< Johannes 1 >

1 I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
In [the] beginning was the Word, and the Word was with God, and God was the Word.
2 Han var i upphavet hjå Gud.
He was in [the] beginning with God.
3 All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
All things through Him came into being, and without Him came into being not even one [thing] that has come into being.
4 I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
In Him life was, and the life was the light of men,
5 Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
And the Light in the darkness shines, and the darkness it not grasped [it].
6 Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
There came a man sent from God, [the] name to Him [was] John.
7 Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
He came as a witness that he may testify concerning the Light, that all may believe through him.
8 Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
Not was He the Light, but that he may witness concerning the Light.
9 Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
Was the Light true who enlightens every man coming into the world.
10 Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
In the world He was, and the world through Him came into being, and the world Him not knew.
11 Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
To [His] own He came, and [His] own Him not received.
12 Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
As many as however received Him, He gave to them authority children of God to be, to those believing in the name of Him,
13 som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
who not [born] of blood nor [born] of will of flesh nor [born] of will of man but of God were born.
14 Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
And the Word flesh became and He dwelt among us, and we beheld the glory of Him, a glory as of an only begotten from [the] Father, full of grace and truth.
15 Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
John witnesses concerning Him and he has cried out saying; This was He (of whom I was saying; *NK(o)*) The [One] after me coming precedence over me has, because before me He was.’
16 Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
(For *N(K)O*) from the fullness of Him we ourselves all have received then grace for grace.
17 for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
For the law through Moses was given, grace and truth through Jesus Christ came.
18 Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
God no [one] has seen ever yet; (the *ko*) only begotten (God *N(K)O*) who is being in the bosom of the Father, He has made [Him] known.
19 So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
And this is the testimony of John when sent (to him *no*) the Jews from Jerusalem priests and Levites that they may ask him; You yourself who are?
20 Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
And he confessed and not denied but confessed that I myself not am the Christ.
21 «Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
And they asked him; What then? You yourself Elijah are And he says; Not I am. The prophet are you yourself? And he answered; No.
22 «Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
They said therefore to him; Who are you? That an answer we may give to those having sent us; what say you about yourself?
23 Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
He was saying; I myself [am] a voice crying in the wilderness; do make straight the way of [the] Lord; even as said Isaiah the prophet.
24 Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
And (those *k*) sent were out from the Pharisees
25 So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
And they asked him and they said to him; Why then baptize you if you yourself not are the Christ (nor *N(k)O*) Elijah (nor *N(k)O*) the prophet?
26 «Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
Answered them John saying; I myself baptize with water; [in the] midst (now *k*) of you (he has stood *NK(o)*) whom you yourselves not know,
27 han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
(he himself is *k*) the [One] after me coming, (who before me has been; *K*) of whom not am I myself worthy that I may untie of Him the strap of the sandal.
28 Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
These things in (Bethany *N(k)O*) took place across the Jordan where was (*no*) John baptizing.
29 Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
On the next day he sees (John *k*) Jesus coming to him and says; Behold the Lamb of God, who is taking away the sin of the world.
30 Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
He it is (concerning *N(k)O*) whom I myself said; After me comes a man who precedence over me has because before me He was.
31 Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
And I myself And I myself not knew Him, but that He may be revealed to Israel, because of this came I myself with (*k*) water baptizing.
32 Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
And bore witness John saying that I have beheld the Spirit descending (as *N(k)O*) a dove out of heaven, and it remained upon Him.
33 Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
And I myself And I myself not knew Him, but the [One] having sent me to baptize with water, He to me said; Upon whom maybe you may see the Spirit descending and abiding on Him, He is the [One] baptizing with [the] Spirit Holy.
34 Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
And I myself And I myself have seen and have borne witness that this is the (Son *NK(O)*) of God.
35 Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
On the next day again had stood John and of the disciples of him two.
36 Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
And having looked at Jesus walking he says; Behold the Lamb of God!
37 Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
And heard the two disciples of Him [Him] speaking and they followed Jesus.
38 Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
Having turned then Jesus and having beheld them following He says to them; What seek you? And they said to Him; Rabbi which is to say (meaning *N(k)O*) Teacher — where are You staying?
39 «Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
He says to them; do come and (you will behold. *N(k)O*) They went (therefore *NO*) and saw where He abides, and with Him they stayed the day that; [The] hour (now *k*) was about [the] tenth.
40 Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
Was Andrew the brother of Simon Peter one of the two which having heard from John and having followed Him.
41 Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
Finds he (first *N(k)O*) the brother [his] own Simon and he says to him; We have found the Messiah, which is being translated (*k*) Christ.
42 Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
(and *k*) He led him to Jesus. Having looked at (now *k*) him Jesus said; You yourself are Simon the son (of John; *N(K)O*) You yourself will be called Cephas which means Peter.
43 Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
On the next day He desired to go forth into Galilee And He finds Philip And says to him Jesus; do follow Me.
44 Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
Was now Philip from Bethsaida, from the city of Andrew and Peter.
45 Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
Finds Philip Nathanael and says to him; [Him] whom wrote of Moses in the Law also the prophets, we have found, Jesus (*ko*) son of Joseph of Nazareth.
46 «Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
And said to him Nathanael; Out of Nazareth is able any good thing to be? Says to him (*no*) Philip; do come and do see.
47 Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
Saw Jesus Nathanael coming to Him and He says concerning him; Behold truly an Israelite in whom deceit not there is.
48 Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
Says to Him Nathanael; From where me know You? Answered (*k*) Jesus and said to him; Before you Philip calling being under the fig tree I saw you.
49 Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
Answered to him Nathanael (and says: *k*) Rabbi, You yourself are the Son of God, You yourself (*k*) King are of Israel.
50 «Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
Answered Jesus and said to him; Because I said to you (that *no*) I saw you under the fig tree, believe you? Greater things than these You will see.
51 Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
And He says to him; Amen Amen I say to all of you (from now *K*) you will behold the heaven having opened and the angels of God ascending and descending on the Son of Man.

< Johannes 1 >