Johannes 1
1 I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
2 Han var i upphavet hjå Gud.
He was with God in the beginning.
3 All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
Through Him all things were made, and without Him nothing was made that has been made.
4 I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
In Him was life, and that life was the light of men.
5 Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
The Light shines in the darkness, and the darkness has not overcome it.
6 Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
There came a man who was sent from God. His name was John.
7 Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
He came as a witness to testify about the Light, so that through him everyone might believe.
8 Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
He himself was not the Light, but he came to testify about the Light.
9 Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
The true Light who gives light to every man was coming into the world.
10 Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
He was in the world, and though the world was made through Him, the world did not recognize Him.
11 Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
He came to His own, and His own did not receive Him.
12 Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
But to all who did receive Him, to those who believed in His name, He gave the right to become children of God—
13 som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
children born not of blood, nor of the desire or will of man, but born of God.
14 Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
The Word became flesh and made His dwelling among us. We have seen His glory, the glory of the one and only Son from the Father, full of grace and truth.
15 Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
John testified concerning Him. He cried out, saying, “This is He of whom I said, ‘He who comes after me has surpassed me because He was before me.’”
16 Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
From His fullness we have all received grace upon grace.
17 for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
For the law was given through Moses; grace and truth came through Jesus Christ.
18 Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
No one has ever seen God, but the one and only Son, who is Himself God and is at the Father’s side, has made Him known.
19 So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
And this was John’s testimony when the Jews of Jerusalem sent priests and Levites to ask him, “Who are you?”
20 Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
He did not refuse to confess, but openly declared, “I am not the Christ.”
21 «Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
“Then who are you?” they inquired. “Are you Elijah?” He said, “I am not.” “Are you the Prophet?” He answered, “No.”
22 «Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
So they said to him, “Who are you? We need an answer for those who sent us. What do you say about yourself?”
23 Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
John replied in the words of Isaiah the prophet: “I am a voice of one calling in the wilderness, ‘Make straight the way for the Lord.’”
24 Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
Then the Pharisees who had been sent
25 So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
asked him, “Why then do you baptize, if you are not the Christ, nor Elijah, nor the Prophet?”
26 «Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
“I baptize with water,” John replied, “but among you stands One you do not know.
27 han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
He is the One who comes after me, the straps of whose sandals I am not worthy to untie.”
28 Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
All this happened at Bethany beyond the Jordan, where John was baptizing.
29 Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
The next day John saw Jesus coming toward him and said, “Look, the Lamb of God, who takes away the sin of the world!
30 Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
This is He of whom I said, ‘A man who comes after me has surpassed me because He was before me.’
31 Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
I myself did not know Him, but the reason I came baptizing with water was that He might be revealed to Israel.”
32 Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
Then John testified, “I saw the Spirit descending from heaven like a dove and resting on Him.
33 Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
I myself did not know Him, but the One who sent me to baptize with water told me, ‘The man on whom you see the Spirit descend and rest is He who will baptize with the Holy Spirit.’
34 Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
I have seen and testified that this is the Son of God.”
35 Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
The next day John was there again with two of his disciples.
36 Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
When he saw Jesus walking by, he said, “Look, the Lamb of God!”
37 Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
And when the two disciples heard him say this, they followed Jesus.
38 Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
Jesus turned and saw them following. “What do you want?” He asked. They said to Him, “Rabbi” (which means Teacher), “where are You staying?”
39 «Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
“Come and see,” He replied. So they went and saw where He was staying, and spent that day with Him. It was about the tenth hour.
40 Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
Andrew, Simon Peter’s brother, was one of the two who heard John’s testimony and followed Jesus.
41 Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
He first found his brother Simon and told him, “We have found the Messiah” (which is translated as Christ).
42 Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
Andrew brought him to Jesus, who looked at him and said, “You are Simon son of John. You will be called Cephas” (which is translated as Peter).
43 Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
The next day Jesus decided to set out for Galilee. Finding Philip, He told him, “Follow Me.”
44 Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
Now Philip was from Bethsaida, the same town as Andrew and Peter.
45 Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
Philip found Nathanael and told him, “We have found the One Moses wrote about in the Law, the One the prophets foretold—Jesus of Nazareth, the son of Joseph.”
46 «Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
“Can anything good come from Nazareth?” Nathanael asked. “Come and see,” said Philip.
47 Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
When Jesus saw Nathanael approaching, He said of him, “Here is a true Israelite, in whom there is no deceit.”
48 Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
“How do You know me?” Nathanael asked. Jesus replied, “Before Philip called you, I saw you under the fig tree.”
49 Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
“Rabbi,” Nathanael answered, “You are the Son of God! You are the King of Israel!”
50 «Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
Jesus said to him, “Do you believe just because I told you I saw you under the fig tree? You will see greater things than these.”
51 Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
Then He declared, “Truly, truly, I tell you, you will all see heaven open and the angels of God ascending and descending on the Son of Man.”
