Johannes 10
1 «Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som ikkje gjeng inn i sauekvii gjenom døri, men stig yver ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar;
In verità, in verità io vi dico che chi non entra per la porta nell’ovile delle pecore, ma vi sale da un’altra parte, esso è un ladro e un brigante.
2 Men den som gjeng inn gjenom døri, er hyrding åt sauerne.
Ma colui che entra per la porta è pastore delle pecore.
3 Honom let dørvaktaren upp åt, og sauerne høyrer målet hans, og han kallar sine sauer på namn, og leider deim ut.
A lui apre il portinaio, e le pecore ascoltano la sua voce, ed egli chiama le proprie pecore per nome e le mena fuori.
4 Når han hev fenge ut alle sauerne sine, gjeng han fyre deim, og sauerne fylgjer honom; for dei kjenner målet hans.
Quando ha messo fuori tutte le sue pecore, va innanzi a loro, e le pecore lo seguono, perché conoscono la sua voce.
5 Ein framand vilde dei aldri fylgja; dei vilde røma for honom, av di dei ikkje kjenner målet åt dei framande.»
Ma un estraneo non lo seguiranno; anzi, fuggiranno via da lui perché non conoscono la voce degli estranei.
6 Denne likningi fortalde Jesus deim, men dei skyna ikkje kva det var han tala til deim um.
Questa similitudine disse loro Gesù; ma essi non capirono di che cosa parlasse loro.
7 So tala Jesus atter til deim og sagde: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Eg er døri som ber inn til sauerne.
Onde Gesù di nuovo disse loro: In verità, in verità vi dico: Io sono la porta delle pecore.
8 Alle dei som er komne fyre meg, er tjuvar og røvarar; men sauerne høyrde ikkje på deim.
Tutti quelli che son venuti prima di me, sono stati ladri e briganti; ma le pecore non li hanno ascoltati.
9 Eg er døri; den som gjeng inn gjenom meg, skal verta berga, og skal ganga inn og ganga ut og finna beite.
Io son la porta; se uno entra per me, sarà salvato, ed entrerà ed uscirà, e troverà pastura.
10 Tjuven kjem ikkje for anna enn for di han vilde stela og slagta og øyda; eg er komen for dei skal hava liv og hava nøgdi.
Il ladro non viene se non per rubare e ammazzare e distruggere; io son venuto perché abbian la vita e l’abbiano ad esuberanza.
11 Eg er den gode hyrdingen; den gode hyrdingen set livet sitt til for sauerne.
Io sono il buon pastore; il buon pastore mette la sua vita per le pecore.
12 Leigekaren, som ikkje er hyrding, og som sauerne ikkje høyrer til, ser ulven koma, men let sauerne vera der dei er, og rømer, og ulven røvar deim og jagar deim frå einannan;
Il mercenario, che non è pastore, a cui non appartengono le pecore, vede venire il lupo, abbandona le pecore e si dà alla fuga, e il lupo le rapisce e disperde.
13 so gjer leigekaren av di han er ein leigekar, og ikkje hev umsut for sauerne.
Il mercenario si dà alla fuga perché è mercenario e non si cura delle pecore.
14 Eg er den gode hyrdingen, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
Io sono il buon pastore, e conosco le mie, e le mie mi conoscono,
15 liksom Faderen kjenner meg, og eg kjenner Faderen; og eg set livet til for sauerne.
come il Padre mi conosce ed io conosco il Padre; e metto la mia vita per le pecore.
16 Eg hev andre sauer og, som ikkje høyrer til denne kvii; deim og lyt eg leida, og dei skal lyda røysti mi, og det skal vera ei hjord og ein hyrding.
Ho anche delle altre pecore, che non son di quest’ovile; anche quelle io devo raccogliere, ed esse ascolteranno la mia voce, e vi sarà un solo gregge, un solo pastore.
17 Difor er det Far min elskar meg, for di eg set livet mitt til so eg kann taka det att.
Per questo mi ama il Padre; perché io depongo la mia vita, per ripigliarla poi.
18 Ingen tek det frå meg, eg set det til av meg sjølv. Eg hev magt til å setja det til, og eg hev magt til å taka det att; det bodet fekk eg av far min.»
Nessuno me la toglie, ma la depongo da me. Io ho podestà di deporla e ho podestà di ripigliarla. Quest’ordine ho ricevuto dal Padre mio.
19 Um desse ordi var det på nytt skilde meiningar millom jødarne.
Nacque di nuovo un dissenso fra i Giudei a motivo di queste parole.
20 Mange av deim sagde: «Han er forgjord, han er frå vitet! Kvi lyder de på honom?»
E molti di loro dicevano: Egli ha un demonio ed è fuori di sé; perché l’ascoltate?
21 Andre sagde: «Dette er ikkje forgjord manns tale! Kann ei vond ånd opna augo på blinde?»
Altri dicevano: Queste non son parole di un indemoniato. Può un demonio aprir gli occhi a’ ciechi?
22 So høgtida dei tempelvigsle-helgi i Jerusalem. Det var vinter,
In quel tempo ebbe luogo in Gerusalemme la festa della Dedicazione. Era d’inverno,
23 og Jesus gjekk ikring i templet i Salomons-halli.
e Gesù passeggiava nel tempio, sotto il portico di Salomone.
24 Då flokka jødarne seg rundt ikring honom og sagde til honom: «Kor lenge vil du halda oss i uvissa? Er du Messias, so seg oss det beint ut!»
I Giudei dunque gli si fecero attorno e gli dissero: fino a quando terrai sospeso l’animo nostro? Se tu sei il Cristo, diccelo apertamente.
25 Jesus svara: «Eg hev sagt dykk det, og de trur ikkje. Dei verki eg gjer i far min’s namn, dei vitnar um meg,
Gesù rispose loro: Ve l’ho detto, e non lo credete; le opere che fo nel nome del Padre mio, son quelle che testimoniano di me;
26 men de trur ikkje, for de høyrer ikkje til mine sauer.
ma voi non credete, perché non siete delle mie pecore.
27 Mine sauer lyder røysti mi, og eg kjenner deim, og dei fylgjer meg,
Le mie pecore ascoltano la mia voce, e io le conosco, ed esse mi seguono;
29 Far min, som hev gjeve meg deim, er større enn alle, og ingen kann riva deim ut or handi åt Far min.
Il Padre mio che me le ha date è più grande di tutti; e nessuno può rapirle di mano al Padre.
30 Eg og Faderen er eitt.»
Io ed il Padre siamo uno.
31 På nytt lag tok jødarne upp steinar og vilde steina honom.
I Giudei presero di nuovo delle pietre per lapidarlo.
32 Då tok Jesus til ords og sagde: «Mange gilde verk hev eg synt dykk frå far min; - kva for eitt av deim er det de steinar meg for?»
Gesù disse loro: Molte buone opere v’ho mostrate da parte del Padre mio; per quale di queste opere mi lapidate voi?
33 «For eit gildt verk steinar me deg ikkje, » svara jødarne, «men for gudsspotting, for di du som er eit menneskje, gjer deg sjølv til Gud.»
I Giudei gli risposero: Non ti lapidiamo per una buona opera, ma per bestemmia; e perché tu, che sei uomo, ti fai Dio.
34 Jesus svara: «Stend det’kje skrive i lovi dykkar: «Eg hev sagt: «De er gudar?»»
Gesù rispose loro: Non è egli scritto nella vostra legge: Io ho detto: Voi siete dèi?
35 Når no lovi kallar deim som Guds ord kom til, for gudar - og Skrifti kann ikkje gjerast um inkje -
Se chiama dèi coloro a’ quali la parola di Dio è stata diretta (e la Scrittura non può essere annullata),
36 segjer då de til den som Faderen hev helga og sendt til verdi: «Du spottar Gud, » for di eg sagde: «Eg er Guds son?»
come mai dite voi a colui che il Padre ha santificato e mandato nel mondo, che bestemmia, perché ho detto: Son Figliuolo di Dio?
37 Gjer eg ikkje verki åt Far min, so tru meg ikkje!
Se non faccio le opere del Padre mio, non mi credete;
38 Men gjer eg det, so tru verki, um de ikkje trur meg; so skal de skyna og sjå at Faderen er i meg, og eg i honom!»
ma se le faccio, anche se non credete a me, credete alle opere, affinché sappiate e riconosciate che il Padre è in me e che io sono nel padre.
39 Då freista dei atter å gripa honom, men han slapp utor henderne deira.
Essi cercavan di nuovo di pigliarlo; ma egli sfuggì loro dalle mani.
40 So for han attende til hi sida av Jordan, til den staden der Johannes fyrst hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid.
E Gesù se ne andò di nuovo al di là del Giordano, nel luogo dove Giovanni da principio stava battezzando; e quivi dimorò.
41 Og kom mange til honom, og dei sagde: «Johannes gjorde fulla ikkje noko teikn, men alt det Johannes sagde um denne mannen, var sant.»
E molti vennero a lui, e dicevano: Giovanni, è vero, non fece alcun miracolo; ma tutto quello che Giovanni disse di quest’uomo, era vero.
42 Og mange trudde på honom der.
E quivi molti credettero in lui.
