Johannes 14
1 «Lat ikkje hjarta dykkar uroast! Tru på Gud, og tru på meg!
Let not your heart be troubled: ye believe in God, believe also in me.
2 I huset åt Far min er det mange rom; var det’kje so, vilde eg vel då sagt dykk det; for eg gjeng burt og vil stella til ein verestad åt dykk.
In my Father’s house are many mansions: if [it were] not [so], I would have told you. I go to prepare a place for you.
3 Og når eg hev gjenge burt og stelt til ein verestad åt dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, so de og skal vera der eg er.
And if I go and prepare a place for you, I will come again, and receive you unto myself; that where I am, [there] ye may be also.
4 Og vegen dit eg gjeng, den veit de.»
And whither I go ye know, and the way ye know.
5 Tomas segjer til honom: «Herre, me veit’kje kvar du gjeng av; korleis kann me då vita vegen?»
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
6 Jesus svarar: «Eg er vegen og sanningi og livet. Ingen kjem til Faderen utan gjenom meg;
Jesus saith unto him, I am the way, the truth, and the life: no man cometh unto the Father, but by me.
7 hadde de kjent meg, so hadde de kjent far min og, og frå denne stund kjenner de honom, og hev set honom.»
If ye had known me, ye should have known my Father also: and from henceforth ye know him, and have seen him.
8 Filip segjer til honom: «Herre, lat oss få sjå Faderen, so hev me nok!»
Philip saith unto him, Lord, shew us the Father, and it sufficeth us.
9 Jesus svarar: «No hev eg vore so lang ei tid i hop med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som hev set meg, hev set Faderen; korleis kann du då segja: «Lat oss få sjå Faderen?»
Jesus saith unto him, Have I been so long time with you, and yet hast thou not known me, Philip? he that hath seen me hath seen the Father; and how sayest thou [then], Shew us the Father?
10 Trur du ikkje at eg er i Faderen, og Faderen er i meg? Dei ordi eg talar til dykk, talar eg ikkje av meg sjølv; men Faderen, som bur i meg, han er det som gjer sine verk.
Believest thou not that I am in the Father, and the Father in me? the words that I speak unto you I speak not of myself: but the Father that dwelleth in me, he doeth the works.
11 Tru meg, når eg segjer at eg er i Faderen, og Faderen i meg! Um ikkje det, so tru meg for sjølve verki skuld!
Believe me that I [am] in the Father, and the Father in me: or else believe me for the very works’ sake.
12 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som trur på meg, han skal gjera dei same verki som eg gjer, og han skal gjera større verk enn dei. For eg gjeng til Faderen,
Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me, the works that I do shall he do also; and greater [works] than these shall he do; because I go unto my Father.
13 og alt de bed um i mitt namn, det vil eg gjera, so Faderen kann verta herleggjord i Sonen.
And whatsoever ye shall ask in my name, that will I do, that the Father may be glorified in the Son.
14 Bed de meg um noko i mitt namn, so skal eg gjera det.
If ye shall ask any thing in my name, I will do [it.]
15 Elskar de meg, so held de bodi mine;
If ye love me, keep my commandments.
16 då skal eg beda Faderen, so gjev han dykk ein annan målsmann, som skal vera hjå dykk i all æva, (aiōn g165)
And I will pray the Father, and he shall give you another Comforter, that he may abide with you for ever; (aiōn g165)
17 Sannings-Anden, som verdi ikkje kann få, for ho ser honom ikkje og kjenner honom ikkje. De kjenner honom; for han bur hjå dykk og skal vera inni dykk.
[Even] the Spirit of truth; whom the world cannot receive, because it seeth him not, neither knoweth him: but ye know him; for he dwelleth with you, and shall be in you.
18 Eg vil’kje lata dykk vera att åleine som foreldrelause born; eg kjem til dykk.
I will not leave you comfortless: I will come to you.
19 Um ei liti stund ser verdi meg ikkje lenger; men de ser meg; for eg liver, og de skal liva.
Yet a little while, and the world seeth me no more; but ye see me: because I live, ye shall live also.
20 Den dagen skal de skyna at eg er i far min, og de er i meg, og eg i dykk.
At that day ye shall know that I [am] in my Father, and ye in me, and I in you.
21 Den som hev bodi mine og held deim, han er den som elskar meg, og den som elskar meg, honom skal far min elska, og eg skal elska honom og openberra meg for honom.»
He that hath my commandments, and keepeth them, he it is that loveth me: and he that loveth me shall be loved of my Father, and I will love him, and will manifest myself to him.
22 Judas - ikkje Iskariot - segjer til honom: «Herre, kva hev hendt, sidan du vil syna deg for oss og ikkje for verdi?»
Judas saith unto him, not Iscariot, Lord, how is it that thou wilt manifest thyself unto us, and not unto the world?
23 Jesus svara so: «Um nokon elskar meg, held han seg etter ordet mitt, og far min skal elska honom; og me skal koma til honom og taka vår bustad hjå honom.
Jesus answered and said unto him, If a man love me, he will keep my words: and my Father will love him, and we will come unto him, and make our abode with him.
24 Den som ikkje elskar meg, held seg ikkje etter ordi mine; og ordet de høyrer, er ikkje mitt, men far min’s, som sende meg.
He that loveth me not keepeth not my sayings: and the word which ye hear is not mine, but the Father’s which sent me.
25 Dette hev eg tala til dykk medan eg endå er hjå dykk.
These things have I spoken unto you, being [yet] present with you.
26 Men målsmannen, den Heilage Ande, som Faderen skal senda i mitt namn, han skal læra dykk alt og minna dykk på alt det eg hev sagt dykk.
But the Comforter, [which is] the Holy Ghost, whom the Father will send in my name, he shall teach you all things, and bring all things to your remembrance, whatsoever I have said unto you.
27 Fred leiver eg åt dykk, min fred gjev eg dykk; eg gjev dykk ikkje fred på den måten som verdi gjer det. Lat ikkje hjarta dykkar uroast og ikkje ræddast!
Peace I leave with you, my peace I give unto you: not as the world giveth, give I unto you. Let not your heart be troubled, neither let it be afraid.
28 De høyrde eg sagde til dykk: «Eg gjeng burt og kjem til dykk att; » elska de meg, so gledde de dykk for di eg gjeng til Faderen, for Faderen er større enn eg.
Ye have heard how I said unto you, I go away, and come [again] unto you. If ye loved me, ye would rejoice, because I said, I go unto the Father: for my Father is greater than I.
29 Og no hev eg sagt dykk det fyrr det hev hendt, so de skal tru når det hender.
And now I have told you before it come to pass, that, when it is come to pass, ye might believe.
30 Heretter kjem eg ikkje til å tala mykje med dykk; for no kjem hovdingen yver verdi. I meg eig han ingen ting,
Hereafter I will not talk much with you: for the prince of this world cometh, and hath nothing in me.
31 men eg vil verdi skal sjå at eg elskar Faderen, og gjer so som Faderen hev sagt til meg! Reis dykk, og lat oss ganga ifrå her!»
But that the world may know that I love the Father; and as the Father gave me commandment, even so I do. Arise, let us go hence.
