Johannes 12
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
Then, six days before the passover, Jesus came to Bethany, where Lazarus was, who had been dead, whom he had raised from the dead.
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
There they made him a supper, and Martha served; but Lazarus was one of those who reclined at table with him.
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
Then Mary took a pound of ointment of pure nard, very costly, and anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair. And the house was filled with the perfume of the ointment.
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
Then said one of his disciples, Judas Iscariot, the son of Simon, who was about to deliver him up:
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
Why was not this ointment sold for three hundred denarii, and given to the poor?
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
But he said this, not because he cared for the poor, but because he was a thief, and had the purse, and took what was put in it.
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
Then Jesus said: Let her alone; she has kept this for the day of my burial.
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
For the poor you have always with you; but me you have not always.
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
Therefore, a great multitude of the Jews learned that he was there; and they came, not on account of Jesus only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
But the chief priests consulted that they might kill Lazarus also,
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
because on account of him many of the Jews went away, and believed on Jesus.
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
On the next day, a great multitude that had come to the feast, having heard that Jesus was coming into Jerusalem,
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
took branches of palm-trees, and went out to meet him, and cried: Hosanna, blessed is the king of Israel that comes in the name of the Lord.
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
And Jesus, having found a young ass, sat upon him, as it is written:
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
Fear not, daughter of Zion; behold, your king comes, sitting on the colt of an ass.
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
His disciples did not understand these things at first; but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written of him, and that they had done these things to him.
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
The multitude therefore that was with him, testified that he had called Lazarus out of the tomb, and raised him from the dead.
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
For this reason, also, the multitude met him, because they had heard that he had done this sign.
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
Then the Pharisees said among themselves: You see that you gain nothing. Behold, the world has gone after him.
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
Among those who came to worship at the feast were certain Greeks.
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
These then came to Philip, who was of Bethsaida of Galilee, and asked him, saying: Sir, we wish to see Jesus.
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
Philip came and told Andrew; and then Andrew and Philip told Jesus.
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
But Jesus answered them, saying: The hour has come that the Son of man must be glorified.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
Verily, verily I say to you, unless a grain of wheat fall into the ground and die, it remains alone; but if it die, it produces much fruit.
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
He that loves his life shall lose it; and he that hates his life in this world shall keep it to eternal life. (aiōnios g166)
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
If any one serve me, let him follow me; and where I am, there shall my servant also be. If any one serve me, him will my Father honor.
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour? But for this purpose came I to this hour.
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
Father, glorify thy name. Then there came a voice from heaven: I have glorified it, and will glorify it again.
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
Then the multitude that stood by and heard it, said: It thundered. Others said: An angel spoke to him.
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
Jesus answered and said: This voice came not for my sake, but for yours.
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
Now is the judgment of this world: now is the prince of this world cast out.
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men to myself.
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
This he said, signifying what death he was about to die.
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
The multitude answered him: We have heard out of the law, that the Christ remains forever: and how say you that the Son of man must be lifted up? Who is this Son of man? (aiōn g165)
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
Then Jesus said to them: Yet a little while is the light with you: walk while you have the light, lest the darkness overtake you. For he that walks in the darkness knows not whither he goes.
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
While you have the light, believe in the light, that you may become the sons of light. These things spoke Jesus, and he departed, and concealed himself from them.
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
But though he had done so many signs in their presence, yet they believed not on him,
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spoke: Lord, who has believed our report? and to whom has the arm of the Lord been revealed?
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
For this reason they could not believe, because Isaiah said again:
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
He has blinded their eyes, and hardened their heart, lest they should see with their eyes, and understand with their heart, and should turn, and I should give them health.
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
These things said Isaiah, when he saw his glory, and spoke of him.
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
But yet, many even of the rulers believed on him; but on account of the Pharisees, they would not confess him, lest they should be put out of the synagogue;
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
for they loved the glory of men more than the glory of God.
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
Jesus cried, and said: He that believes on me, believes not on me, but on him that sent me.
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg.
And he that sees me, sees him that sent me.
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
I have come a light into the world, that he who believes on me, may not remain in darkness.
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
And if any one hear my words, and believe not, I judge him not; for I came not to judge the world, but to save the world.
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
He that rejects me, and receives not my words, has that which judges him: the word which I have spoken, that shall judge him in the last day.
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
For I have not spoken of myself: but the Father who sent me, he gave me commandment what I should say, and what I should speak.
