Johannes 10
1 «Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som ikkje gjeng inn i sauekvii gjenom døri, men stig yver ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar;
“Truly, truly, I say to you, he who does not enter the sheepfold by the gate but climbs in by another way is a thief and a robber.
2 Men den som gjeng inn gjenom døri, er hyrding åt sauerne.
But he who enters by the gate is the shepherd of the sheep.
3 Honom let dørvaktaren upp åt, og sauerne høyrer målet hans, og han kallar sine sauer på namn, og leider deim ut.
The gatekeeper opens the gate for him, and the sheep hear his voice. He calls his own sheep by name and leads them out.
4 Når han hev fenge ut alle sauerne sine, gjeng han fyre deim, og sauerne fylgjer honom; for dei kjenner målet hans.
When he has brought out his own sheep, he goes ahead of them, and the sheep follow him because they recognize his voice.
5 Ein framand vilde dei aldri fylgja; dei vilde røma for honom, av di dei ikkje kjenner målet åt dei framande.»
They will certainly not follow a stranger, but will flee from him because they do not recognize the voice of strangers.”
6 Denne likningi fortalde Jesus deim, men dei skyna ikkje kva det var han tala til deim um.
Jesus spoke to them with this figure of speech, but they did not understand what he was saying to them.
7 So tala Jesus atter til deim og sagde: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Eg er døri som ber inn til sauerne.
So Jesus said to them again, “Truly, truly, I say to you, I am the gate for the sheep.
8 Alle dei som er komne fyre meg, er tjuvar og røvarar; men sauerne høyrde ikkje på deim.
All who came previously are thieves and robbers, but the sheep did not listen to them.
9 Eg er døri; den som gjeng inn gjenom meg, skal verta berga, og skal ganga inn og ganga ut og finna beite.
I am the gate; if anyone enters through me, he will be saved and will come in and go out and find pasture.
10 Tjuven kjem ikkje for anna enn for di han vilde stela og slagta og øyda; eg er komen for dei skal hava liv og hava nøgdi.
The thief comes only to steal, kill, and destroy. I have come that they may have life, and have it abundantly.
11 Eg er den gode hyrdingen; den gode hyrdingen set livet sitt til for sauerne.
I am the good shepherd; the good shepherd lays down his life for the sheep.
12 Leigekaren, som ikkje er hyrding, og som sauerne ikkje høyrer til, ser ulven koma, men let sauerne vera der dei er, og rømer, og ulven røvar deim og jagar deim frå einannan;
But the hired hand is not the shepherd and does not own the sheep. So when he sees the wolf coming, he leaves the sheep and flees, and the wolf snatches the sheep and scatters them.
13 so gjer leigekaren av di han er ein leigekar, og ikkje hev umsut for sauerne.
The hired hand flees, for he is a hired hand and does not care about the sheep.
14 Eg er den gode hyrdingen, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
I am the good shepherd. I know my sheep and my sheep know me,
15 liksom Faderen kjenner meg, og eg kjenner Faderen; og eg set livet til for sauerne.
even as the Father knows me and I know the Father. I lay down my life for the sheep.
16 Eg hev andre sauer og, som ikkje høyrer til denne kvii; deim og lyt eg leida, og dei skal lyda røysti mi, og det skal vera ei hjord og ein hyrding.
I have other sheep that are not of this fold. I must bring them in as well, and they will hear my voice. And there will be one flock with one shepherd.
17 Difor er det Far min elskar meg, for di eg set livet mitt til so eg kann taka det att.
This is why the Father loves me, because I lay down my life so that I may take it up again.
18 Ingen tek det frå meg, eg set det til av meg sjølv. Eg hev magt til å setja det til, og eg hev magt til å taka det att; det bodet fekk eg av far min.»
No one takes it from me, but I lay it down of my own accord. I have authority to lay it down, and I have authority to take it up again. I received this commandment from my Father.”
19 Um desse ordi var det på nytt skilde meiningar millom jødarne.
At these words there was again a division among the Jews.
20 Mange av deim sagde: «Han er forgjord, han er frå vitet! Kvi lyder de på honom?»
Many of them were saying, “He has a demon and is out of his mind; why do you listen to him?”
21 Andre sagde: «Dette er ikkje forgjord manns tale! Kann ei vond ånd opna augo på blinde?»
Others were saying, “These are not the words of a man possessed by a demon. Can a demon open the eyes of the blind?”
22 So høgtida dei tempelvigsle-helgi i Jerusalem. Det var vinter,
Now it was the Feast of the Dedication in Jerusalem. It was winter,
23 og Jesus gjekk ikring i templet i Salomons-halli.
and Jesus was walking in the temple courts, in Solomon's Portico.
24 Då flokka jødarne seg rundt ikring honom og sagde til honom: «Kor lenge vil du halda oss i uvissa? Er du Messias, so seg oss det beint ut!»
So the Jews gathered around him and said to him, “How long are yoʋ going to keep us in suspense? If yoʋ are the Christ, tell us plainly.”
25 Jesus svara: «Eg hev sagt dykk det, og de trur ikkje. Dei verki eg gjer i far min’s namn, dei vitnar um meg,
Jesus answered them, “I did tell you, but you do not believe. The works that I do in my Father's name testify about me,
26 men de trur ikkje, for de høyrer ikkje til mine sauer.
but you do not believe because you are not among my sheep, just as I told you.
27 Mine sauer lyder røysti mi, og eg kjenner deim, og dei fylgjer meg,
My sheep hear my voice; I know them, and they follow me.
29 Far min, som hev gjeve meg deim, er større enn alle, og ingen kann riva deim ut or handi åt Far min.
My Father, who has given them to me, is greater than all, and no one is able to snatch them out of my Father's hand.
30 Eg og Faderen er eitt.»
The Father and I are one.”
31 På nytt lag tok jødarne upp steinar og vilde steina honom.
Then the Jews picked up stones again to stone him.
32 Då tok Jesus til ords og sagde: «Mange gilde verk hev eg synt dykk frå far min; - kva for eitt av deim er det de steinar meg for?»
In response Jesus said to them, “I have shown you many good works from my Father; for which of these works are you going to stone me?”
33 «For eit gildt verk steinar me deg ikkje, » svara jødarne, «men for gudsspotting, for di du som er eit menneskje, gjer deg sjølv til Gud.»
The Jews answered him, “We are not going to stone yoʋ for any good work, but for blasphemy, because yoʋ, who are just a man, make yoʋrself out to be God.”
34 Jesus svara: «Stend det’kje skrive i lovi dykkar: «Eg hev sagt: «De er gudar?»»
Jesus answered them, “Is it not written in your law, ‘I said, you are gods’?
35 Når no lovi kallar deim som Guds ord kom til, for gudar - og Skrifti kann ikkje gjerast um inkje -
If he called them ‘gods,’ to whom the word of God came (and the Scripture cannot be broken),
36 segjer då de til den som Faderen hev helga og sendt til verdi: «Du spottar Gud, » for di eg sagde: «Eg er Guds son?»
do you say of him whom the Father consecrated and sent into the world, ‘Yoʋ are blaspheming,’ because I said, ‘I am the Son of God’?
37 Gjer eg ikkje verki åt Far min, so tru meg ikkje!
If I do not do the works of my Father, do not believe me.
38 Men gjer eg det, so tru verki, um de ikkje trur meg; so skal de skyna og sjå at Faderen er i meg, og eg i honom!»
But if I do them, even if you do not believe me, believe the works, so that you may know and believe that the Father is in me and I in him.”
39 Då freista dei atter å gripa honom, men han slapp utor henderne deira.
Once again they tried to arrest him, but he eluded their grasp.
40 So for han attende til hi sida av Jordan, til den staden der Johannes fyrst hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid.
Then Jesus went away again to the other side of the Jordan, to the place where John had been baptizing at first, and he stayed there.
41 Og kom mange til honom, og dei sagde: «Johannes gjorde fulla ikkje noko teikn, men alt det Johannes sagde um denne mannen, var sant.»
Many came to him and were saying, “John did no sign, but everything that John said about this man was true.”
42 Og mange trudde på honom der.
And many of the people there believed in Jesus.
