Johannes 11
1 Det var ein som låg sjuk, Lasarus frå Betania, den vesle byen som Maria og Marta, syster hennar, budde i.
Now a certain man was sick, Lazarus from Bethany, of the village of Mary and her sister, Martha.
2 Maria var den som salva Herren med myrrasalve, og turka føterne hans med håret sitt; og det var bror hennar, Lasarus, som låg sjuk.
It was that Mary who had anointed the Lord with ointment and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.
3 Systerne sende då bod til honom med dei ordi: «Herre, han som du hev so kjær, ligg sjuk!»
The sisters therefore sent to him, saying, “Lord, behold, he for whom you have great affection is sick.”
4 Då Jesus høyrde det, sagde han: «Den sotti er’kje nokor helsott, men ho er til Guds æra; Guds son skal få æra av det.»
But when Jesus heard it, he said, “This sickness is not to death, but for the glory of God, that God’s Son may be glorified by it.”
5 Jesus heldt mykje av Marta og syster hennar og Lasarus.
Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
6 Då han no høyrde at Lasarus låg sjuk, drygde han endå tvo dagar på den staden han var;
When therefore he heard that he was sick, he stayed two days in the place where he was.
7 då fyrst sagde han til læresveinarne sine: «Kom, lat oss fara til Judæa att!»
Then after this he said to the disciples, “Let’s go into Judea again.”
8 «Rabbi, » sagde læresveinarne, «nyst vilde jødarne steina deg, og so fer du dit att!»
The disciples asked him, “Rabbi, the Jews were just trying to stone you. Are you going there again?”
9 «Er det’kje tolv timar i dagen?» svara Jesus; «den som gjeng um dagen, snåvar ikkje; for han ser ljoset åt denne verdi;
Jesus answered, “Aren’t there twelve hours of daylight? If a man walks in the day, he doesn’t stumble, because he sees the light of this world.
10 men den som gjeng um natti, han snåvar, av di han ikkje hev ljoset i seg.»
But if a man walks in the night, he stumbles, because the light isn’t in him.”
11 So tala han, og um eit bil segjer han til deim: «Lasarus, venen vår, hev sovna; men no gjeng eg av og vekkjer honom.»
He said these things, and after that, he said to them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I am going so that I may awake him out of sleep.”
12 «Herre, hev han sovna, so vert han nok god att, » sagde læresveinarne.
The disciples therefore said, “Lord, if he has fallen asleep, he will recover.”
13 Jesus hadde meint at han var slokna; men dei tenkte han tala um vanleg svevn.
Now Jesus had spoken of his death, but they thought that he spoke of taking rest in sleep.
14 Då sagde Jesus reint ut: «Lasarus hev slokna!
So Jesus said to them plainly then, “Lazarus is dead.
15 Og for dykkar skuld er eg glad at eg ikkje var der, so de kann koma til å tru. Men kom, lat oss ganga til honom!»
I am glad for your sakes that I was not there, so that you may believe. Nevertheless, let’s go to him.”
16 Tomas - han som me kallar Didymus - sagde då til dei andre læresveinarne: «Lat oss ganga med, so me kann døy med honom!»
Thomas therefore, who is called Didymus, said to his fellow disciples, “Let’s also go, that we may die with him.”
17 Då Jesus kom fram, fekk han vita at Lasarus alt hadde lege fire dagar i gravi.
So when Jesus came, he found that he had been in the tomb four days already.
18 Betania låg ikkje langt frå Jerusalem, berre ein fjordung på lag,
Now Bethany was near Jerusalem, about fifteen stadia away.
19 og mange jødar var komne til Marta og Maria, og vilde trøysta dei i sorgi yver broren.
Many of the Jews had joined the women around Martha and Mary, to console them concerning their brother.
20 Då no Marta høyrde at Jesus kom, gjekk ho til møtes med honom; men Maria sat heime.
Then when Martha heard that Jesus was coming, she went and met him, but Mary stayed in the house.
21 Då sagde Marta til Jesus: «Herre, hadde du vore her, so hadde ikkje bror min døytt.
Therefore Martha said to Jesus, “Lord, if you would have been here, my brother wouldn’t have died.
22 Men eg veit kor som er, at alt det du bed Gud um, det vil Gud gjeva deg.»
Even now I know that whatever you ask of God, God will give you.”
23 Jesus segjer til henne: «Bror din skal standa upp att.»
Jesus said to her, “Your brother will rise again.”
24 «Eg veit at han skal standa upp att når alle stend upp, på den siste dag, » svara Marta.
Martha said to him, “I know that he will rise again in the resurrection at the last day.”
25 Då sagde Jesus til henne: «Eg er uppstoda og livet! Den som trur på meg, skal liva, um han so døyr,
Jesus said to her, “I am the resurrection and the life. He who believes in me will still live, even if he dies.
Whoever lives and believes in me will never die. Do you believe this?” (aiōn g165)
27 «Ja, Herre, » svara ho, «eg hev trutt, og trur, at du er Messias, Guds son, han som skulde koma til verdi.»
She said to him, “Yes, Lord. I have come to believe that you are the Christ, God’s Son, he who comes into the world.”
28 Med so sagt gjekk ho av’stad og kalla på Maria, syster si, og sagde til henne i løynd: «Meisteren er her og spør etter deg.»
When she had said this, she went away and called Mary, her sister, secretly, saying, “The Teacher is here and is calling you.”
29 Då ho høyrde det, reiste ho seg snøgt og gjekk ut til honom.
When she heard this, she arose quickly and went to him.
30 Jesus hadde endå ikkje kome inn i byen; han var endå på den staden der Marta hadde møtt honom.
Now Jesus had not yet come into the village, but was in the place where Martha met him.
31 Då jødarne som var heime hjå Maria og trøysta henne, såg at ho brått reiste seg og gjekk ut, fylgde dei etter henne; dei tenkte ho gjekk ut til gravi og vilde gråta der.
Then the Jews who were with her in the house and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, “She is going to the tomb to weep there.”
32 Som no Maria kom dit som Jesus var og fekk sjå honom, kasta ho seg ned for føterne hans og sagde: «Herre, hadde du vore her, so hadde ikkje bror min døytt.»
Therefore when Mary came to where Jesus was and saw him, she fell down at his feet, saying to him, “Lord, if you would have been here, my brother wouldn’t have died.”
33 Då Jesus såg at ho gret, og at jødarne som hadde fylgt henne gret, vart han harm i hugen og øste seg upp og sagde:
When Jesus therefore saw her weeping, and the Jews weeping who came with her, he groaned in the spirit and was troubled,
34 «Kvar hev de lagt honom?» - «Kom og sjå, Herre!» svara dei.
and said, “Where have you laid him?” They told him, “Lord, come and see.”
35 Jesus gret.
Jesus wept.
36 Då sagde jødarne: «Sjå kor kjær han hadde honom!»
The Jews therefore said, “See how much affection he had for him!”
37 Og sume av deim sagde: «Kunde ikkje han som opna augo på den blinde, ha gjort det so at denne mannen ikkje hadde døytt?»
Some of them said, “Couldn’t this man, who opened the eyes of him who was blind, have also kept this man from dying?”
38 Då vart Jesus på nytt harm inni seg og gjekk burt til gravi; det var ein heller, og det låg ein stein attfyre.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
39 «Tak steinen ifrå!» segjer Jesus. Då segjer Marta, syster åt den avlidne: «Herre, det tevjar alt av honom, for han hev lege der på fjorde dagen!»
Jesus said, “Take away the stone.” Martha, the sister of him who was dead, said to him, “Lord, by this time there is a stench, for he has been dead four days.”
40 Jesus segjer til henne: «Sagde eg deg ikkje at dersom du trur, skal du få sjå Guds herlegdom!»
Jesus said to her, “Didn’t I tell you that if you believed, you would see God’s glory?”
41 So tok dei steinen ifrå. Og Jesus lyfte augo mot himmelen og sagde: «Fader! eg takkar deg for di du hev høyrt meg!
So they took away the stone from the place where the dead man was lying. Jesus lifted up his eyes and said, “Father, I thank you that you listened to me.
42 Eg visste nok at du alltid høyrer meg; men for folket skuld som stend her kringum, segjer eg dette, so dei skal tru at det er du som hev sendt meg.»
I know that you always listen to me, but because of the multitude standing around I said this, that they may believe that you sent me.”
43 Då han det hadde sagt, ropa han med høg røyst: «Lasarus, kom ut!»
When he had said this, he cried with a loud voice, “Lazarus, come out!”
44 Ut kom den daude, med føterne og henderne sveipte i lindar, og med ein sveiteduk bunden kring andlitet. «Løys honom, so han fær ganga!» sagde Jesus til deim.
He who was dead came out, bound hand and foot with wrappings, and his face was wrapped around with a cloth. Jesus said to them, “Free him, and let him go.”
45 Mange av jødarne, alle dei som var komne til Maria og hadde set det han gjorde, trudde då på honom.
Therefore many of the Jews who came to Mary and saw what Jesus did believed in him.
46 Nokre av deim gjekk til farisæarane og sagde deim kva Jesus hadde gjort.
But some of them went away to the Pharisees and told them the things which Jesus had done.
47 Då kalla øvsteprestarne og farisæarane det Høge Rådet i hop til eit møte og sagde: «Kva skal me gjera? Denne mannen gjer mange teikn!
The chief priests therefore and the Pharisees gathered a council, and said, “What are we doing? For this man does many signs.
48 Let me honom få halda på soleis, kjem alle til å tru på honom, og då kjem romarane og tek både landet og folket vårt.»
If we leave him alone like this, everyone will believe in him, and the Romans will come and take away both our place and our nation.”
49 Og ein av deim, Kajafas - han var øvsteprest det året - sagde til deim:
But a certain one of them, Caiaphas, being high priest that year, said to them, “You know nothing at all,
50 «De veit ingen ting! Ikkje heller tenkjer de på at det er til bate for dykk at ein mann døyr for landslyden, so ikkje heile folket gjeng til grunns.»
nor do you consider that it is advantageous for us that one man should die for the people, and that the whole nation not perish.”
51 Det sagde han ikkje av seg sjølv, men av di han var øvsteprest det året, var ordi hans ein spådom um at Jesus skulde døy for folket,
Now he didn’t say this of himself, but being high priest that year, he prophesied that Jesus would die for the nation,
52 og ikkje berre for folket, men at han og skulde samla i hop til eitt Guds born som er spreidde ikring.
and not for the nation only, but that he might also gather together into one the children of God who are scattered abroad.
53 Frå den dagen lagde dei upp råd um å drepa honom.
So from that day forward they took counsel that they might put him to death.
54 Difor gjekk ikkje Jesus lenger fritt ikring millom jødarne, men for derifrå til dei bygderne som ligg tett med øydemarki, til ein by som heiter Efraim; der heldt han til eit bil med læresveinarne sine.
Jesus therefore walked no more openly amongst the Jews, but departed from there into the country near the wilderness, to a city called Ephraim. He stayed there with his disciples.
55 No leid det nær til påskehelgi åt jødarne, og mange for frå bygderne upp til Jerusalem fyre påske og skulde helga seg.
Now the Passover of the Jews was at hand. Many went up from the country to Jerusalem before the Passover, to purify themselves.
56 Då leita dei etter Jesus, og sagde seg imillom med dei stod i templet: «Kva tenkjer de? Kjem han slett ikkje til høgtidi?»
Then they sought for Jesus and spoke with one another as they stood in the temple, “What do you think—that he isn’t coming to the feast at all?”
57 Men øvsteprestarne og farisæarane hadde gjeve påbod um at dersom nokon fekk vita kvar han var, skulde han segja frå, so dei kunde gripa honom.
Now the chief priests and the Pharisees had commanded that if anyone knew where he was, he should report it, that they might seize him.
