Johannes 12
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
Then Jesus, six days before the passover came into Bethany, where Lazarus, whom Jesus raised from the dead, was,
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
Then they made a supper for Him there: and Martha was serving; and Lazarus was one of those sitting at the table with Him.
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
Then Mary taking a pound of myrrh of spikenard, estimated very valuable, anointed the feet of Jesus, and wiped His feet with her hair: and the house was filled with the odor of the myrrh.
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
Then Judas Iscariot, one of His disciples, the one about to betray Him, says:
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
Why was not this myrrh sold for three hundred denaria, and given to the poor?
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
And He spoke this, not because there was a care to him for the poor; but because he was a thief, and had the purse, and was carrying those things cast in.
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
Then Jesus said, Let her alone; she hath reserved this unto the day of my burial;
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
for you have the poor always with you; but you have not me always.
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
then a great multitude of the Jews came not only on account of Jesus, but that they might see Lazarus, whom He raised from the dead; because he was there.
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
But the chief priest passed an edict that they would also slay Lazarus;
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
because through him many of the Jews went away, and believed on Jesus.
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
On the following day a great multitude having come to the feast, hearing that Jesus comes into Jerusalem,
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
They took the branches of the palm-trees, and went out to meet Him, and continued to cry out, Hosanna: blessed is He that cometh, in the name of the Lord, the King of Israel.
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
And Jesus, having found a young donkey, sat upon him, as has been written,
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
Fear not, daughter of Zion: behold, thy King cometh, sitting upon the colt of a donkey.
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
But His disciples at first did not understand these things: but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written in reference to Him, and they did them to Him.
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
Then the multitude being with Him witnessed that He called Lazarus out of the sepulcher, and raised him from the dead.
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
Therefore the multitude also went to meet Him, because they heard that He had wrought this miracle.
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
Then the Pharisees said to one another, You see, that you are prevailing as to nothing: behold, the world has gone away after Him.
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
And there was certain Greeks of those having come up that they might worship at the feast:
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
then they came to Philip, who was from Bethsaida of Galilee, and requested him, saying, Sir, we wish to see Jesus.
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
Philip comes and tells Andrew: Andrew and Philip go, and speak to Jesus.
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
And Jesus responds to them, saying, The hour has come, that the Son of man may be glorified.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
Truly, truly, I say unto you, Unless the grain of wheat having fallen into the ground may die, it remains alone; but if it may die, it produces much fruit.
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
The one loving his soul shall lose it; but the one that hateth his soul in this world will preserve it unto eternal life. (aiōnios g166)
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
If any one may minister unto me, let him follow me; and where I am, there shall my minister be: if any one may minister unto me, the Father will honor him.
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
Now my soul is troubled; and what do I say? Father, save me from this hour. But on this account I came to this hour.
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
Father, glorify thy name. Then a voice came from heaven, I have indeed glorified thee, and will glorify thee again.
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
Then the multitudes standing, hearing, said, That it was thunder; others said, An angel has spoken to Him.
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
Jesus responded and said, This voice was not on account of me, but on account of you.
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
Now is the judgment of this world: now the prince of this world shall be cast out.
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
And if I may be lifted up from the earth, I will draw all men towards me.
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
And He spoke this, signifying by what death He was about to die.
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
Then the multitude responded to Him; We have heard from the law that Christ abideth forever; and how do You say, That it behooveth the Son of man to be lifted up? who is this Son of man? (aiōn g165)
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
Then Jesus said to them, Yet a little while the light is with you. Walk about as you have the light, in order that the darkness may not overtake you: and he that walketh about in darkness does not know where he is going.
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
While you have the light, believe in the light, in order that you may be the sons of light. And Jesus spoke these things, and having gone out was hidden from them.
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
And He having done so many miracles in their presence, they were not believing on Him,
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
in order that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spoke, Lord, who hath believed our report? And to whom is the arm of the Lord revealed?
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
Wherefore were they not able to believe, because Isaiah again said,
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
He hath blinded their eyes, and hardened their heart; in order that they may not see with their eyes, nor understand with their heart, and turn, and I shall heal them.
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
Isaiah said these things, because he saw His glory; and spoke concerning Him.
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
Nevertheless indeed many of the rulers also believed on Him; but they were not confessing Him on account of the Pharisees, in order that they might not be put out of the synagogues:
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
for they loved the glory of the people more than the glory of God.
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
But Jesus cried out and said; The one believing on me, believes not on me, but on Him that sent me,
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg.
and the one seeing me, sees the one that sent me.
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
I have come a light into the world, in order that every one believing on me may not abide in darkness.
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
And if any one may hear my words, and not keep them, I do not judge him: for I came not that I may judge the world, but that I may save the world.
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
He that rejects me, and receiving not my words, has one judging him: the word which I have spoken, it will judge him in the last day.
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
Because I have not spoken of Myself; but the Father Himself having sent me, gave me commandment, what I shall speak, and what I shall say.
