Johannes 14
1 «Lat ikkje hjarta dykkar uroast! Tru på Gud, og tru på meg!
Let not your heart be troubled. You believe in God, believe also in me.
2 I huset åt Far min er det mange rom; var det’kje so, vilde eg vel då sagt dykk det; for eg gjeng burt og vil stella til ein verestad åt dykk.
In my Father’s house there are many mansions. If not, I would have told you: because I go to prepare a place for you.
3 Og når eg hev gjenge burt og stelt til ein verestad åt dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, so de og skal vera der eg er.
And if I shall go, and prepare a place for you, I will come again, and will take you to myself; that where I am, you also may be.
4 Og vegen dit eg gjeng, den veit de.»
And whither I go you know, and the way you know.
5 Tomas segjer til honom: «Herre, me veit’kje kvar du gjeng av; korleis kann me då vita vegen?»
Thomas saith to him: Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
6 Jesus svarar: «Eg er vegen og sanningi og livet. Ingen kjem til Faderen utan gjenom meg;
Jesus saith to him: I am the way, and the truth, and the life. No man cometh to the Father, but by me.
7 hadde de kjent meg, so hadde de kjent far min og, og frå denne stund kjenner de honom, og hev set honom.»
If you had known me, you would without doubt have known my Father also: and from henceforth you shall know him, and you have seen him.
8 Filip segjer til honom: «Herre, lat oss få sjå Faderen, so hev me nok!»
Philip saith to him: Lord, shew us the Father, and it is enough for us.
9 Jesus svarar: «No hev eg vore so lang ei tid i hop med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som hev set meg, hev set Faderen; korleis kann du då segja: «Lat oss få sjå Faderen?»
Jesus saith to him: Have I been so long a time with you; and have you not known me? Philip, he that seeth me seeth the Father also. How sayest thou, Shew us the Father?
10 Trur du ikkje at eg er i Faderen, og Faderen er i meg? Dei ordi eg talar til dykk, talar eg ikkje av meg sjølv; men Faderen, som bur i meg, han er det som gjer sine verk.
Do you not believe, that I am in the Father, and the Father in me? The words that I speak to you, I speak not of myself. But the Father who abideth in me, he doth the works.
11 Tru meg, når eg segjer at eg er i Faderen, og Faderen i meg! Um ikkje det, so tru meg for sjølve verki skuld!
Believe you not that I am in the Father, and the Father in me?
12 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som trur på meg, han skal gjera dei same verki som eg gjer, og han skal gjera større verk enn dei. For eg gjeng til Faderen,
Otherwise believe for the very works’ sake. Amen, amen I say to you, he that believeth in me, the works that I do, he also shall do; and greater than these shall he do.
13 og alt de bed um i mitt namn, det vil eg gjera, so Faderen kann verta herleggjord i Sonen.
Because I go to the Father: and whatsoever you shall ask the Father in my name, that will I do: that the Father may be glorified in the Son.
14 Bed de meg um noko i mitt namn, so skal eg gjera det.
If you shall ask me any thing in my name, that I will do.
15 Elskar de meg, so held de bodi mine;
If you love me, keep my commandments.
16 då skal eg beda Faderen, so gjev han dykk ein annan målsmann, som skal vera hjå dykk i all æva, (aiōn g165)
And I will ask the Father, and he shall give you another Paraclete, that he may abide with you for ever. (aiōn g165)
17 Sannings-Anden, som verdi ikkje kann få, for ho ser honom ikkje og kjenner honom ikkje. De kjenner honom; for han bur hjå dykk og skal vera inni dykk.
The spirit of truth, whom the world cannot receive, because it seeth him not, nor knoweth him: but you shall know him; because he shall abide with you, and shall be in you.
18 Eg vil’kje lata dykk vera att åleine som foreldrelause born; eg kjem til dykk.
I will not leave you orphans, I will come to you.
19 Um ei liti stund ser verdi meg ikkje lenger; men de ser meg; for eg liver, og de skal liva.
Yet a little while: and the world seeth me no more. But you see me: because I live, and you shall live.
20 Den dagen skal de skyna at eg er i far min, og de er i meg, og eg i dykk.
In that day you shall know, that I am in my Father, and you in me, and I in you.
21 Den som hev bodi mine og held deim, han er den som elskar meg, og den som elskar meg, honom skal far min elska, og eg skal elska honom og openberra meg for honom.»
He that hath my commandments, and keepeth them; he it is that loveth me. And he that loveth me, shall be loved of my Father: and I will love him, and will manifest myself to him.
22 Judas - ikkje Iskariot - segjer til honom: «Herre, kva hev hendt, sidan du vil syna deg for oss og ikkje for verdi?»
Judas saith to him, not the Iscariot: Lord, how is it, that thou wilt manifest thyself to us, and not to the world?
23 Jesus svara so: «Um nokon elskar meg, held han seg etter ordet mitt, og far min skal elska honom; og me skal koma til honom og taka vår bustad hjå honom.
Jesus answered, and said to him: If any one love me, he will keep my word, and my Father will love him, and we will come to him, and will make our abode with him.
24 Den som ikkje elskar meg, held seg ikkje etter ordi mine; og ordet de høyrer, er ikkje mitt, men far min’s, som sende meg.
He that loveth me not, keepeth not my words. And the word which you have heard, is not mine; but the Father’s who sent me.
25 Dette hev eg tala til dykk medan eg endå er hjå dykk.
These things have I spoken to you, abiding with you.
26 Men målsmannen, den Heilage Ande, som Faderen skal senda i mitt namn, han skal læra dykk alt og minna dykk på alt det eg hev sagt dykk.
But the Paraclete, the Holy Ghost, whom the Father will send in my name, he will teach you all things, and bring all things to your mind, whatsoever I shall have said to you.
27 Fred leiver eg åt dykk, min fred gjev eg dykk; eg gjev dykk ikkje fred på den måten som verdi gjer det. Lat ikkje hjarta dykkar uroast og ikkje ræddast!
Peace I leave with you, my peace I give unto you: not as the world giveth, do I give unto you. Let not your heart be troubled, nor let it be afraid.
28 De høyrde eg sagde til dykk: «Eg gjeng burt og kjem til dykk att; » elska de meg, so gledde de dykk for di eg gjeng til Faderen, for Faderen er større enn eg.
You have heard that I said to you: I go away, and I come unto you. If you loved me, you would indeed be glad, because I go to the Father: for the Father is greater than I.
29 Og no hev eg sagt dykk det fyrr det hev hendt, so de skal tru når det hender.
And now I have told you before it comes to pass: that when it shall come to pass, you may believe.
30 Heretter kjem eg ikkje til å tala mykje med dykk; for no kjem hovdingen yver verdi. I meg eig han ingen ting,
I will not now speak many things with you. For the prince of this world cometh, and in me he hath not any thing.
31 men eg vil verdi skal sjå at eg elskar Faderen, og gjer so som Faderen hev sagt til meg! Reis dykk, og lat oss ganga ifrå her!»
But that the world may know, that I love the Father: and as the Father hath given me commandment, so do I: Arise, let us go hence.
