Johannes 13
1 Det var straks fyre påskehøgtidi: Jesus visste at hans time var komen då han skulde fara burt frå denne verdi og heim til Faderen, og som han hadde elska sine eigne, som var i verdi, so elska han deim til enden.
Now before the feast of the Passover, Jesus knew that his hour had come to depart from this world and go to the Father. Having loved his own who were in the world, he loved them to the end.
2 Då dei heldt kveldverd, og djevelen alt hadde skote det i hugen på Judas Simonsson Iskariot at han skulde svika honom,
By the time supper ended, the devil had put it into the heart of Judas Iscariot, the son of Simon, to betray Jesus.
3 og då Jesus visste at Faderen hadde gjeve alt i hans hender, og at han var komen frå Gud og gjekk til Gud,
Jesus knew that the Father had put all things into his hands, and that he had come from God and was going back to God,
4 so reiser han seg frå bordet og legg av seg kjolen sin, og tek eit handklæde og batt um seg;
so he rose from supper, laid aside his outer garments, took a towel, and wrapped it around his waist.
5 so slær han vatn i vaskarfatet og tok til å två føterne åt læresveinarne og turka dei med handklædet som han hadde bunde kring livet.
After that, he put water into the washbasin and began to wash his disciples' feet and to wipe them with the towel that was wrapped around his waist.
6 Han kjem då til Simon Peter, og han segjer til honom: «Herre, tvær du mine føter?»
When he came to Simon Peter, Peter said to him, “Lord, are yoʋ going to wash my feet?”
7 Jesus svara honom so: «Kva det er eg gjer, veit du ikkje no, men du skal skyna det sidan.»
Jesus answered him, “What I am doing yoʋ do not now understand, but afterward yoʋ will understand.”
8 «Aldri i verdi skal du två mine føter, » segjer Peter. «Dersom eg ikkje tvær deg, hev du ingen ting i hop med meg, » svara Jesus. (aiōn g165)
Peter said to him, “Yoʋ shall never wash my feet.” Jesus answered him, “If I do not wash yoʋ, yoʋ have no part with me.” (aiōn g165)
9 Simon Peter segjer til honom: «Herre, ikkje berre føterne, men henderne og hovudet med!»
Simon Peter said to him, “Lord, then wash not only my feet, but also my hands and my head.”
10 «Den som hev lauga seg, treng ikkje två anna enn føterne; elles er han heiltupp rein, » segjer Jesus; «og de er reine, men ikkje alle.»
Jesus said to him, “He who has bathed has no need to wash, except for his feet, but is completely clean. And you are clean, but not all of you.”
11 Han visste kven som skulde svika honom; difor var det han sagde: «De er’kje reine alle.»
(For he knew who would betray him; that is why he said, “You are not all clean.”)
12 Då han no hadde tvege føterne deira og teke på seg kjolen sin og sett seg til bords att, sagde han til deim: «Skynar de kva det er eg hev gjort med dykk?
When Jesus had washed their feet and collected his garments, he reclined again at the table and said to them, “Do you know what I have done for you?
13 De kallar meg «Meister» og «Herre, » og det segjer sant; for det er eg.
You call me Teacher and Lord, and rightly so, for that is what I am.
14 Hev no eg, herren og meisteren, tvege føterne dykkar, so lyt de og två føterne åt kvarandre.
So if I, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
15 Det er eit mynster eg hev synt dykk; som eg gjorde med dykk, so skal de og gjera.
For I have given you an example so that you should do as I have done for you.
16 Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein ærendsvein er ikkje større enn den som hev sendt honom.
Truly, truly, I say to you, a servant is not greater than his master, nor is a messenger greater than the one who sent him.
17 Veit de det, so er de sæle, so sant de gjer etter det.
Now that you know these things, you are blessed if you do them.
18 Eg talar ikkje um dykk alle; eg veit kven eg valde ut; men det var so Skrifti skulde sannast: «Den som et mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.»
I am not speaking about all of you; I know whom I have chosen. But this Scripture must be fulfilled: ‘He who eats bread with me has lifted up his heel against me.’
19 Eg segjer dykk det alt no, fyrr det hev hendt, so de, når det hender, skal tru at eg er den eg er.
I am telling you now before it happens, so that when it does happen, you will believe that I am he.
20 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg.»
Truly, truly, I say to you, whoever receives the one I send receives me, and whoever receives me receives him who sent me.”
21 Då Jesus hadde sagt det, vart han uppøst i åndi, og sagde sterkt og ålvorsamt: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein av dykk kjem til å svika meg!»
After saying these things, Jesus was troubled in his spirit and declared, “Truly, truly, I say to you, one of you will betray me.”
22 Læresveinarne såg på kvarandre og kunde ikkje skyna kven det var han meinte.
So the disciples began looking at one another, perplexed as to whom he was speaking about.
23 Ein av læresveinarne - den som Jesus elska - sat ved hans høgre sida.
One of his disciples, the one whom Jesus loved, was reclining on Jesus' chest.
24 Honom gjer Simon Peter eit teikn til, og segjer til honom: «Seg kven det er han meiner!»
So Simon Peter motioned to him to ask Jesus whom he was talking about.
25 Han bøygde seg då næmare innåt Jesus, og segjer til honom: «Herre, kven er det?»
Leaning back on Jesus' chest, he said to him, “Lord, who is it?”
26 «Det er han som eg gjev den biten eg no duppar i fatet, » svara Jesus. So duppar han biten, og tek og gjev honom til Judas Simonsson Iskariot.
Jesus answered, “It is the one to whom I give this morsel after I have dipped it.” Then he dipped the morsel and gave it to Judas Iscariot, the son of Simon.
27 Og då han hadde fenge biten, då for Satan i honom. So segjer Jesus til honom: «Gjer det snart, det du vil gjera!»
After Judas took the morsel, Satan entered into him. Then Jesus said to him, “What yoʋ are about to do, do quickly.”
28 Men ingen av deim som sat med til bords, skyna kva han meinte med det han sagde til honom.
(Now no one at the table knew why he said this to him.
29 Sidan det var Judas som hadde kassa, tenkte sume at Jesus vilde segja som so: «Kjøp det me treng til høgtidi!» eller at han skulde gjeva noko til dei fatige.
Some were thinking, since Judas had the moneybag, that Jesus was saying to him, “Buy what we need for the feast,” or that he should give something to the poor.)
30 Med det same Judas hadde teke mot biten, gjekk han ut. Det var natt.
As soon as Judas took the morsel, he went out. And it was night.
31 Då han var gjengen, sagde Jesus: «No er Menneskjesonen herleggjord, og Gud er herleggjord i honom.
When Judas had gone out, Jesus said, “Now the Son of Man is glorified, and God is glorified in him.
32 Er Gud herleggjord i honom, so skal Gud og herleggjera honom i seg sjølv, og han skal herleggjera honom snart.
And if God is glorified in him, God will also glorify the Son in himself, and will glorify him immediately.
33 Berre ei liti stund er eg endå hjå dykk, borni mine. De kjem til å leita etter meg, og som eg sagde til jødarne: «Dit eg gjeng, kann ikkje de koma, » so segjer eg no til dykk og.
Little children, I am with you for a little while longer. You will seek me, and just as I said to the Jews, now I say to you also, ‘Where I am going, you cannot come.’
34 Eit nytt bod gjev eg dykk: at de skal elska kvarandre; liksom eg hev elska dykk, so skal de og elska kvarandre.
I give you a new commandment, that you love one another. Just as I have loved you, so you must love one another.
35 På det skal alle skyna at de er mine læresveinar - på det at de hev kjærleik til kvarandre.»
By this everyone will know that you are my disciples, if you have love for one another.”
36 Simon Peter segjer til honom: «Herre, kvar gjeng du av?» Jesus svara: «Dit eg gjeng, kann du ikkje fylgja meg no, men du skal fylgja meg sidan.»
Simon Peter said to him, “Lord, where are yoʋ going?” Jesus answered him, “Yoʋ cannot follow me now to the place where I am going, but afterward yoʋ will follow me.”
37 «Kvi kann eg ikkje fylgja deg straks, Herre?» segjer Peter; «eg vil gjeva mitt liv for deg!»
Peter said to him, “Lord, why can I not follow yoʋ now? I will lay down my life for yoʋ.”
38 «Vil du gjeva ditt liv for meg?» svara Jesus; «det segjer eg deg for visst og sant: Hanen skal ikkje gala fyrr du hev avneitta meg tri gonger.»
Jesus answered him, “Yoʋ will lay down yoʋr life for me? Truly, truly, I say to yoʋ, a rooster will certainly not crow until yoʋ have denied me three times.”
