Johannes 12
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
Jesus, therefore, six days before the passover, came to Bethany, where Lazarus was, whom Jesus raised from the dead.
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
They made therefore a supper for him there, and Martha served; but Lazarus was one of those who reclined at the table with him.
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
Then Mary, taking a pound of ointment of pure spikenard, very costly, anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair; and the house was filled with the odor of the ointment.
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
But Judas Iscariot, one of his disciples, he who was about to betray him, saith,
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
Why was not this ointment sold for three hundred denaries, and given to the poor?
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
And this he said, not because he cared for the poor, but because he was a thief, and kept the purse, and bore what was put therein.
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
Then said Jesus, Let her alone, that she may keep it until the day of my burial.
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
For the poor ye have always with you, but me ye have not always.
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
The great multitude of the Jews therefore knew that he was there; and they came, not only on account of Jesus, but that they might see Lazarus also, whom he raised from the dead.
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
But the priests consulted together that they might put Lazarus also to death;
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
because on his account many of the Jews were going away, and believing in Jesus.
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
On the next day, a great multitude that had come to the feast, hearing that Jesus was coming to Jerusalem,
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
took branches of palm-trees, and went forth to meet him, crying aloud, Hosanna! blessed is he who cometh in the name of the Lord, even the king of Israel!
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
And Jesus, having found a young ass, sat thereon, as it is written,
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
“Fear not, daughter of Zion! lo! thy king cometh, sitting on an ass's colt.”
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
These things his disciples did not understand at the first; but when Jesus had been glorified, then they remembered that these things were written of him, and that they had done these things to him.
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
The multitude therefore that was with him when he called Lazarus out of the tomb and raised him from the dead bore witness.
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
For this cause also the multitude met him, because they had heard that he had wrought, this sign.
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
The Pharisees therefore said among themselves, Ye see that ye effect nothing; o! the world hath gone after him.
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
Now there were certain Greeks among those who came up to worship at the feast.
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
These came therefore to Philip, who was of Bethsaida of Galilee, and asked him, saying, Sir, we wish to see Jesus.
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
Philip goeth and telleth Andrew; Andrew and Philip go and tell Jesus.
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
But Jesus answereth them, saying, The hour hath come that the Son of man should be glorified.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
Truly, truly do I say to you, Unless a grain of wheat fall into the ground and die, itself abideth alone; but if it die, it beareth much fruit.
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
He that loveth his life loseth it; and he that hateth his life in this world will keep it unto everlasting life. (aiōnios g166)
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
If any one be a servant to me, let him follow me; and where I am, there also will my servant be; if any one serve me, the Father will honor him.
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour! But for this cause I came to this hour.
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
Father, glorify thy name! Then came there a voice from heaven: Yea, I have glorified it, and will glorify it again.
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
The multitude therefore that stood by, hearing this, said that it thundered. Others said, An angel hath spoken to him.
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
Jesus answered and said, This voice hath come not for my sake, but for yours.
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
Now is the judgment of this world; now will the prince of this world be cast out;
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
and I, if I be lifted up from the earth, shall draw all men to me.
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
This he said, signifying what kind of death he was to die.
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
The multitude therefore answered him, We have heard out of the Law that the Christ abideth for ever; how then dost thou say that the Son of man must be lifted up? Who is this Son of man? (aiōn g165)
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
Jesus therefore said to them, Yet a little while is the light among you. Walk while ye have the light, that darkness may not overtake you; and he that walketh in the darkness knoweth not whither he goeth.
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
While ye have the light, believe in the light, that ye may become sons of light. These things spoke Jesus, and went away, and hid himself from them.
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
But though he had wrought so many signs before them, they did not believe in him;
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
that what was spoken by Isaiah the prophet might be fulfilled, “Lord, who hath believed our report? and to whom hath the arm of the Lord been revealed?”
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
For this cause they could not believe, because Isaiah said again,
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
“He hath blinded their eyes, and hardened their heart; lest they should see with their eyes, and understand with their heart, and turn from their ways, and I should heal them.”
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
These things said Isaiah, because he saw his glory, and spoke of him.
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
Yet even of the rulers many believed in him; but on account of the Pharisees they did not acknowledge him, lest they should be put of the synagogue;
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
for they loved the glory that is of men more than the glory that is of God.
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
But Jesus cried aloud, and said, He that believeth in me, believeth not in me, but in him that sent me;
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg.
and he that beholdeth me, beholdeth him that sent me.
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
I have come a light into the world, that whoever believeth in me may not remain in the darkness.
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
And if any one hear my words, and keep them not, I do not judge him; for I came not to judge the world, but to save the world.
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
He that rejecteth me, and receiveth not my words, hath one that judgeth him; the word that I have spoken, that will judge him in the last day.
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
Because I have not spoken from myself; but the Father who sent me hath himself committed to me what I should say, and what I should speak;
