Johannes 11
1 Det var ein som låg sjuk, Lasarus frå Betania, den vesle byen som Maria og Marta, syster hennar, budde i.
Now, one Lazarus, of Bethany, the village of Mary and her sister Martha, was sick.
2 Maria var den som salva Herren med myrrasalve, og turka føterne hans med håret sitt; og det var bror hennar, Lasarus, som låg sjuk.
(It was that Mary who anointed the Lord with balsam, and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.)
3 Systerne sende då bod til honom med dei ordi: «Herre, han som du hev so kjær, ligg sjuk!»
The sisters, therefore, sent to tell Jesus, Master, lo! he whom you love, is sick.
4 Då Jesus høyrde det, sagde han: «Den sotti er’kje nokor helsott, men ho er til Guds æra; Guds son skal få æra av det.»
Jesus hearing it, said, This sickness will not prove fatal; but conduce to the glory of God, that the Son of God may be glorified by it.
5 Jesus heldt mykje av Marta og syster hennar og Lasarus.
Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
6 Då han no høyrde at Lasarus låg sjuk, drygde han endå tvo dagar på den staden han var;
Having, then, heard that he was sick, Jesus staid two days in the place where he was.
7 då fyrst sagde han til læresveinarne sine: «Kom, lat oss fara til Judæa att!»
Afterward, he said to the disciples, Let us return to Judea.
8 «Rabbi, » sagde læresveinarne, «nyst vilde jødarne steina deg, og so fer du dit att!»
The disciples answered, Rabbi, but very lately the Jews would have stoned you, and you would return thither?
9 «Er det’kje tolv timar i dagen?» svara Jesus; «den som gjeng um dagen, snåvar ikkje; for han ser ljoset åt denne verdi;
Jesus replied, Are there not twelve hours in the day? If any man walk in the day, he stumbles not: because he sees the light of the world:
10 men den som gjeng um natti, han snåvar, av di han ikkje hev ljoset i seg.»
but if he walk in the night, he stumbles; because there is no light.
11 So tala han, og um eit bil segjer han til deim: «Lasarus, venen vår, hev sovna; men no gjeng eg av og vekkjer honom.»
Having spoken this, he added, Our friend Lazarus sleeps; but I go to wake him.
12 «Herre, hev han sovna, so vert han nok god att, » sagde læresveinarne.
Then said his disciples, Master, if he sleep, he will recover.
13 Jesus hadde meint at han var slokna; men dei tenkte han tala um vanleg svevn.
Jesus spoke of his death; but they thought that he spoke of the repose of sleep.
14 Då sagde Jesus reint ut: «Lasarus hev slokna!
Then Jesus told them plainly, Lazarus is dead.
15 Og for dykkar skuld er eg glad at eg ikkje var der, so de kann koma til å tru. Men kom, lat oss ganga til honom!»
And on your account I am glad that I was not there, that you may believe; but let us go to him.
16 Tomas - han som me kallar Didymus - sagde då til dei andre læresveinarne: «Lat oss ganga med, so me kann døy med honom!»
Then Thomas, that is, Didymus, said to his fellow disciples, Let us go, that we may die with him.
17 Då Jesus kom fram, fekk han vita at Lasarus alt hadde lege fire dagar i gravi.
When Jesus came, he found that Lazarus had been already four days in the tomb.
18 Betania låg ikkje langt frå Jerusalem, berre ein fjordung på lag,
Now, (Bethany being about fifteen furlongs from Jerusalem, )
19 og mange jødar var komne til Marta og Maria, og vilde trøysta dei i sorgi yver broren.
many of the Jews came to Martha, and Mary, to comfort them on the death of their brother.
20 Då no Marta høyrde at Jesus kom, gjekk ho til møtes med honom; men Maria sat heime.
Martha having heard that Jesus was coming, went and met him; but Mary remained in the house.
21 Då sagde Marta til Jesus: «Herre, hadde du vore her, so hadde ikkje bror min døytt.
Then Martha said to Jesus, Master, if you had been here, my brother had not died.
22 Men eg veit kor som er, at alt det du bed Gud um, det vil Gud gjeva deg.»
But I know that even now, whatever you shall ask of God, God will give you.
23 Jesus segjer til henne: «Bror din skal standa upp att.»
Jesus said to her, Your brother shall rise again.
24 «Eg veit at han skal standa upp att når alle stend upp, på den siste dag, » svara Marta.
Martha replied, I know that he will rise at the resurrection, on the last day.
25 Då sagde Jesus til henne: «Eg er uppstoda og livet! Den som trur på meg, skal liva, um han so døyr,
Jesus said to her, I am the resurrection and the life. He who believes on me, though he were dead, shall live;
and no man who lives and believes on me, shall ever die. Do you believe this? (aiōn g165)
27 «Ja, Herre, » svara ho, «eg hev trutt, og trur, at du er Messias, Guds son, han som skulde koma til verdi.»
She answered, Yes, Master, I believe that you are the Messiah, the Son of God, He who comes into the world.
28 Med so sagt gjekk ho av’stad og kalla på Maria, syster si, og sagde til henne i løynd: «Meisteren er her og spør etter deg.»
Having said this, she went and called Mary, her sister, aside, saying, The Teacher is come, and calls for you.
29 Då ho høyrde det, reiste ho seg snøgt og gjekk ut til honom.
When Mary heard this, she instantly rose and went to him.
30 Jesus hadde endå ikkje kome inn i byen; han var endå på den staden der Marta hadde møtt honom.
Now Jesus had not yet entered the village, but was in the place where Martha met him.
31 Då jødarne som var heime hjå Maria og trøysta henne, såg at ho brått reiste seg og gjekk ut, fylgde dei etter henne; dei tenkte ho gjekk ut til gravi og vilde gråta der.
The Jews, then, who were condoling with Mary in the house, when they saw that she arose hastily, and went out, followed her, saying, She is going to the tomb to weep there.
32 Som no Maria kom dit som Jesus var og fekk sjå honom, kasta ho seg ned for føterne hans og sagde: «Herre, hadde du vore her, so hadde ikkje bror min døytt.»
Mary being come to the place where Jesus was, and seeing him, threw herself at his feet, saying, Had you be here, Master, my brother had not died.
33 Då Jesus såg at ho gret, og at jødarne som hadde fylgt henne gret, vart han harm i hugen og øste seg upp og sagde:
When Jesus saw her weeping, and the Jews weeping, who came with her, he groaned deeply, and was troubled,
34 «Kvar hev de lagt honom?» - «Kom og sjå, Herre!» svara dei.
and said, Where have you laid him? They answered, and said, Master, come and see.
35 Jesus gret.
Jesus wept.
36 Då sagde jødarne: «Sjå kor kjær han hadde honom!»
The Jews, therefore, said, Mark how he loved him.
37 Og sume av deim sagde: «Kunde ikkje han som opna augo på den blinde, ha gjort det so at denne mannen ikkje hadde døytt?»
But some of them said, Could not he who gave sight to the blind man, even have prevented this man's death?
38 Då vart Jesus på nytt harm inni seg og gjekk burt til gravi; det var ein heller, og det låg ein stein attfyre.
Jesus, therefore, again, groaning, came to the tomb. It was a cave, the entrance of which was shut up with a stone.
39 «Tak steinen ifrå!» segjer Jesus. Då segjer Marta, syster åt den avlidne: «Herre, det tevjar alt av honom, for han hev lege der på fjorde dagen!»
Jesus said, Remove the stone. Martha, the sister of the deceased, answered, Sir, by this time, the smell is offensive, for this is the fourth day.
40 Jesus segjer til henne: «Sagde eg deg ikkje at dersom du trur, skal du få sjå Guds herlegdom!»
Jesus replied, Did I not say to you, If you believe, you shall see the glory of God?
41 So tok dei steinen ifrå. Og Jesus lyfte augo mot himmelen og sagde: «Fader! eg takkar deg for di du hev høyrt meg!
Then they removed the stone. And Jesus, lifting up his eyes, said, Father, I thank thee that thou hast heard me.
42 Eg visste nok at du alltid høyrer meg; men for folket skuld som stend her kringum, segjer eg dette, so dei skal tru at det er du som hev sendt meg.»
As for me, I know that thou hearest me always; but I speak, for the people's sake who surround me, that they may believe that thou hast sent me.
43 Då han det hadde sagt, ropa han med høg røyst: «Lasarus, kom ut!»
After these words, raising his voice, he cried, Lazarus, come forth!
44 Ut kom den daude, med føterne og henderne sveipte i lindar, og med ein sveiteduk bunden kring andlitet. «Løys honom, so han fær ganga!» sagde Jesus til deim.
He who had been dead, came forth, bound hand and foot with fillets, and his face wrapped in a handkerchief. Jesus said to them, Unbind him, and let him go.
45 Mange av jødarne, alle dei som var komne til Maria og hadde set det han gjorde, trudde då på honom.
Many, therefore, of the Jews, who had come to Mary, and seen what he did, believed on him.
46 Nokre av deim gjekk til farisæarane og sagde deim kva Jesus hadde gjort.
But some of the repaired to the Pharisees, and told them what Jesus had done.
47 Då kalla øvsteprestarne og farisæarane det Høge Rådet i hop til eit møte og sagde: «Kva skal me gjera? Denne mannen gjer mange teikn!
Then the chief priests and the Pharisees assembled the Sanhedrim, and said, What are we doing? for this man works many miracles.
48 Let me honom få halda på soleis, kjem alle til å tru på honom, og då kjem romarane og tek både landet og folket vårt.»
If we let him go on thus, every one will believe on him, and the Romans will come and destroy both our place and our nation.
49 Og ein av deim, Kajafas - han var øvsteprest det året - sagde til deim:
One of them, named Caiaphas, who was high priest that year, said to them, You are utterly at a loss,
50 «De veit ingen ting! Ikkje heller tenkjer de på at det er til bate for dykk at ein mann døyr for landslyden, so ikkje heile folket gjeng til grunns.»
and do not consider, that it is better for us that one man die for the people, than that the whole nation should be ruined.
51 Det sagde han ikkje av seg sjølv, men av di han var øvsteprest det året, var ordi hans ein spådom um at Jesus skulde døy for folket,
This he spoke, not of himself; but being high priest that year, he prophesied that Jesus should die for the nation;
52 og ikkje berre for folket, men at han og skulde samla i hop til eitt Guds born som er spreidde ikring.
and not for that nation only, but that he should assemble into one body the dispersed children of God.
53 Frå den dagen lagde dei upp råd um å drepa honom.
From that day, therefore, they concerted how they might destroy him.
54 Difor gjekk ikkje Jesus lenger fritt ikring millom jødarne, men for derifrå til dei bygderne som ligg tett med øydemarki, til ein by som heiter Efraim; der heldt han til eit bil med læresveinarne sine.
For that reason, Jesus appeared no longer publicly among the Jews, but retired to the country, near the desert, to a city called Ephraim; and continued there with his disciples.
55 No leid det nær til påskehelgi åt jødarne, og mange for frå bygderne upp til Jerusalem fyre påske og skulde helga seg.
Meantime, the Jewish passover approached, and many went to Jerusalem from the country, before the passover, to purify themselves.
56 Då leita dei etter Jesus, og sagde seg imillom med dei stod i templet: «Kva tenkjer de? Kjem han slett ikkje til høgtidi?»
These inquired after Jesus, and said, one to another, as they stood in the temple, What do you think? Will he not come to the festival?
57 Men øvsteprestarne og farisæarane hadde gjeve påbod um at dersom nokon fekk vita kvar han var, skulde han segja frå, so dei kunde gripa honom.
Now the chief priests and the Pharisees had issued an order, that whosoever knew where he was, he should make it known, that they might apprehend him.
