Johannes 12
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
But Jeshu six days before the petscha came to Bethania, where Loozar was, he whom Jeshu had raised from among the dead.
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
And they made him there a supper and Martha served, and Loozar was one of those who reclined with him.
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
But Mariam took a vase of balsam of the finest nard, great in price, and anointed the feet of Jeshu, and wiped with her hair his feet, and the house was filled with the fragrance of the balsam.
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
And Jihuda Scarjuta, one of his disciples, he who would betray him said,
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
Why was not this ointment sold for three hundred dinoreen, and given to the poor?
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
But this he said, not because for the poor he had care, but because he was a thief, and the purse was with him, and whatever fell into it he carried.
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
But Jeshu said, Let her alone. For the day of my burial had she kept it.
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
In all time the poor you have with you; but me you have not at all time.
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
And a great company of Jihudoyee who were there heard Jeshu. And they had come not on Jeshu's account only, but also to see Loozar, he whom he had raised from among the dead.
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
But the chief priests were minded to slay Loozar also,
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
because many of the Jihudoyee on account of him had gone and believed in Jeshu.
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
THE day after, a great gathering of those who had come to the feast, when they heard that Jeshu was coming to Urishlem,
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
took branches of palms, and went forth to meet him. And they cried out, saying, Aushana! Blessed is he who cometh in the name of the Lord, the King of Israel.
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
And Jeshu caused to be found an ass, and sat upon him; as it is written,
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
Fear not, daughter of Tseun: behold, thy King cometh to thee, and riding on a colt, the foal of an ass.
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
But these the disciples knew not at that time; but when Jeshu was glorified, the disciples remembered that these were written concerning him, and (that) these (things) they had done unto him.
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
But the assembly that was with him when he called Loozar from the sepulchre, and raised him from among the dead, bare witness.
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
And on account of this, great multitudes went forth to receive him; for they had heard that this sign he had done.
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
But the Pharishee said one to another, See you that you do not profit any thing! For, behold, the whole world is gone after him.
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
Now there were also from the Gentiles men who had ascended to worship at the feast.
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
These came and drew near to Philipos, who was of Beth-tsaida of Galila; and they requested of him, and said to him, Mari, we desire to see Jeshu.
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
And Philipos came and told Andreas, and Andreas and Philipos told Jeshu.
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
BUT Jeshu answered and said to them, The hour hath come that the Son of man may be glorified.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
Amen, amen, I say to you, That a grain of wheat if it fall not and die in the earth remaineth alone; but if it die, it bringeth much fruits.
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
He who loveth his life shall lose it; and he who hateth his life in this world shall keep it to the life which is eternal. (aiōnios g166)
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
If any man serve me, let him come after me; and where I am, there shall be also my servant: whoever serveth me, him will my Father honour.
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
Now my soul, behold it is commoved; and what shall I say? My Father, deliver me from this hour:
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
but on account of this have I come unto this hour. Father, glorify thy name. And the voice was heard from heaven, I have glorified, and again I glorify.
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
And the company who stood, heard, and they said there was thunder. But others said, An angel spake with him.
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
Jeshu answered and said to them, Not on my account was this voice, but on your account.
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
Now is the judgment of this world; now is the ruler of this world cast out.
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
And I, when I have been lifted up from the earth, will draw all men unto me.
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
But this he said to show by what death he should die.
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
The people said to him, We have heard from the law that the Meshicha for ever abideth: how sayest thou that the Son of man is to be lifted up? Who is this Son of man? (aiōn g165)
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
Jeshu saith to them, A little further time is the light with you. Walk while you have the light, that the darkness overtake you not. And whoever walketh in darkness knoweth not whither he goeth.
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
While you have the light, believe in the light, that the sons of light you may become. These spake Jeshu, and went (and) concealed himself from them.
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
Yet though all these signs he had done before them, they believed not in him:
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
that the word of the prophet Eshaia might be fulfilled, who said, My Lord, who hath believed our report, And the arm of the Lord, to whom hath it been revealed?
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
Because of this they were not able to believe: Wherefore again Eshaia had said,
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
He hath blinded their eyes, And darkened their heart, That they should not see with their eyes, And understand with their heart, And be turned, and I should heal them.
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
These said Eshaia when he saw his glory, and spake concerning him.
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
Yet of the chiefs also many believed in him: but because of the Pharishee they did not confess, that they might not be put out of the synagogue:
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
for they loved the glory of men more than the glory of Aloha.
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
But Jeshu cried and said, He who believeth in me, believeth not in me, but in him who sent me.
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg.
And he who seeth me seeth him who sent me.
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
I the light am come into the world, that every one who believeth in me might not abide in darkness.
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
And he who heareth my words, and doth not keep them, I judge him not: for I came not to judge the world, but to save the world.
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
He who rejecteth me, and receiveth not my word, hath that which judgeth him: the word which I speak, that judgeth him in the last day.
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
For I of myself have not spoken, but the Father who sent me, he gave me a commandment, what I should say, and what I should speak.
