Johannes 13
1 Det var straks fyre påskehøgtidi: Jesus visste at hans time var komen då han skulde fara burt frå denne verdi og heim til Faderen, og som han hadde elska sine eigne, som var i verdi, so elska han deim til enden.
Before the Feast of the Passover, Jesus knew that His time had come that He should depart out of this world to the Father. Having sincerely loved His own who were in the world, He sincerely loved them to the end.
2 Då dei heldt kveldverd, og djevelen alt hadde skote det i hugen på Judas Simonsson Iskariot at han skulde svika honom,
Supper was finished, and the Devil had already put it into the heart of Judas Iscariot, Simon’s son, to betray Jesus.
3 og då Jesus visste at Faderen hadde gjeve alt i hans hender, og at han var komen frå Gud og gjekk til Gud,
Jesus, knowing that the Father had given everything into His hands, and that He had come from God and was going to God,
4 so reiser han seg frå bordet og legg av seg kjolen sin, og tek eit handklæde og batt um seg;
got up from supper, laid aside His outer garment, and wrapped a towel around His waist.
5 so slær han vatn i vaskarfatet og tok til å två føterne åt læresveinarne og turka dei med handklædet som han hadde bunde kring livet.
Then He poured water into a basin and began to wash the disciples’ feet, and to wipe them with the towel that was wrapped around Him.
6 Han kjem då til Simon Peter, og han segjer til honom: «Herre, tvær du mine føter?»
Then He came to Simon Peter, and Peter asked Him, “Lord, are You washing my feet?”
7 Jesus svara honom so: «Kva det er eg gjer, veit du ikkje no, men du skal skyna det sidan.»
Jesus answered, “You don’t understand what I am doing now, but you will know after this.”
8 «Aldri i verdi skal du två mine føter, » segjer Peter. «Dersom eg ikkje tvær deg, hev du ingen ting i hop med meg, » svara Jesus. (aiōn g165)
Peter told Him, “You will never wash my feet!” Jesus answered, “If I don’t wash you, you have no part with me.” (aiōn g165)
9 Simon Peter segjer til honom: «Herre, ikkje berre føterne, men henderne og hovudet med!»
Simon Peter said to Him, “Lord, not just my feet, but also my hands and my head!”
10 «Den som hev lauga seg, treng ikkje två anna enn føterne; elles er han heiltupp rein, » segjer Jesus; «og de er reine, men ikkje alle.»
Jesus said to him, “Someone who has bathed only needs to wash their feet, but is completely clean; and most of you are clean, but not all of you.”
11 Han visste kven som skulde svika honom; difor var det han sagde: «De er’kje reine alle.»
For He knew who would betray Him, therefore He said, “You aren’t all clean.”
12 Då han no hadde tvege føterne deira og teke på seg kjolen sin og sett seg til bords att, sagde han til deim: «Skynar de kva det er eg hev gjort med dykk?
When He had washed their feet, He put on His outer garment and sat down again. He asked them, “Do you know what I have done to you?
13 De kallar meg «Meister» og «Herre, » og det segjer sant; for det er eg.
You call me Teacher and Lord, and you are right in saying so, for so I am.
14 Hev no eg, herren og meisteren, tvege føterne dykkar, so lyt de og två føterne åt kvarandre.
If I, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another’s feet.
15 Det er eit mynster eg hev synt dykk; som eg gjorde med dykk, so skal de og gjera.
I have given you an example, that you should also do as I have done to you.
16 Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein ærendsvein er ikkje større enn den som hev sendt honom.
Most assuredly, I tell you, a servant isn’t greater than his master, nor is he who is sent greater than he who sent him.
17 Veit de det, so er de sæle, so sant de gjer etter det.
If you know these things, you are blessed if you do them.
18 Eg talar ikkje um dykk alle; eg veit kven eg valde ut; men det var so Skrifti skulde sannast: «Den som et mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.»
I’m not talking about all of you. I know who I have chosen; but this is to fulfill the Scripture, ‘He who eats bread with me has lifted up his heel against me.’
19 Eg segjer dykk det alt no, fyrr det hev hendt, so de, når det hender, skal tru at eg er den eg er.
Now I tell you before it happens, that when it does happen, you may believe that I AM.
20 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg.»
Most assuredly, I tell you, whoever receives anyone I send receives me; and he who receives me receives Him who sent me.”
21 Då Jesus hadde sagt det, vart han uppøst i åndi, og sagde sterkt og ålvorsamt: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein av dykk kjem til å svika meg!»
When Jesus had said these things, He was troubled in spirit, and testified and said, “Most assuredly, I tell you, one of you will betray me.”
22 Læresveinarne såg på kvarandre og kunde ikkje skyna kven det var han meinte.
The disciples began looking at one another, perplexed about which one of them He was talking about.
23 Ein av læresveinarne - den som Jesus elska - sat ved hans høgre sida.
One of Jesus’ disciples, who Jesus sincerely loved, was leaning against His breast.
24 Honom gjer Simon Peter eit teikn til, og segjer til honom: «Seg kven det er han meiner!»
Simon Peter therefore nodded to him to ask who He spoke about.
25 Han bøygde seg då næmare innåt Jesus, og segjer til honom: «Herre, kven er det?»
Then, leaning back on Jesus’ breast, he asked Him, “Lord, who is it?”
26 «Det er han som eg gjev den biten eg no duppar i fatet, » svara Jesus. So duppar han biten, og tek og gjev honom til Judas Simonsson Iskariot.
Jesus answered, “It is he who I will give a morsel to when I have dipped it.” Having dipped the morsel, He gave it to Judas Iscariot, Simon’s son.
27 Og då han hadde fenge biten, då for Satan i honom. So segjer Jesus til honom: «Gjer det snart, det du vil gjera!»
After the morsel, Satan entered into him. Jesus therefore told him, “What you do, do quickly.”
28 Men ingen av deim som sat med til bords, skyna kva han meinte med det han sagde til honom.
None of those reclining at the table knew why He had said this to him.
29 Sidan det var Judas som hadde kassa, tenkte sume at Jesus vilde segja som so: «Kjøp det me treng til høgtidi!» eller at han skulde gjeva noko til dei fatige.
Some were supposing, because Judas had the money box, that Jesus was saying to him, “Buy the things we need for the feast”; or else, that he should give something to the poor.
30 Med det same Judas hadde teke mot biten, gjekk han ut. Det var natt.
Having received the morsel, he went out immediately. It was night.
31 Då han var gjengen, sagde Jesus: «No er Menneskjesonen herleggjord, og Gud er herleggjord i honom.
When he had gone out, Jesus said, “Now the Son of Man is glorified, and God is glorified in Him.
32 Er Gud herleggjord i honom, so skal Gud og herleggjera honom i seg sjølv, og han skal herleggjera honom snart.
If God is glorified in Him, God will also glorify Him in Himself, and will glorify Him immediately.
33 Berre ei liti stund er eg endå hjå dykk, borni mine. De kjem til å leita etter meg, og som eg sagde til jødarne: «Dit eg gjeng, kann ikkje de koma, » so segjer eg no til dykk og.
Little children, I am with you a little while longer. You will look for me, and as I told the Jews, I now tell you, also, ‘Where I am going, you can’t come.’
34 Eit nytt bod gjev eg dykk: at de skal elska kvarandre; liksom eg hev elska dykk, so skal de og elska kvarandre.
I give to you a new commandment, that you sincerely love one another, even as I have sincerely loved you, so you should also sincerely love one another.
35 På det skal alle skyna at de er mine læresveinar - på det at de hev kjærleik til kvarandre.»
By this everyone will know that you are my disciples, if you have sincere love for one another.”
36 Simon Peter segjer til honom: «Herre, kvar gjeng du av?» Jesus svara: «Dit eg gjeng, kann du ikkje fylgja meg no, men du skal fylgja meg sidan.»
Simon Peter asked Him, “Lord, where are You going?” Jesus answered, “Where I go, you aren’t able to follow me now, but you will follow later.”
37 «Kvi kann eg ikkje fylgja deg straks, Herre?» segjer Peter; «eg vil gjeva mitt liv for deg!»
Peter asked Him, “Lord, why can’t I follow You right now? I will lay down my life for You.”
38 «Vil du gjeva ditt liv for meg?» svara Jesus; «det segjer eg deg for visst og sant: Hanen skal ikkje gala fyrr du hev avneitta meg tri gonger.»
Jesus answered, “Will you lay down your life for my sake? Most assuredly, I tell you, the rooster won’t crow until you have denied me three times.
