdi.»
Jesus responded: “My kingdom is not of this world. If my kingdom were of this world, my ministers would certainly strive so that I would not be handed over to the Jews. But my kingdom is not now from here.”
37 «Men so er du då ein konge?» sagde Pilatus. Jesus svara: «Det er som du segjer; eg er ein konge. Til det er eg fødd, og til det er eg komen til verdi, at eg skal vitna for sanningi. Kvar den som er av sanningi, lyder på mi røyst.»
And so Pilate said to him, “You are a king, then?” Jesus answered, “You are saying that I am a king. For this I was born, and for this I came into the world: so that I may offer testimony to the truth. Everyone who is of the truth hears my voice.”
38 «Kva er sanning?» svara Pilatus, og med so sagt gjekk han ut att til jødarne og sagde til deim: «Eg finn ingi skuld hjå honom;
Pilate said to him, “What is truth?” And when he had said this, he went out again to the Jews, and he said to them, “I find no case against him.
39 men de er vane med at eg gjev dykk ein fri på påskehøgtidi - vil de då at eg skal gjeva dykk kongen yver jødarne fri?»
But you have a custom, that I should release someone to you at the Passover. Therefore, do you want me to release to you the king of the Jews?”
40 Men dei ropa alle på nytt: «Ikkje han, men Barabbas!» Barabbas, det var ein røvar.
Then they all cried out repeatedly, saying: “Not this one, but Barabbas.” Now Barabbas was a robber.
