Johannes 16
1 «Dette hev eg tala til dykk, av di eg vil at de ikkje skal koma til å styggjast.
These things I have spoken unto you that ye may not be offended.
2 Dei kjem til å støyta dykk ut or synagogorne; ja, det kjem ei tid då kvar den som drep dykk, trur at han tener Gud med det,
They shall put you out of the synagogues; but the hour is coming that every one who kills you will think to render service to God;
3 og det gjer dei av di dei ikkje kjenner Faderen og ikkje meg heller.
and these things they will do because they have not known the Father nor me.
4 Men dette hev eg tala til dykk, so de, når den tidi kjem, skal koma i hug eg hev sagt dykk det; eg sagde det ikkje med dykk frå det fyrste, av di eg var hjå dykk.
But I have spoken these things to you, that when their hour shall have come, ye may remember them, that I have said [them] unto you. But I did not say these things unto you from [the] beginning, because I was with you.
5 Men no gjeng eg til den som hev sendt meg, og ingen av dykk spør meg: «Kvar gjeng du av?»
But now I go to him that has sent me, and none of you demands of me, Where goest thou?
6 men for di eg hev tala dette til dykk, er hjarta dykkar fullt av sorg.
But because I have spoken these things to you, sorrow has filled your heart.
7 Men eg segjer dykk som sant er: Det er til bate for dykk at eg gjeng burt. For gjeng eg ikkje burt, kjem målsmannen ikkje til dykk; men gjeng eg burt, so skal eg senda honom til dykk.
But I say the truth to you, It is profitable for you that I go away; for if I do not go away, the Comforter will not come to you; but if I go I will send him to you.
8 Og når han kjem, skal han yvertyda verdi um synd og um rettferd og um dom.
And having come, he will bring demonstration to the world, of sin, and of righteousness, and of judgment:
9 Um synd av di dei ikkje trur på meg;
of sin, because they do not believe on me;
10 um rettferd av di eg gjeng til Faderen, og de ikkje ser meg meir;
of righteousness, because I go away to [my] Father, and ye behold me no longer;
11 um dom av di hovdingen yver denne verdi er dømd.
of judgment, because the ruler of this world is judged.
12 Endå hev eg mykje å segja dykk, men de kann ikkje bera det no.
I have yet many things to say to you, but ye cannot bear them now.
13 Men når han kjem, Sannings-Anden, skal han leida dykk fram til heile sanningi; for han skal ikkje tala av seg sjølv, men alt det han høyrer, skal han tala, og det som skal koma, skal han gjera kunnigt for dykk.
But when he is come, the Spirit of truth, he shall guide you into all the truth: for he shall not speak from himself; but whatsoever he shall hear he shall speak; and he will announce to you what is coming.
14 Han skal herleggjera meg; for det er av mitt han tek og lærer dykk.
He shall glorify me, for he shall receive of mine and shall announce [it] to you.
15 Alt det Faderen hev, er mitt; difor sagde eg, at han tek av mitt og lærer dykk.
All things that the Father has are mine; on account of this I have said that he receives of mine and shall announce [it] to you.
16 Um ei lita stund ser de meg ikkje, og um ei liti stund att skal de få sjå meg.»
A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me, [because I go away to the Father].
17 Då sagde nokre av læresveinarne seg imillom: «Kva meiner han med dette som han segjer til oss: «Um ei liti stund ser de meg ikkje, og um ei liti stund att skal de få sjå meg, » og: «Eg gjeng til Faderen?»
[Some] of his disciples therefore said to one another, What is this he says to us, A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me, and, Because I go away to the Father?
18 Kva meiner han med det: ei liti stund, » sagde dei; «me veit ikkje kva han talar um.»
They said therefore, What is this which he says [of] the little while? We do not know [of] what he speaks.
19 Jesus skyna at dei vilde spyrja honom, og han sagde til deim: «Er det det de dryfter med kvarandre, at eg sagde: «Um ei liti stund ser de meg ikkje, og um ei liti stund att skal de få sjå meg?»
Jesus knew therefore that they desired to demand of him, and said to them, Do ye inquire of this among yourselves that I said, A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me?
20 Det segjer eg dykk for visst og sant: De skal gråta og øya, men verdi skal gleda seg. De skal syrgja, men sorgi dykkar skal vendast til gleda.
Verily, verily, I say to you, that ye shall weep and lament, ye, but the world shall rejoice; and ye will be grieved, but your grief shall be turned to joy.
21 Når ei kona skal eiga barn, er ho sutfull av di timen hennar er komen; men når ho hev fenge barnet, kjem ho ikkje lenger i hug kor vondt ho hev lide, so glad er ho for di eit menneskje er født til verdi.
A woman, when she gives birth to a child, has grief because her hour has come; but when the child is born, she no longer remembers the trouble, on account of the joy that a man has been born into the world.
22 Soleis er de og sutfulle no; men eg skal sjå dykk att; då vert de hjarteglade, og ingen tek gleda dykkar frå dykk.
And ye now therefore have grief; but I will see you again, and your heart shall rejoice, and your joy no one takes from you.
23 Den dagen skal de ikkje spyrja meg um noko. Det segjer eg dykk for visst og sant: Bed de Faderen um noko, so skal han gjeva dykk det i mitt namn.
And in that day ye shall demand nothing of me: verily, verily, I say to you, Whatsoever ye shall ask the Father in my name, he will give you.
24 Til dessa hev de ikkje bede um noko i mitt namn - bed, so skal de få, so gleda dykkar kann vera fullkomi!
Hitherto ye have asked nothing in my name: ask, and ye shall receive, that your joy may be full.
25 Dette hev eg tala til dykk i likningar. Det kjem ei tid då eg ikkje skal tala til dykk i likningar lenger, men fortelja dykk ope og endefram um Faderen.
These things I have spoken to you in allegories; the hour is coming that I will no longer speak to you in allegories, but will declare to you openly concerning the Father.
26 Den dagen skal de beda i mitt namn, og eg segjer dykk ikkje at eg vil beda Faderen for dykk;
In that day ye shall ask in my name; and I say not to you that I will demand of the Father for you,
27 for Faderen sjølv elskar dykk for di de hev elska meg og trutt at eg hev gjenge ut frå Gud.
for the Father himself has affection for you, because ye have had affection for me, and have believed that I came out from God.
28 Eg hev gjenge ut frå Faderen og er komen hit til verdi; no fer eg burt frå verdi att og gjeng til Faderen.»
I came out from the Father and have come into the world; again, I leave the world and go to the Father.
29 Segjer so læresveinarne: «Sjå, no talar du endefram, og segjer ingi likning.
His disciples say to him, Lo, now thou speakest openly and utterest no allegory.
30 No veit me at du veit alt, og ikkje treng at nokon skal spyrja deg; difor trur me at du er komen frå Gud.»
Now we know that thou knowest all things, and hast not need that any one should demand of thee. By this we believe that thou art come from God.
31 «No trur de!» svara Jesus;
Jesus answered them, Do ye now believe?
32 «sjå, det kjem ei stund - ja, ho er alt komi - då de skal spreidast, kvar til sin heim, og lata meg vera att åleine. Men eg er ikkje åleine; far min er med meg.
Behold, [the] hour is coming, and has come, that ye shall be scattered, each to his own, and shall leave me alone; and [yet] I am not alone, for the Father is with me.
33 Dette hev eg tala til dykk, so de skal hava fred i meg. I verdi hev de trengsel; men ver hugheile! eg hev vunne yver verdi.»
These things have I spoken to you that in me ye might have peace. In the world ye have tribulation; but be of good courage: I have overcome the world.
