Johannes 12
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
ନିସ୍ତାରୋତ୍ସୱାତ୍ ପୂର୍ୱ୍ୱଂ ଦିନଷଟ୍କେ ସ୍ଥିତେ ଯୀଶୁ ର୍ୟଂ ପ୍ରମୀତମ୍ ଇଲିଯାସରଂ ଶ୍ମଶାନାଦ୍ ଉଦସ୍ଥାପରତ୍ ତସ୍ୟ ନିୱାସସ୍ଥାନଂ ବୈଥନିଯାଗ୍ରାମମ୍ ଆଗଚ୍ଛତ୍|
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
ତତ୍ର ତଦର୍ଥଂ ରଜନ୍ୟାଂ ଭୋଜ୍ୟେ କୃତେ ମର୍ଥା ପର୍ୟ୍ୟୱେଷଯଦ୍ ଇଲିଯାସର୍ ଚ ତସ୍ୟ ସଙ୍ଗିଭିଃ ସାର୍ଦ୍ଧଂ ଭୋଜନାସନ ଉପାୱିଶତ୍|
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
ତଦା ମରିଯମ୍ ଅର୍ଦ୍ଧସେଟକଂ ବହୁମୂଲ୍ୟଂ ଜଟାମାଂସୀଯଂ ତୈଲମ୍ ଆନୀଯ ଯୀଶୋଶ୍ଚରଣଯୋ ର୍ମର୍ଦ୍ଦଯିତ୍ୱା ନିଜକେଶ ର୍ମାର୍ଷ୍ଟୁମ୍ ଆରଭତ; ତଦା ତୈଲସ୍ୟ ପରିମଲେନ ଗୃହମ୍ ଆମୋଦିତମ୍ ଅଭୱତ୍|
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
ଯଃ ଶିମୋନଃ ପୁତ୍ର ରିଷ୍କରିଯୋତୀଯୋ ଯିହୂଦାନାମା ଯୀଶୁଂ ପରକରେଷୁ ସମର୍ପଯିଷ୍ୟତି ସ ଶିଷ୍ୟସ୍ତଦା କଥିତୱାନ୍,
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
ଏତତ୍ତୈଲଂ ତ୍ରିଭିଃ ଶତୈ ର୍ମୁଦ୍ରାପଦୈ ର୍ୱିକ୍ରୀତଂ ସଦ୍ ଦରିଦ୍ରେଭ୍ୟଃ କୁତୋ ନାଦୀଯତ?
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
ସ ଦରିଦ୍ରଲୋକାର୍ଥମ୍ ଅଚିନ୍ତଯଦ୍ ଇତି ନ, କିନ୍ତୁ ସ ଚୌର ଏୱଂ ତନ୍ନିକଟେ ମୁଦ୍ରାସମ୍ପୁଟକସ୍ଥିତ୍ୟା ତନ୍ମଧ୍ୟେ ଯଦତିଷ୍ଠତ୍ ତଦପାହରତ୍ ତସ୍ମାତ୍ କାରଣାଦ୍ ଇମାଂ କଥାମକଥଯତ୍|
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
ତଦା ଯୀଶୁରକଥଯଦ୍ ଏନାଂ ମା ୱାରଯ ସା ମମ ଶ୍ମଶାନସ୍ଥାପନଦିନାର୍ଥଂ ତଦରକ୍ଷଯତ୍|
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
ଦରିଦ୍ରା ଯୁଷ୍ମାକଂ ସନ୍ନିଧୌ ସର୍ୱ୍ୱଦା ତିଷ୍ଠନ୍ତି କିନ୍ତ୍ୱହଂ ସର୍ୱ୍ୱଦା ଯୁଷ୍ମାକଂ ସନ୍ନିଧୌ ନ ତିଷ୍ଠାମି|
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
ତତଃ ପରଂ ଯୀଶୁସ୍ତତ୍ରାସ୍ତୀତି ୱାର୍ତ୍ତାଂ ଶ୍ରୁତ୍ୱା ବହୱୋ ଯିହୂଦୀଯାସ୍ତଂ ଶ୍ମଶାନାଦୁତ୍ଥାପିତମ୍ ଇଲିଯାସରଞ୍ଚ ଦ୍ରଷ୍ଟୁଂ ତତ୍ ସ୍ଥାନମ୍ ଆଗଚ୍ଛନ|
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
ତଦା ପ୍ରଧାନଯାଜକାସ୍ତମ୍ ଇଲିଯାସରମପି ସଂହର୍ତ୍ତୁମ୍ ଅମନ୍ତ୍ରଯନ୍;
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
ଯତସ୍ତେନ ବହୱୋ ଯିହୂଦୀଯା ଗତ୍ୱା ଯୀଶୌ ୱ୍ୟଶ୍ୱସନ୍|
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
ଅନନ୍ତରଂ ଯୀଶୁ ର୍ୟିରୂଶାଲମ୍ ନଗରମ୍ ଆଗଚ୍ଛତୀତି ୱାର୍ତ୍ତାଂ ଶ୍ରୁତ୍ୱା ପରେଽହନି ଉତ୍ସୱାଗତା ବହୱୋ ଲୋକାଃ
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
ଖର୍ଜ୍ଜୂରପତ୍ରାଦ୍ୟାନୀଯ ତଂ ସାକ୍ଷାତ୍ କର୍ତ୍ତୁଂ ବହିରାଗତ୍ୟ ଜଯ ଜଯେତି ୱାଚଂ ପ୍ରୋଚ୍ଚୈ ର୍ୱକ୍ତୁମ୍ ଆରଭନ୍ତ, ଇସ୍ରାଯେଲୋ ଯୋ ରାଜା ପରମେଶ୍ୱରସ୍ୟ ନାମ୍ନାଗଚ୍ଛତି ସ ଧନ୍ୟଃ|
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
ତଦା "ହେ ସିଯୋନଃ କନ୍ୟେ ମା ଭୈଷୀଃ ପଶ୍ୟାଯଂ ତୱ ରାଜା ଗର୍ଦ୍ଦଭଶାୱକମ୍ ଆରୁହ୍ୟାଗଚ୍ଛତି"
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
ଇତି ଶାସ୍ତ୍ରୀଯୱଚନାନୁସାରେଣ ଯୀଶୁରେକଂ ଯୁୱଗର୍ଦ୍ଦଭଂ ପ୍ରାପ୍ୟ ତଦୁପର୍ୟ୍ୟାରୋହତ୍|
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
ଅସ୍ୟାଃ ଘଟନାଯାସ୍ତାତ୍ପର୍ୟ୍ୟଂ ଶିଷ୍ୟାଃ ପ୍ରଥମଂ ନାବୁଧ୍ୟନ୍ତ, କିନ୍ତୁ ଯୀଶୌ ମହିମାନଂ ପ୍ରାପ୍ତେ ସତି ୱାକ୍ୟମିଦଂ ତସ୍ମିନ ଅକଥ୍ୟତ ଲୋକାଶ୍ଚ ତମ୍ପ୍ରତୀତ୍ଥମ୍ ଅକୁର୍ୱ୍ୱନ୍ ଇତି ତେ ସ୍ମୃତୱନ୍ତଃ|
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
ସ ଇଲିଯାସରଂ ଶ୍ମଶାନାଦ୍ ଆଗନ୍ତୁମ୍ ଆହ୍ୱତୱାନ୍ ଶ୍ମଶାନାଞ୍ଚ ଉଦସ୍ଥାପଯଦ୍ ଯେ ଯେ ଲୋକାସ୍ତତ୍କର୍ମ୍ୟ ସାକ୍ଷାଦ୍ ଅପଶ୍ୟନ୍ ତେ ପ୍ରମାଣଂ ଦାତୁମ୍ ଆରଭନ୍ତ|
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
ସ ଏତାଦୃଶମ୍ ଅଦ୍ଭୁତଂ କର୍ମ୍ମକରୋତ୍ ତସ୍ୟ ଜନଶ୍ରୁତେ ର୍ଲୋକାସ୍ତଂ ସାକ୍ଷାତ୍ କର୍ତ୍ତୁମ୍ ଆଗଚ୍ଛନ୍|
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
ତତଃ ଫିରୂଶିନଃ ପରସ୍ପରଂ ୱକ୍ତୁମ୍ ଆରଭନ୍ତ ଯୁଷ୍ମାକଂ ସର୍ୱ୍ୱାଶ୍ଚେଷ୍ଟା ୱୃଥା ଜାତାଃ, ଇତି କିଂ ଯୂଯଂ ନ ବୁଧ୍ୟଧ୍ୱେ? ପଶ୍ୟତ ସର୍ୱ୍ୱେ ଲୋକାସ୍ତସ୍ୟ ପଶ୍ଚାଦ୍ୱର୍ତ୍ତିନୋଭୱନ୍|
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
ଭଜନଂ କର୍ତ୍ତୁମ୍ ଉତ୍ସୱାଗତାନାଂ ଲୋକାନାଂ କତିପଯା ଜନା ଅନ୍ୟଦେଶୀଯା ଆସନ୍,
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
ତେ ଗାଲୀଲୀଯବୈତ୍ସୈଦାନିୱାସିନଃ ଫିଲିପସ୍ୟ ସମୀପମ୍ ଆଗତ୍ୟ ୱ୍ୟାହରନ୍ ହେ ମହେଚ୍ଛ ୱଯଂ ଯୀଶୁଂ ଦ୍ରଷ୍ଟୁମ୍ ଇଚ୍ଛାମଃ|
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
ତତଃ ଫିଲିପୋ ଗତ୍ୱା ଆନ୍ଦ୍ରିଯମ୍ ଅୱଦତ୍ ପଶ୍ଚାଦ୍ ଆନ୍ଦ୍ରିଯଫିଲିପୌ ଯୀଶୱେ ୱାର୍ତ୍ତାମ୍ ଅକଥଯତାଂ|
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
ତଦା ଯୀଶୁଃ ପ୍ରତ୍ୟୁଦିତୱାନ୍ ମାନୱସୁତସ୍ୟ ମହିମପ୍ରାପ୍ତିସମଯ ଉପସ୍ଥିତଃ|
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
ଅହଂ ଯୁଷ୍ମାନତିଯଥାର୍ଥଂ ୱଦାମି, ଧାନ୍ୟବୀଜଂ ମୃତ୍ତିକାଯାଂ ପତିତ୍ୱା ଯଦି ନ ମୃଯତେ ତର୍ହ୍ୟେକାକୀ ତିଷ୍ଠତି କିନ୍ତୁ ଯଦି ମୃଯତେ ତର୍ହି ବହୁଗୁଣଂ ଫଲଂ ଫଲତି|
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
ଯୋ ଜନେ ନିଜପ୍ରାଣାନ୍ ପ୍ରିଯାନ୍ ଜାନାତି ସ ତାନ୍ ହାରଯିଷ୍ୟତି କିନ୍ତୁ ଯେ ଜନ ଇହଲୋକେ ନିଜପ୍ରାଣାନ୍ ଅପ୍ରିଯାନ୍ ଜାନାତି ସେନନ୍ତାଯୁଃ ପ୍ରାପ୍ତୁଂ ତାନ୍ ରକ୍ଷିଷ୍ୟତି| (aiōnios g166)
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
କଶ୍ଚିଦ୍ ଯଦି ମମ ସେୱକୋ ଭୱିତୁଂ ୱାଞ୍ଛତି ତର୍ହି ସ ମମ ପଶ୍ଚାଦ୍ଗାମୀ ଭୱତୁ, ତସ୍ମାଦ୍ ଅହଂ ଯତ୍ର ତିଷ୍ଠାମି ମମ ସେୱକେପି ତତ୍ର ସ୍ଥାସ୍ୟତି; ଯୋ ଜନୋ ମାଂ ସେୱତେ ମମ ପିତାପି ତଂ ସମ୍ମଂସ୍ୟତେ|
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
ସାମ୍ପ୍ରତଂ ମମ ପ୍ରାଣା ୱ୍ୟାକୁଲା ଭୱନ୍ତି, ତସ୍ମାଦ୍ ହେ ପିତର ଏତସ୍ମାତ୍ ସମଯାନ୍ ମାଂ ରକ୍ଷ, ଇତ୍ୟହଂ କିଂ ପ୍ରାର୍ଥଯିଷ୍ୟେ? କିନ୍ତ୍ୱହମ୍ ଏତତ୍ସମଯାର୍ଥମ୍ ଅୱତୀର୍ଣୱାନ୍|
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
ହେ ପିତ: ସ୍ୱନାମ୍ନୋ ମହିମାନଂ ପ୍ରକାଶଯ; ତନୈୱ ସ୍ୱନାମ୍ନୋ ମହିମାନମ୍ ଅହଂ ପ୍ରାକାଶଯଂ ପୁନରପି ପ୍ରକାଶଯିଷ୍ୟାମି, ଏଷା ଗଗଣୀଯା ୱାଣୀ ତସ୍ମିନ୍ ସମଯେଽଜାଯତ|
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
ତଚ୍ଶ୍ରୁତ୍ୱା ସମୀପସ୍ଥଲୋକାନାଂ କେଚିଦ୍ ଅୱଦନ୍ ମେଘୋଽଗର୍ଜୀତ୍, କେଚିଦ୍ ଅୱଦନ୍ ସ୍ୱର୍ଗୀଯଦୂତୋଽନେନ ସହ କଥାମଚକଥତ୍|
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
ତଦା ଯୀଶୁଃ ପ୍ରତ୍ୟୱାଦୀତ୍, ମଦର୍ଥଂ ଶବ୍ଦୋଯଂ ନାଭୂତ୍ ଯୁଷ୍ମଦର୍ଥମେୱାଭୂତ୍|
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
ଅଧୁନା ଜଗତୋସ୍ୟ ୱିଚାର: ସମ୍ପତ୍ସ୍ୟତେ, ଅଧୁନାସ୍ୟ ଜଗତ: ପତୀ ରାଜ୍ୟାତ୍ ଚ୍ୟୋଷ୍ୟତି|
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
ଯଦ୍ୟଈ ପୃଥିୱ୍ୟା ଊର୍ଦ୍ୱ୍ୱେ ପ୍ରୋତ୍ଥାପିତୋସ୍ମି ତର୍ହି ସର୍ୱ୍ୱାନ୍ ମାନୱାନ୍ ସ୍ୱସମୀପମ୍ ଆକର୍ଷିଷ୍ୟାମି|
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
କଥଂ ତସ୍ୟ ମୃତି ର୍ଭୱିଷ୍ୟତି, ଏତଦ୍ ବୋଧଯିତୁଂ ସ ଇମାଂ କଥାମ୍ ଅକଥଯତ୍|
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
ତଦା ଲୋକା ଅକଥଯନ୍ ସୋଭିଷିକ୍ତଃ ସର୍ୱ୍ୱଦା ତିଷ୍ଠତୀତି ୱ୍ୟୱସ୍ଥାଗ୍ରନ୍ଥେ ଶ୍ରୁତମ୍ ଅସ୍ମାଭିଃ, ତର୍ହି ମନୁଷ୍ୟପୁତ୍ରଃ ପ୍ରୋତ୍ଥାପିତୋ ଭୱିଷ୍ୟତୀତି ୱାକ୍ୟଂ କଥଂ ୱଦସି? ମନୁଷ୍ୟପୁତ୍ରୋଯଂ କଃ? (aiōn g165)
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
ତଦା ଯୀଶୁରକଥାଯଦ୍ ଯୁଷ୍ମାଭିଃ ସାର୍ଦ୍ଧମ୍ ଅଲ୍ପଦିନାନି ଜ୍ୟୋତିରାସ୍ତେ, ଯଥା ଯୁଷ୍ମାନ୍ ଅନ୍ଧକାରୋ ନାଚ୍ଛାଦଯତି ତଦର୍ଥଂ ଯାୱତ୍କାଲଂ ଯୁଷ୍ମାଭିଃ ସାର୍ଦ୍ଧଂ ଜ୍ୟୋତିସ୍ତିଷ୍ଠତି ତାୱତ୍କାଲଂ ଗଚ୍ଛତ; ଯୋ ଜନୋଽନ୍ଧକାରେ ଗଚ୍ଛତି ସ କୁତ୍ର ଯାତୀତି ନ ଜାନାତି|
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
ଅତଏୱ ଯାୱତ୍କାଲଂ ଯୁଷ୍ମାକଂ ନିକଟେ ଜ୍ୟୋତିରାସ୍ତେ ତାୱତ୍କାଲଂ ଜ୍ୟୋତୀରୂପସନ୍ତାନା ଭୱିତୁଂ ଜ୍ୟୋତିଷି ୱିଶ୍ୱସିତ; ଇମାଂ କଥାଂ କଥଯିତ୍ୱା ଯୀଶୁଃ ପ୍ରସ୍ଥାଯ ତେଭ୍ୟଃ ସ୍ୱଂ ଗୁପ୍ତୱାନ୍|
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
ଯଦ୍ୟପି ଯୀଶୁସ୍ତେଷାଂ ସମକ୍ଷମ୍ ଏତାୱଦାଶ୍ଚର୍ୟ୍ୟକର୍ମ୍ମାଣି କୃତୱାନ୍ ତଥାପି ତେ ତସ୍ମିନ୍ ନ ୱ୍ୟଶ୍ୱସନ୍|
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
ଅତଏୱ କଃ ପ୍ରତ୍ୟେତି ସୁସଂୱାଦଂ ପରେଶାସ୍ମତ୍ ପ୍ରଚାରିତଂ? ପ୍ରକାଶତେ ପରେଶସ୍ୟ ହସ୍ତଃ କସ୍ୟ ଚ ସନ୍ନିଧୌ? ଯିଶଯିଯଭୱିଷ୍ୟଦ୍ୱାଦିନା ଯଦେତଦ୍ ୱାକ୍ୟମୁକ୍ତଂ ତତ୍ ସଫଲମ୍ ଅଭୱତ୍|
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
ତେ ପ୍ରତ୍ୟେତୁଂ ନାଶନ୍କୁୱନ୍ ତସ୍ମିନ୍ ଯିଶଯିଯଭୱିଷ୍ୟଦ୍ୱାଦି ପୁନରୱାଦୀଦ୍,
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
ଯଦା, "ତେ ନଯନୈ ର୍ନ ପଶ୍ୟନ୍ତି ବୁଦ୍ଧିଭିଶ୍ଚ ନ ବୁଧ୍ୟନ୍ତେ ତୈ ର୍ମନଃସୁ ପରିୱର୍ତ୍ତିତେଷୁ ଚ ତାନହଂ ଯଥା ସ୍ୱସ୍ଥାନ୍ ନ କରୋମି ତଥା ସ ତେଷାଂ ଲୋଚନାନ୍ୟନ୍ଧାନି କୃତ୍ୱା ତେଷାମନ୍ତଃକରଣାନି ଗାଢାନି କରିଷ୍ୟତି| "
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
ଯିଶଯିଯୋ ଯଦା ଯୀଶୋ ର୍ମହିମାନଂ ୱିଲୋକ୍ୟ ତସ୍ମିନ୍ କଥାମକଥଯତ୍ ତଦା ଭୱିଷ୍ୟଦ୍ୱାକ୍ୟମ୍ ଈଦୃଶଂ ପ୍ରକାଶଯତ୍|
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
ତଥାପ୍ୟଧିପତିନାଂ ବହୱସ୍ତସ୍ମିନ୍ ପ୍ରତ୍ୟାଯନ୍| କିନ୍ତୁ ଫିରୂଶିନସ୍ତାନ୍ ଭଜନଗୃହାଦ୍ ଦୂରୀକୁର୍ୱ୍ୱନ୍ତୀତି ଭଯାତ୍ ତେ ତଂ ନ ସ୍ୱୀକୃତୱନ୍ତଃ|
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
ଯତ ଈଶ୍ୱରସ୍ୟ ପ୍ରଶଂସାତୋ ମାନୱାନାଂ ପ୍ରଶଂସାଯାଂ ତେଽପ୍ରିଯନ୍ତ|
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
ତଦା ଯୀଶୁରୁଚ୍ଚୈଃକାରମ୍ ଅକଥଯଦ୍ ଯୋ ଜନୋ ମଯି ୱିଶ୍ୱସିତି ସ କେୱଲେ ମଯି ୱିଶ୍ୱସିତୀତି ନ, ସ ମତ୍ପ୍ରେରକେଽପି ୱିଶ୍ୱସିତି|
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg.
ଯୋ ଜନୋ ମାଂ ପଶ୍ୟତି ସ ମତ୍ପ୍ରେରକମପି ପଶ୍ୟତି|
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
ଯୋ ଜନୋ ମାଂ ପ୍ରତ୍ୟେତି ସ ଯଥାନ୍ଧକାରେ ନ ତିଷ୍ଠତି ତଦର୍ଥମ୍ ଅହଂ ଜ୍ୟୋତିଃସ୍ୱରୂପୋ ଭୂତ୍ୱା ଜଗତ୍ୟସ୍ମିନ୍ ଅୱତୀର୍ଣୱାନ୍|
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
ମମ କଥାଂ ଶ୍ରୁତ୍ୱା ଯଦି କଶ୍ଚିନ୍ ନ ୱିଶ୍ୱସିତି ତର୍ହି ତମହଂ ଦୋଷିଣଂ ନ କରୋମି, ଯତୋ ହେତୋ ର୍ଜଗତୋ ଜନାନାଂ ଦୋଷାନ୍ ନିଶ୍ଚିତାନ୍ କର୍ତ୍ତୁଂ ନାଗତ୍ୟ ତାନ୍ ପରିଚାତୁମ୍ ଆଗତୋସ୍ମି|
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
ଯଃ କଶ୍ଚିନ୍ ମାଂ ନ ଶ୍ରଦ୍ଧାଯ ମମ କଥଂ ନ ଗୃହ୍ଲାତି, ଅନ୍ୟସ୍ତଂ ଦୋଷିଣଂ କରିଷ୍ୟତି ୱସ୍ତୁତସ୍ତୁ ଯାଂ କଥାମହମ୍ ଅଚକଥଂ ସା କଥା ଚରମେଽନ୍ହି ତଂ ଦୋଷିଣଂ କରିଷ୍ୟତି|
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
ଯତୋ ହେତୋରହଂ ସ୍ୱତଃ କିମପି ନ କଥଯାମି, କିଂ କିଂ ମଯା କଥଯିତୱ୍ୟଂ କିଂ ସମୁପଦେଷ୍ଟୱ୍ୟଞ୍ଚ ଇତି ମତ୍ପ୍ରେରଯିତା ପିତା ମାମାଜ୍ଞାପଯତ୍|
