Johannes 1
1 I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
2 Han var i upphavet hjå Gud.
The same was in the beginning with God.
3 All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
All things were made by him; and without him was not any thing made that was made.
4 I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
In him was life; and the life was the light of men.
5 Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
And the light shineth in darkness; and the darkness comprehended it not.
6 Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
There was a man sent from God, whose name [was] John.
7 Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
The same came for a witness, to bear witness of the Light, that all [men] through him might believe.
8 Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
He was not that Light, but [was sent] to bear witness of that Light.
9 Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
[That] was the true Light, which lighteth every man that cometh into the world.
10 Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
He was in the world, and the world was made by him, and the world knew him not.
11 Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
He came unto his own, and his own received him not.
12 Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
But as many as received him, to them gave he power to become the sons of God, [even] to them that believe on his name:
13 som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
Which were born, not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.
14 Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
And the Word was made flesh, and dwelt among us, (and we beheld his glory, the glory as of the only begotten of the Father, ) full of grace and truth.
15 Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
John bare witness of him, and cried, saying, This was he of whom I spake, He that cometh after me is preferred before me: for he was before me.
16 Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
And of his fulness have all we received, and grace for grace.
17 for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
For the law was given by Moses, [but] grace and truth came by Jesus Christ.
18 Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
No man hath seen God at any time; the only begotten Son, which is in the bosom of the Father, he hath declared [him.]
19 So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
And this is the record of John, when the Jews sent priests and Levites from Jerusalem to ask him, Who art thou?
20 Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
And he confessed, and denied not; but confessed, I am not the Christ.
21 «Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
And they asked him, What then? Art thou Elias? And he saith, I am not. Art thou that prophet? And he answered, No.
22 «Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
Then said they unto him, Who art thou? that we may give an answer to them that sent us. What sayest thou of thyself?
23 Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
He said, I [am] the voice of one crying in the wilderness, Make straight the way of the Lord, as said the prophet Esaias.
24 Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
And they which were sent were of the Pharisees.
25 So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
And they asked him, and said unto him, Why baptizest thou then, if thou be not that Christ, nor Elias, neither that prophet?
26 «Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
John answered them, saying, I baptize with water: but there standeth one among you, whom ye know not;
27 han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
He it is, who coming after me is preferred before me, whose shoe’s latchet I am not worthy to unloose.
28 Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
These things were done in Bethabara beyond Jordan, where John was baptizing.
29 Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
The next day John seeth Jesus coming unto him, and saith, Behold the Lamb of God, which taketh away the sin of the world.
30 Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
This is he of whom I said, After me cometh a man which is preferred before me: for he was before me.
31 Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
And I knew him not: but that he should be made manifest to Israel, therefore am I come baptizing with water.
32 Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
And John bare record, saying, I saw the Spirit descending from heaven like a dove, and it abode upon him.
33 Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
And I knew him not: but he that sent me to baptize with water, the same said unto me, Upon whom thou shalt see the Spirit descending, and remaining on him, the same is he which baptizeth with the Holy Ghost.
34 Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
And I saw, and bare record that this is the Son of God.
35 Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
Again the next day after John stood, and two of his disciples;
36 Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
And looking upon Jesus as he walked, he saith, Behold the Lamb of God!
37 Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
And the two disciples heard him speak, and they followed Jesus.
38 Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
Then Jesus turned, and saw them following, and saith unto them, What seek ye? They said unto him, Rabbi, (which is to say, being interpreted, Master, ) where dwellest thou?
39 «Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
He saith unto them, Come and see. They came and saw where he dwelt, and abode with him that day: for it was about the tenth hour.
40 Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
One of the two which heard John [speak], and followed him, was Andrew, Simon Peter’s brother.
41 Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
He first findeth his own brother Simon, and saith unto him, We have found the Messias, which is, being interpreted, the Christ.
42 Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
And he brought him to Jesus. And when Jesus beheld him, he said, Thou art Simon the son of Jona: thou shalt be called Cephas, which is by interpretation, A stone.
43 Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
The day following Jesus would go forth into Galilee, and findeth Philip, and saith unto him, Follow me.
44 Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
Now Philip was of Bethsaida, the city of Andrew and Peter.
45 Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
Philip findeth Nathanael, and saith unto him, We have found him, of whom Moses in the law, and the prophets, did write, Jesus of Nazareth, the son of Joseph.
46 «Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
And Nathanael said unto him, Can there any good thing come out of Nazareth? Philip saith unto him, Come and see.
47 Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
Jesus saw Nathanael coming to him, and saith of him, Behold an Israelite indeed, in whom is no guile!
48 Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
Nathanael saith unto him, Whence knowest thou me? Jesus answered and said unto him, Before that Philip called thee, when thou wast under the fig tree, I saw thee.
49 Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
Nathanael answered and saith unto him, Rabbi, thou art the Son of God; thou art the King of Israel.
50 «Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
Jesus answered and said unto him, Because I said unto thee, I saw thee under the fig tree, believest thou? thou shalt see greater things than these.
51 Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
And he saith unto him, Verily, verily, I say unto you, Hereafter ye shall see heaven open, and the angels of God ascending and descending upon the Son of man.
