Johannes 14
1 «Lat ikkje hjarta dykkar uroast! Tru på Gud, og tru på meg!
Let not your heart be troubled: ye beleeue in God, beleeue also in me.
2 I huset åt Far min er det mange rom; var det’kje so, vilde eg vel då sagt dykk det; for eg gjeng burt og vil stella til ein verestad åt dykk.
In my Fathers house are many dwelling places: if it were not so, I would haue tolde you: I go to prepare a place for you.
3 Og når eg hev gjenge burt og stelt til ein verestad åt dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, so de og skal vera der eg er.
And if I go to prepare a place for you, I wil come againe, and receiue you vnto my selfe, that where I am, there may ye be also.
4 Og vegen dit eg gjeng, den veit de.»
And whither I go, ye know, and the way ye knowe.
5 Tomas segjer til honom: «Herre, me veit’kje kvar du gjeng av; korleis kann me då vita vegen?»
Thomas sayd vnto him, Lord, we know not whither thou goest: how can we then know ye way?
6 Jesus svarar: «Eg er vegen og sanningi og livet. Ingen kjem til Faderen utan gjenom meg;
Iesus sayd vnto him, I am that Way, and that Trueth, and that Life. No man commeth vnto the Father, but by me.
7 hadde de kjent meg, so hadde de kjent far min og, og frå denne stund kjenner de honom, og hev set honom.»
If ye had knowen mee, ye should haue knowen my Father also: and from henceforth ye know him, and haue seene him.
8 Filip segjer til honom: «Herre, lat oss få sjå Faderen, so hev me nok!»
Philippe sayd vnto him, Lord, shewe vs thy Father, and it sufficeth vs.
9 Jesus svarar: «No hev eg vore so lang ei tid i hop med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som hev set meg, hev set Faderen; korleis kann du då segja: «Lat oss få sjå Faderen?»
Iesus sayd vnto him, I haue bene so long time with you, and hast thou not knowen mee, Philippe? he that hath seene me, hath seene my Father: how then sayest thou, Shewe vs thy Father?
10 Trur du ikkje at eg er i Faderen, og Faderen er i meg? Dei ordi eg talar til dykk, talar eg ikkje av meg sjølv; men Faderen, som bur i meg, han er det som gjer sine verk.
Beleeuest thou not, that I am in the Father, and the Father is in me? The wordes that I speake vnto you, I speake not of my selfe: but the Father that dwelleth in me, he doeth the workes.
11 Tru meg, når eg segjer at eg er i Faderen, og Faderen i meg! Um ikkje det, so tru meg for sjølve verki skuld!
Beleeue me, that I am in the Father, and the Father is in me: at the least, beleeue me for the very workes sake.
12 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som trur på meg, han skal gjera dei same verki som eg gjer, og han skal gjera større verk enn dei. For eg gjeng til Faderen,
Verely, verely I say vnto you, he that beleeueth in me, the workes that I doe, hee shall doe also, and greater then these shall he doe: for I goe vnto my Father.
13 og alt de bed um i mitt namn, det vil eg gjera, so Faderen kann verta herleggjord i Sonen.
And whatsoeuer ye aske in my Name, that will I doe, that the Father may be glorified in the Sonne.
14 Bed de meg um noko i mitt namn, so skal eg gjera det.
If ye shall aske any thing in my Name, I will doe it.
15 Elskar de meg, so held de bodi mine;
If ye loue me, keepe my comandements,
16 då skal eg beda Faderen, so gjev han dykk ein annan målsmann, som skal vera hjå dykk i all æva, (aiōn g165)
And I wil pray the Father, and he shall giue you another Comforter, that he may abide with you for euer, (aiōn g165)
17 Sannings-Anden, som verdi ikkje kann få, for ho ser honom ikkje og kjenner honom ikkje. De kjenner honom; for han bur hjå dykk og skal vera inni dykk.
Euen the Spirit of trueth, whome the world can not receiue, because it seeth him not, neither knoweth him: but ye knowe him: for he dwelleth with you, and shalbe in you.
18 Eg vil’kje lata dykk vera att åleine som foreldrelause born; eg kjem til dykk.
I will not leaue you fatherles: but I will come to you.
19 Um ei liti stund ser verdi meg ikkje lenger; men de ser meg; for eg liver, og de skal liva.
Yet a litle while, and the world shall see me no more, but ye shall see me: because I liue, ye shall liue also.
20 Den dagen skal de skyna at eg er i far min, og de er i meg, og eg i dykk.
At that day shall ye knowe that I am in my Father, and you in me, and I in you.
21 Den som hev bodi mine og held deim, han er den som elskar meg, og den som elskar meg, honom skal far min elska, og eg skal elska honom og openberra meg for honom.»
He that hath my commandements, and keepeth them, is he that loueth me: and he that loueth me, shall be loued of my Father: and I will loue him, and wil shewe mine owne selfe to him.
22 Judas - ikkje Iskariot - segjer til honom: «Herre, kva hev hendt, sidan du vil syna deg for oss og ikkje for verdi?»
Iudas sayd vnto him (not Iscariot) Lord, what is the cause that thou wilt shewe thy selfe vnto vs, and not vnto the world?
23 Jesus svara so: «Um nokon elskar meg, held han seg etter ordet mitt, og far min skal elska honom; og me skal koma til honom og taka vår bustad hjå honom.
Iesus answered, and sayd vnto him, If any man loue me, he will keepe my worde, and my Father will loue him, and we wil come vnto him, and wil dwell with him.
24 Den som ikkje elskar meg, held seg ikkje etter ordi mine; og ordet de høyrer, er ikkje mitt, men far min’s, som sende meg.
He that loueth me not, keepeth not my wordes, and the worde which ye heare, is not mine, but the Fathers which sent me.
25 Dette hev eg tala til dykk medan eg endå er hjå dykk.
These things haue I spoken vnto you, being present with you.
26 Men målsmannen, den Heilage Ande, som Faderen skal senda i mitt namn, han skal læra dykk alt og minna dykk på alt det eg hev sagt dykk.
But the Comforter, which is the holy Ghost, whom the Father wil send in my Name, he shall teach you all things, and bring all things to your remembrance, which I haue tolde you.
27 Fred leiver eg åt dykk, min fred gjev eg dykk; eg gjev dykk ikkje fred på den måten som verdi gjer det. Lat ikkje hjarta dykkar uroast og ikkje ræddast!
Peace I leaue with you: my peace I giue vnto you: not as the worlde giueth, giue I vnto you. Let not your heart be troubled, nor feare.
28 De høyrde eg sagde til dykk: «Eg gjeng burt og kjem til dykk att; » elska de meg, so gledde de dykk for di eg gjeng til Faderen, for Faderen er større enn eg.
Ye haue heard howe I saide vnto you, I goe away, and will come vnto you. If ye loued me, ye would verely reioyce, because I said, I goe vnto the Father: for the Father is greater then I.
29 Og no hev eg sagt dykk det fyrr det hev hendt, so de skal tru når det hender.
And nowe haue I spoken vnto you, before it come, that when it is come to passe, ye might beleeue.
30 Heretter kjem eg ikkje til å tala mykje med dykk; for no kjem hovdingen yver verdi. I meg eig han ingen ting,
Hereafter will I not speake many things vnto you: for the prince of this world commeth, and hath nought in me.
31 men eg vil verdi skal sjå at eg elskar Faderen, og gjer so som Faderen hev sagt til meg! Reis dykk, og lat oss ganga ifrå her!»
But it is that the world may knowe that I loue my Father: and as the Father hath commanded me, so I doe. Arise, let vs goe hence.
