Joel 3

1 For sjå, i dei dagarne og det bilet, då eg vender lagnaden for Juda og Jerusalem,

“For behold, in those days, and in that time, When I turn back [to] the captivity of Judah and Jerusalem,

2 då vil eg samla alle folki og føra deim ned i Josafatsdalen og der halda dom yver deim for mitt folk og min eignalut Israel skuld, som dei spreidde millom folki, og mitt land hev dei bytt.

Then I have gathered all the nations, And caused them to go down to the Valley of Jehoshaphat, And I have been in judgment with them there, Concerning My people and My inheritance—Israel, Whom they scattered among nations, And My land they have apportioned.

3 Um mitt folk drog dei strå, gav ein gut for ei skjøkja, og ei gjenta selde dei for vin, og so drakk dei.

And for My people they cast a lot, And they give the young man for a harlot, And have sold the young woman for wine, That they may drink.

4 Og kva vil det meg, Tyrus og Sidon og Filistar-bygder alle? Er det attergjeld mot meg det vil, eller vil de gjera meg eitkvart? Ovleg brått dykkar verk eg vender imot dykk sjølve,

And also, what [are] you to Me, O Tyre and Sidon, And all circuits of Philistia? Are you rendering repayment to Me? And if you are giving repayment to Me, Swiftly, quickly, I return your repayment on your head.

5 De som sylvet og gullet mitt tok, og eignaluter mine so fagre til dykkar tempel førde.

In that My silver and My gold you took, And My desirable things that are good, You have brought into your temples.

6 Og Judas og Jerusalems søner de selde til Javans søner, til å førast so langt burt ifrå sitt land.

And sons of Judah, and sons of Jerusalem, You have sold to the sons of Javan, To put them far off from their border.

7 ropar deim fram att frå den staden der de hev selt deim. Dykkar verk eg vendar imot dykk sjølve.

Behold, I am stirring them up out of the place To where you have sold them, And I have turned back your repayment on your head,

8 Eg skal dykkar søner og døtter til Juda-sønerne selja; derifrå skal dei til sabæarane gå, eit folk so langt undan. For Herren hev tala.

And have sold your sons and your daughters Into the hand of the sons of Judah, And they have sold them to Sabeans, To a nation far off, for YHWH has spoken.”

9 Lat heidningar det høyra! Til herferd vigje dykk! Lat kjemporne koma! Gange fram! Stige fram alle herføre hausar!

Proclaim this among nations, Sanctify a war, stir up the mighty ones, Come near, come up, let all the men of war.

10 Smide plogarne til sverd og hage-knivarne til spjot! Vesaling segje: «Eg er kjempekar eg!»

Beat your plowshares to swords, And your pruning-hooks to javelins, Let the weak say, “I [am] mighty.”

11 Skunda dykk og kome, heidningar alle ikring! Samle dykk i hop! Dit late du, Herre, dine kjempor stiga ned.

Hurry, and come in, all you nations around, And be gathered together, There cause to come down, O YHWH, Your mighty ones.

12 Lat folki vakna og samlast i Josafatsdalen! For der eg domar sit yver alle folki ikring.

“Let the nations wake and come up to the Valley of Jehoshaphat, For there I sit to judge all the nations around.

13 Fram med sigden! No mognast kornet. Kome, trakke! No er persa full. Kjeraldi fløymer. Ovstor er vondska.

Send forth a sickle, For harvest has ripened, Come in, come down, for the press has been filled, Winepresses have overflowed, For great [is] their wickedness.”

14 Flokk på flokk i domsdalen. For Herrens dag er nær i domsdalen.

Multitudes, multitudes [are] in the Valley of Decision, For near [is] the Day of YHWH in the Valley of Decision.

15 Sol og måne dei svartnar, og stjernorne løyner sin glans.

Sun and moon have been black, And stars have gathered up their shining.

16 Og Herren burar frå Sion, frå Jerusalem gjallar hans mål. Og det bivrar både himmel og jord. Men Herren er ei livd for sitt folk og ei borg for Israels søner.

And YHWH roars from Zion, And gives forth His voice from Jerusalem, And the heavens and earth have shaken, And YHWH [is] a refuge to His people, And a stronghold to sons of Israel.

17 Ja, kjenna skal de at eg er Herren, dykkar Gud, som bur på Sion, mitt heilage berg. Og Jerusalem skal ein heilagdom vera, frammandfolk der aldri meir stiga inn.

“And you have known that I [am] your God YHWH, Dwelling in Zion, My holy mountain, And Jerusalem has been holy, And strangers do not pass over into it again.”

18 Då skal på den dagen druvesafti drjupa av fjelli og mjølk frå haugarne strøyma, og alle bekkjer i Juda fløyma med vatn. Ei kjelda spring ut frå Herrens hus og vatnar Akaziedalen.

And it has come to pass in that day, The mountains drop down juice, And the hills flow [with] milk, And all streams of Judah go [with] water, And a fountain from the house of YHWH goes forth, And has watered the Valley of Shittim.

19 Men Egypt skal øydeland verta, og Edom som ville heidi, for valdsverk mot Judas born. Dei hev øydt skuldlaust blod i sitt land.

“Egypt becomes a desolation, And Edom becomes a desolation, a wilderness, For violence [to] sons of Judah, Whose innocent blood they shed in their land.

20 Men Juda skal sitja æveleg trygt, og Jerusalem frå ætt til ætt.

And Judah dwells for all time, And Jerusalem to generation and generation.

21 Og eg vil hemner deira blod, som eg ikkje hemnde fyrr. Og Herren skal bu på Sion.

And I have declared their blood innocent, [That] I did not declare innocent, And YHWH is dwelling in Zion!”