Johannes 13
1 Det var straks fyre påskehøgtidi: Jesus visste at hans time var komen då han skulde fara burt frå denne verdi og heim til Faderen, og som han hadde elska sine eigne, som var i verdi, so elska han deim til enden.
Um dia antes da festa da Páscoa, Jesus sabia que havia chegado o momento de deixar este mundo e ir se juntar ao seu Pai. Ele amou os seus que estavam neste mundo e, agora, demonstrava o completo e verdadeiro amor que sentia por eles.
2 Då dei heldt kveldverd, og djevelen alt hadde skote det i hugen på Judas Simonsson Iskariot at han skulde svika honom,
Jesus e os discípulos estavam jantando. E o diabo já havia colocado na mente de Judas, filho de Simão Iscariotes, o pensamento de trair Jesus.
3 og då Jesus visste at Faderen hadde gjeve alt i hans hender, og at han var komen frå Gud og gjekk til Gud,
Jesus sabia que o Pai tinha colocado tudo sob o seu poder, e que ele tinha vindo de Deus e que para Deus estava voltando.
4 so reiser han seg frå bordet og legg av seg kjolen sin, og tek eit handklæde og batt um seg;
Então, Jesus ficou em pé, tirou seu manto e enrolou uma toalha em volta da cintura.
5 so slær han vatn i vaskarfatet og tok til å två føterne åt læresveinarne og turka dei med handklædet som han hadde bunde kring livet.
Ele colocou água em uma bacia e começou a lavar os pés dos discípulos, secando-os com a toalha que havia amarrado na cintura.
6 Han kjem då til Simon Peter, og han segjer til honom: «Herre, tvær du mine føter?»
Ele se aproximou de Simão Pedro, que lhe perguntou: “O Senhor irá lavar os meus pés?”
7 Jesus svara honom so: «Kva det er eg gjer, veit du ikkje no, men du skal skyna det sidan.»
Jesus respondeu: “Você não compreende o que estou fazendo por você agora. Mas, um dia, entenderá.”
8 «Aldri i verdi skal du två mine føter, » segjer Peter. «Dersom eg ikkje tvær deg, hev du ingen ting i hop med meg, » svara Jesus. (aiōn g165)
“Não!”, Pedro protestou. “Você nunca lavará os meus pés!” Jesus respondeu: “Se eu não fizer isso, você não será mais meu discípulo!” (aiōn g165)
9 Simon Peter segjer til honom: «Herre, ikkje berre føterne, men henderne og hovudet med!»
“Então, Senhor, lave não apenas os meus pés, mas as minhas mãos e a minha cabeça também!”, Simão Pedro exclamou.
10 «Den som hev lauga seg, treng ikkje två anna enn føterne; elles er han heiltupp rein, » segjer Jesus; «og de er reine, men ikkje alle.»
Jesus respondeu: “Aqueles que tomaram banho só precisam lavar os pés e, assim, estarão completamente limpos. Vocês estão limpos, mas não todos.”
11 Han visste kven som skulde svika honom; difor var det han sagde: «De er’kje reine alle.»
Pois ele sabia quem era o traidor. É por isto que ele disse: “Vocês estão limpos, mas não todos.”
12 Då han no hadde tvege føterne deira og teke på seg kjolen sin og sett seg til bords att, sagde han til deim: «Skynar de kva det er eg hev gjort med dykk?
Depois que Jesus lavou os pés deles, ele colocou o seu manto novamente e se sentou. Ele lhes perguntou: “Vocês compreendem o que eu fiz?
13 De kallar meg «Meister» og «Herre, » og det segjer sant; for det er eg.
Vocês me chamam de ‘Mestre’ e ‘Senhor’ e têm razão, pois é isto o que eu sou.
14 Hev no eg, herren og meisteren, tvege føterne dykkar, so lyt de og två føterne åt kvarandre.
Então, se eu, seu Mestre e Senhor, lavei seus pés, vocês devem lavar os pés uns dos outros.
15 Det er eit mynster eg hev synt dykk; som eg gjorde med dykk, so skal de og gjera.
Eu dei a vocês o exemplo. Assim, façam como eu fiz a vocês.
16 Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein ærendsvein er ikkje større enn den som hev sendt honom.
Eu lhes digo que isto é verdade: os empregados não são mais importantes do que o seu patrão. E aquele que foi enviado não é mais importante do que aquele que o enviou.
17 Veit de det, so er de sæle, so sant de gjer etter det.
Agora que vocês já entendem estas coisas, serão felizes se as praticarem.
18 Eg talar ikkje um dykk alle; eg veit kven eg valde ut; men det var so Skrifti skulde sannast: «Den som et mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.»
Eu não estou falando sobre todos vocês, pois eu conheço aqueles que foram escolhidos por mim. Mas, isto acontece para que se cumpra a Escritura: ‘Aquele que compartilha o alimento comigo virou-se contra mim.’
19 Eg segjer dykk det alt no, fyrr det hev hendt, so de, når det hender, skal tru at eg er den eg er.
Estou lhes dizendo isso agora, antes que aconteça, para que, quando acontecer, vocês se convençam de que eu sou quem sou.
20 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg.»
Eu lhes digo que isto é verdade: quem receber bem qualquer um que eu envie me recebe bem. E quem me recebe, recebe aquele que me enviou.”
21 Då Jesus hadde sagt det, vart han uppøst i åndi, og sagde sterkt og ålvorsamt: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein av dykk kjem til å svika meg!»
Após ter dito isso, Jesus ficou muito aflito e declarou: “Eu lhes digo que isto é verdade: um de vocês irá me trair.”
22 Læresveinarne såg på kvarandre og kunde ikkje skyna kven det var han meinte.
Os discípulos olharam uns para os outros, imaginando sobre qual deles Jesus estava falando.
23 Ein av læresveinarne - den som Jesus elska - sat ved hans høgre sida.
O discípulo a quem Jesus amava estava sentado ao lado dele na mesa, inclinado próximo a ele.
24 Honom gjer Simon Peter eit teikn til, og segjer til honom: «Seg kven det er han meiner!»
Simão Pedro fez um sinal para ele e disse para que perguntasse a Jesus a respeito de qual deles ele estava falando.
25 Han bøygde seg då næmare innåt Jesus, og segjer til honom: «Herre, kven er det?»
Então, ele se aproximou de Jesus e perguntou: “Senhor, quem irá traí-lo?”
26 «Det er han som eg gjev den biten eg no duppar i fatet, » svara Jesus. So duppar han biten, og tek og gjev honom til Judas Simonsson Iskariot.
Jesus respondeu: “É aquele a quem eu vou dar um pedaço de pão passado no molho deste prato.”
27 Og då han hadde fenge biten, då for Satan i honom. So segjer Jesus til honom: «Gjer det snart, det du vil gjera!»
Após molhar o pedaço de pão, ele o deu a Judas, filho de Simão Iscariotes. Assim que Judas comeu o pão, Satanás entrou nele. Jesus lhe disse: “O que você irá fazer, faça rápido!”
28 Men ingen av deim som sat med til bords, skyna kva han meinte med det han sagde til honom.
Ninguém dos que estavam à mesa entendeu o que Jesus quis dizer com isso.
29 Sidan det var Judas som hadde kassa, tenkte sume at Jesus vilde segja som so: «Kjøp det me treng til høgtidi!» eller at han skulde gjeva noko til dei fatige.
Como Judas era o responsável pelo dinheiro dos apóstolos, alguns deles pensaram que Jesus estava falando para que Judas fosse comprar o que era necessário para a festa da Páscoa, ou que doasse algo para os pobres.
30 Med det same Judas hadde teke mot biten, gjekk han ut. Det var natt.
Judas saiu imediatamente após ter comido o pedaço de pão. E era noite.
31 Då han var gjengen, sagde Jesus: «No er Menneskjesonen herleggjord, og Gud er herleggjord i honom.
Depois que Judas saiu, Jesus disse: “Agora o Filho do Homem foi glorificado e, por intermédio dele, Deus também foi glorificado.
32 Er Gud herleggjord i honom, so skal Gud og herleggjera honom i seg sjølv, og han skal herleggjera honom snart.
Se Deus foi glorificado por meio dele, então, Deus irá glorificar o Filho nele mesmo e o glorificará imediatamente.
33 Berre ei liti stund er eg endå hjå dykk, borni mine. De kjem til å leita etter meg, og som eg sagde til jødarne: «Dit eg gjeng, kann ikkje de koma, » so segjer eg no til dykk og.
Meus filhos, eu ficarei com vocês apenas por um pouco mais de tempo. Vocês irão procurar por mim, mas eu lhes digo agora exatamente como disse aos judeus: vocês não podem ir para onde eu vou.
34 Eit nytt bod gjev eg dykk: at de skal elska kvarandre; liksom eg hev elska dykk, so skal de og elska kvarandre.
Eu lhes dou um novo mandamento: Amem uns aos outros. Amem uns aos outros da mesma maneira que eu os amei.
35 På det skal alle skyna at de er mine læresveinar - på det at de hev kjærleik til kvarandre.»
Se vocês amarem uns aos outros, provarão a todos que são meus discípulos.”
36 Simon Peter segjer til honom: «Herre, kvar gjeng du av?» Jesus svara: «Dit eg gjeng, kann du ikkje fylgja meg no, men du skal fylgja meg sidan.»
Simão Pedro lhe perguntou: “Senhor, para onde é que você vai?” Jesus respondeu: “Você não pode me seguir agora para onde eu estou indo. Mais tarde você irá me seguir.”
37 «Kvi kann eg ikkje fylgja deg straks, Herre?» segjer Peter; «eg vil gjeva mitt liv for deg!»
“Senhor, por que eu não posso segui-lo agora?”, Pedro perguntou. “Eu daria a minha vida pelo senhor.”
38 «Vil du gjeva ditt liv for meg?» svara Jesus; «det segjer eg deg for visst og sant: Hanen skal ikkje gala fyrr du hev avneitta meg tri gonger.»
“Você realmente está pronto para morrer por mim? Eu lhe digo que isto é verdade: antes que o galo cante, você irá me negar três vezes”, Jesus respondeu.
