Johannes 10
1 «Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som ikkje gjeng inn i sauekvii gjenom døri, men stig yver ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar;
Verily, verily, I say to you, He that entereth not by the door into the sheep-fold, but climbeth up some other way, the same is a thief and a robber.
2 Men den som gjeng inn gjenom døri, er hyrding åt sauerne.
But he that entereth by the door, is the shepherd of the sheep.
3 Honom let dørvaktaren upp åt, og sauerne høyrer målet hans, og han kallar sine sauer på namn, og leider deim ut.
To him the porter openeth; and the sheep hear his voice: and he calleth his own sheep by name, and leadeth them out.
4 Når han hev fenge ut alle sauerne sine, gjeng han fyre deim, og sauerne fylgjer honom; for dei kjenner målet hans.
And when he putteth forth his own sheep, he goeth before them, and the sheep follow him: for they know his voice.
5 Ein framand vilde dei aldri fylgja; dei vilde røma for honom, av di dei ikkje kjenner målet åt dei framande.»
And a stranger will they not follow, but will flee from him: for they know not the voice of strangers.
6 Denne likningi fortalde Jesus deim, men dei skyna ikkje kva det var han tala til deim um.
This parable spoke Jesus to them: but they understood not what things they were which he spoke to them.
7 So tala Jesus atter til deim og sagde: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Eg er døri som ber inn til sauerne.
Then said Jesus to them again, Verily, verily, I say to you, I am the door of the sheep.
8 Alle dei som er komne fyre meg, er tjuvar og røvarar; men sauerne høyrde ikkje på deim.
All that ever came before me are thieves and robbers: but the sheep did not hear them.
9 Eg er døri; den som gjeng inn gjenom meg, skal verta berga, og skal ganga inn og ganga ut og finna beite.
I am the door: by me if any man shall enter he shall be saved, and shall go in and out, and find pasture.
10 Tjuven kjem ikkje for anna enn for di han vilde stela og slagta og øyda; eg er komen for dei skal hava liv og hava nøgdi.
The thief cometh not, but to steal, and to kill, and to destroy: I am come that they may have life, and that they may have [it] more abundantly.
11 Eg er den gode hyrdingen; den gode hyrdingen set livet sitt til for sauerne.
I am the good shepherd: the good shepherd giveth his life for the sheep.
12 Leigekaren, som ikkje er hyrding, og som sauerne ikkje høyrer til, ser ulven koma, men let sauerne vera der dei er, og rømer, og ulven røvar deim og jagar deim frå einannan;
But he that is a hireling, and not the shepherd, whose own the sheep are not, seeth the wolf coming, and leaveth the sheep, and fleeth, and the wolf catcheth them, and scattereth the sheep.
13 so gjer leigekaren av di han er ein leigekar, og ikkje hev umsut for sauerne.
The hireling fleeth, because he is a hireling, and careth not for the sheep.
14 Eg er den gode hyrdingen, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
I am the good shepherd, and know my [sheep], and am known by mine.
15 liksom Faderen kjenner meg, og eg kjenner Faderen; og eg set livet til for sauerne.
As the Father knoweth me, even so I know the Father: and I lay down my life for the sheep.
16 Eg hev andre sauer og, som ikkje høyrer til denne kvii; deim og lyt eg leida, og dei skal lyda røysti mi, og det skal vera ei hjord og ein hyrding.
And other sheep I have which are not of this fold: them also I must bring, and they shall hear my voice; and there shall be one fold, [and] one shepherd.
17 Difor er det Far min elskar meg, for di eg set livet mitt til so eg kann taka det att.
Therefore doth my Father love me, because I lay down my life, that I may take it again.
18 Ingen tek det frå meg, eg set det til av meg sjølv. Eg hev magt til å setja det til, og eg hev magt til å taka det att; det bodet fekk eg av far min.»
No man taketh it from me, but I lay it down of myself. I have power to lay it down, and I have power to take it again. This commandment have I received from my Father.
19 Um desse ordi var det på nytt skilde meiningar millom jødarne.
There was a division therefore again among the Jews for these sayings.
20 Mange av deim sagde: «Han er forgjord, han er frå vitet! Kvi lyder de på honom?»
And many of them said, He hath a demon, and is insane; why hear ye him?
21 Andre sagde: «Dette er ikkje forgjord manns tale! Kann ei vond ånd opna augo på blinde?»
Others said, These are not the words of him that hath a demon. Can a demon open the eyes of the blind?
22 So høgtida dei tempelvigsle-helgi i Jerusalem. Det var vinter,
And it was at Jerusalem the feast of the dedication, and it was winter.
23 og Jesus gjekk ikring i templet i Salomons-halli.
And Jesus walked in the temple in Solomon's porch.
24 Då flokka jødarne seg rundt ikring honom og sagde til honom: «Kor lenge vil du halda oss i uvissa? Er du Messias, so seg oss det beint ut!»
Then came the Jews around him, and said to him, How long dost thou make us to doubt? If thou art the Christ, tell us plainly.
25 Jesus svara: «Eg hev sagt dykk det, og de trur ikkje. Dei verki eg gjer i far min’s namn, dei vitnar um meg,
Jesus answered them, I told you, and ye believed not: the works that I did in my Father's name, they testify concerning me.
26 men de trur ikkje, for de høyrer ikkje til mine sauer.
But ye believe not, because ye are not of my sheep, as I said to you.
27 Mine sauer lyder røysti mi, og eg kjenner deim, og dei fylgjer meg,
My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me:
29 Far min, som hev gjeve meg deim, er større enn alle, og ingen kann riva deim ut or handi åt Far min.
My Father, who gave [them to] me, is greater than all; and none is able to pluck [them] out of my Father's hand.
30 Eg og Faderen er eitt.»
I and [my] Father are one.
31 På nytt lag tok jødarne upp steinar og vilde steina honom.
Then the Jews took up stones again to stone him.
32 Då tok Jesus til ords og sagde: «Mange gilde verk hev eg synt dykk frå far min; - kva for eitt av deim er det de steinar meg for?»
Jesus answered them, Many good works have I shown you from my Father; for which of those works do ye stone me?
33 «For eit gildt verk steinar me deg ikkje, » svara jødarne, «men for gudsspotting, for di du som er eit menneskje, gjer deg sjølv til Gud.»
The Jews answered him, saying, For a good work we stone thee not; but for blasphemy, and because that thou, being a man, makest thyself God.
34 Jesus svara: «Stend det’kje skrive i lovi dykkar: «Eg hev sagt: «De er gudar?»»
Jesus answered them, Is it not written in your law, I said, Ye are gods?
35 Når no lovi kallar deim som Guds ord kom til, for gudar - og Skrifti kann ikkje gjerast um inkje -
If he called them gods, to whom the word of God came, and the scripture cannot be broken;
36 segjer då de til den som Faderen hev helga og sendt til verdi: «Du spottar Gud, » for di eg sagde: «Eg er Guds son?»
Say ye of him, whom the Father hath sanctified, and sent into the world, Thou blasphemest; because I said, I am the Son of God?
37 Gjer eg ikkje verki åt Far min, so tru meg ikkje!
If I do not the works of my Father, believe me not.
38 Men gjer eg det, so tru verki, um de ikkje trur meg; so skal de skyna og sjå at Faderen er i meg, og eg i honom!»
But if I do, though ye believe not me, believe the works: that ye may know and believe that the Father [is] in me, and I in him.
39 Då freista dei atter å gripa honom, men han slapp utor henderne deira.
Therefore they sought again to take him; but he escaped from their hand,
40 So for han attende til hi sida av Jordan, til den staden der Johannes fyrst hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid.
And went again beyond Jordan, into the place where John at first baptized; and there he abode.
41 Og kom mange til honom, og dei sagde: «Johannes gjorde fulla ikkje noko teikn, men alt det Johannes sagde um denne mannen, var sant.»
And many resorted to him, and said, John performed no miracle; but all things that John spoke of this man were true.
42 Og mange trudde på honom der.
And many believed on him there.
