Johannes 10
1 «Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som ikkje gjeng inn i sauekvii gjenom døri, men stig yver ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar;
Verily, verily, I say to you, He that enters not in by the door to the fold of the sheep, but mounts up elsewhere, he is a thief and a robber;
2 Men den som gjeng inn gjenom døri, er hyrding åt sauerne.
but he that enters in by the door is [the] shepherd of the sheep.
3 Honom let dørvaktaren upp åt, og sauerne høyrer målet hans, og han kallar sine sauer på namn, og leider deim ut.
To him the porter opens; and the sheep hear his voice; and he calls his own sheep by name, and leads them out.
4 Når han hev fenge ut alle sauerne sine, gjeng han fyre deim, og sauerne fylgjer honom; for dei kjenner målet hans.
When he has put forth all his own, he goes before them, and the sheep follow him, because they know his voice.
5 Ein framand vilde dei aldri fylgja; dei vilde røma for honom, av di dei ikkje kjenner målet åt dei framande.»
But they will not follow a stranger, but will flee from him, because they know not the voice of strangers.
6 Denne likningi fortalde Jesus deim, men dei skyna ikkje kva det var han tala til deim um.
This allegory spoke Jesus to them, but they did not know what it was [of] which he spoke to them.
7 So tala Jesus atter til deim og sagde: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Eg er døri som ber inn til sauerne.
Jesus therefore said again to them, Verily, verily, I say to you, I am the door of the sheep.
8 Alle dei som er komne fyre meg, er tjuvar og røvarar; men sauerne høyrde ikkje på deim.
All whoever came before me are thieves and robbers; but the sheep did not hear them.
9 Eg er døri; den som gjeng inn gjenom meg, skal verta berga, og skal ganga inn og ganga ut og finna beite.
I am the door: if any one enter in by me, he shall be saved, and shall go in and shall go out and shall find pasture.
10 Tjuven kjem ikkje for anna enn for di han vilde stela og slagta og øyda; eg er komen for dei skal hava liv og hava nøgdi.
The thief comes not but that he may steal, and kill, and destroy: I am come that they might have life, and might have [it] abundantly.
11 Eg er den gode hyrdingen; den gode hyrdingen set livet sitt til for sauerne.
I am the good shepherd. The good shepherd lays down his life for the sheep:
12 Leigekaren, som ikkje er hyrding, og som sauerne ikkje høyrer til, ser ulven koma, men let sauerne vera der dei er, og rømer, og ulven røvar deim og jagar deim frå einannan;
but he who serves for wages, and who is not the shepherd, whose own the sheep are not, sees the wolf coming, and leaves the sheep and flees; and the wolf seizes them and scatters the sheep.
13 so gjer leigekaren av di han er ein leigekar, og ikkje hev umsut for sauerne.
Now he who serves for wages flees because he serves for wages, and is not himself concerned about the sheep.
14 Eg er den gode hyrdingen, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
I am the good shepherd; and I know those that are mine, and am known of those that are mine,
15 liksom Faderen kjenner meg, og eg kjenner Faderen; og eg set livet til for sauerne.
as the Father knows me and I know the Father; and I lay down my life for the sheep.
16 Eg hev andre sauer og, som ikkje høyrer til denne kvii; deim og lyt eg leida, og dei skal lyda røysti mi, og det skal vera ei hjord og ein hyrding.
And I have other sheep which are not of this fold: those also I must bring, and they shall hear my voice; and there shall be one flock, one shepherd.
17 Difor er det Far min elskar meg, for di eg set livet mitt til so eg kann taka det att.
On this account the Father loves me, because I lay down my life that I may take it again.
18 Ingen tek det frå meg, eg set det til av meg sjølv. Eg hev magt til å setja det til, og eg hev magt til å taka det att; det bodet fekk eg av far min.»
No one takes it from me, but I lay it down of myself. I have authority to lay it down and I have authority to take it again. I have received this commandment of my Father.
19 Um desse ordi var det på nytt skilde meiningar millom jødarne.
There was a division again among the Jews on account of these words;
20 Mange av deim sagde: «Han er forgjord, han er frå vitet! Kvi lyder de på honom?»
but many of them said, He has a demon and raves; why do ye hear him?
21 Andre sagde: «Dette er ikkje forgjord manns tale! Kann ei vond ånd opna augo på blinde?»
Others said, These sayings are not [those] of one that is possessed by a demon. Can a demon open blind people's eyes?
22 So høgtida dei tempelvigsle-helgi i Jerusalem. Det var vinter,
Now the feast of the dedication was celebrating at Jerusalem, and it was winter.
23 og Jesus gjekk ikring i templet i Salomons-halli.
And Jesus walked in the temple in the porch of Solomon.
24 Då flokka jødarne seg rundt ikring honom og sagde til honom: «Kor lenge vil du halda oss i uvissa? Er du Messias, so seg oss det beint ut!»
The Jews therefore surrounded him, and said to him, Until when dost thou hold our soul in suspense? If thou art the Christ, say [so] to us openly.
25 Jesus svara: «Eg hev sagt dykk det, og de trur ikkje. Dei verki eg gjer i far min’s namn, dei vitnar um meg,
Jesus answered them, I told you, and ye do not believe. The works which I do in my Father's name, these bear witness concerning me:
26 men de trur ikkje, for de høyrer ikkje til mine sauer.
but ye do not believe, for ye are not of my sheep, as I told you.
27 Mine sauer lyder røysti mi, og eg kjenner deim, og dei fylgjer meg,
My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me;
29 Far min, som hev gjeve meg deim, er større enn alle, og ingen kann riva deim ut or handi åt Far min.
My Father who has given [them] to me is greater than all, and no one can seize out of the hand of my Father.
30 Eg og Faderen er eitt.»
I and the Father are one.
31 På nytt lag tok jødarne upp steinar og vilde steina honom.
The Jews therefore again took stones that they might stone him.
32 Då tok Jesus til ords og sagde: «Mange gilde verk hev eg synt dykk frå far min; - kva for eitt av deim er det de steinar meg for?»
Jesus answered them, Many good works have I shewn you of my Father; for which work of them do ye stone me?
33 «For eit gildt verk steinar me deg ikkje, » svara jødarne, «men for gudsspotting, for di du som er eit menneskje, gjer deg sjølv til Gud.»
The Jews answered him, For a good work we stone thee not, but for blasphemy, and because thou, being a man, makest thyself God.
34 Jesus svara: «Stend det’kje skrive i lovi dykkar: «Eg hev sagt: «De er gudar?»»
Jesus answered them, Is it not written in your law, I said, Ye are gods?
35 Når no lovi kallar deim som Guds ord kom til, for gudar - og Skrifti kann ikkje gjerast um inkje -
If he called them gods to whom the word of God came (and the scripture cannot be broken),
36 segjer då de til den som Faderen hev helga og sendt til verdi: «Du spottar Gud, » for di eg sagde: «Eg er Guds son?»
do ye say of him whom the Father has sanctified and sent into the world, Thou blasphemest, because I said, I am Son of God?
37 Gjer eg ikkje verki åt Far min, so tru meg ikkje!
If I do not the works of my Father, believe me not;
38 Men gjer eg det, so tru verki, um de ikkje trur meg; so skal de skyna og sjå at Faderen er i meg, og eg i honom!»
but if I do, even if ye believe not me, believe the works, that ye may know [and believe] that the Father is in me and I in him.
39 Då freista dei atter å gripa honom, men han slapp utor henderne deira.
They sought therefore again to take him; and he went away from out of their hand
40 So for han attende til hi sida av Jordan, til den staden der Johannes fyrst hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid.
and departed again beyond the Jordan to the place where John was baptising at the first: and he abode there.
41 Og kom mange til honom, og dei sagde: «Johannes gjorde fulla ikkje noko teikn, men alt det Johannes sagde um denne mannen, var sant.»
And many came to him, and said, John did no sign; but all things which John said of this [man] were true.
42 Og mange trudde på honom der.
And many believed on him there.
