Joel 2
1 Lat luren ljoma på Sion! Skrik høgt på mitt heilage fjell! Skjelve, alle i mannaheimen! Koma skal Herrens dag, ja, han er nær.
Tocar a trombeta em Zion, e soar um alarme na minha montanha sagrada! Que todos os habitantes da terra tremam, para o dia de Yahweh chegar, pois está perto:
2 Ein dag med myrker og dimma, ein dag med skodda og sky, som ein morgongråe er eit tallaust folk breidt yver fjelli. Du liken aldri ser frå æva som var, og aldri i åri til komande ætter.
Um dia de escuridão e escuridão, um dia de nuvens e escuridão espessa. Enquanto a aurora se espalhava pelas montanhas, um povo grande e forte; nunca houve o mesmo, nem haverá mais depois deles, mesmo para os anos de muitas gerações.
3 Framfyre et elden upp; og etter kjem brennande logen. Som Edenshagen var landet framfyre og etterpå snaudaste heidi. Å berga noko nyttar ikkje her.
Um incêndio devora diante deles, e atrás deles, uma chama queima. A terra é como o jardim do Éden antes deles, e atrás deles, um desolado deserto. Sim, e ninguém escapou deles.
4 Som øykjer er dei å sjå til, som stridshestar tråvar dei fram.
Sua aparência é como a aparência de cavalos, e eles correm como cavaleiros.
5 Liksom glamrande vogner fer dei yver alle fjell. Det susar og brusar, som når eld sleikjer strå, som ei veldug herfylking samla til strid.
Como o barulho das carruagens no topo das montanhas, elas saltam, como o ruído de uma chama de fogo que devora o restolho, como um povo forte, em uma série de batalhas.
6 Støkken tek folk ved syni, alle andlit skiftar lit.
Na presença deles, os povos estão angustiados. Todos os rostos ficaram pálidos.
7 Som kjempor rusar dei i veg, liksom stridsmenner stormar dei murar. Kvar ein på si leid sturtar fram, og aldri dei krøkjer sin veg.
Eles correm como homens poderosos. Eles escalam o muro como guerreiros. Cada um deles marcha em sua linha, e não se desviam do curso.
8 Ingen trengjer den andre burt, kvar hev si eigi braut, tvert gjenom våpni, og ho brest ikkje rekkja.
Um não empurra o outro. Cada um deles marcha em seu próprio caminho. Eles irrompem através das defesas e não se desunam.
9 Inn i byen dei stormar, stig upp på muren, gjeng inn i husi, og inn gjenom vindaugo bryt dei seg som tjuvar.
Eles correm para a cidade. Eles correm sobre a parede. Eles sobem para dentro das casas. Eles entram pelas janelas como ladrões.
10 Jordi fyre deim skjelv, himlarne bivrar, sol og måne dei svartnar, medan stjernorne løyner sin glans.
A terra treme antes deles. Os céus tremem. O sol e a lua estão escurecidos, e as estrelas retiram seu brilho.
11 Og Herren let høyra sitt mål framfyre si fylking, for ovstor er hans herlæger, veldug hans ærendsvein er. Ja, stor er Herrens dag og skræmeleg, kven held honom ut?
Yahweh troveja sua voz diante de seu exército, pois suas forças são muito grandes; pois ele é forte e obedece a seu comando; para o dia de Yahweh é ótimo e muito impressionante, e quem pode suportar isso?
12 Men no og det gjeld, so mæler Herren, vend um til meg med heile dykkar hjarta, med fasta og gråt og med klaga.
“Ainda agora”, diz Yahweh, “vire-se para mim com todo o seu coração”, e com jejum, e com choro, e com luto”.
13 Riv sund dykkar hjarta og ei dykkar klæde, vend um til Herren dykkar Gud! For han er nådig og hugmild er han, hev tolugt sinn, er rik på miskunn, han angrar det vonde.
Rasgue seu coração e não suas peças de vestuário, e voltar-se para Yahweh, seu Deus; pois ele é gracioso e misericordioso, lento para a raiva, e abundante em bondade amorosa, e se arrepende de enviar calamidades.
14 Ja, kven veit? Han snur og angrar, og han legg etter seg velsigning, grjon- og drykkoffer for Herren, dykkar Gud.
Quem sabe? Ele pode se virar e se render, e deixar uma bênção para trás, até mesmo uma oferta de refeição e uma oferta de bebida para Yahweh, seu Deus.
15 Blås i luren på Sion, haldt fastehelg, lys heilag samling!
Tocar a trombeta em Zion! Santificar um jejum. Convocar uma assembléia solene.
16 Samla folket! Vigsle lyden! Få i hop dei gamle, samla dei små, ja, borni på fanget! Brudgomen gange or sitt hus og bruri frå stova si!
Reúna o povo. Santificar a montagem. Reúna os mais velhos. Reúna as crianças, e aqueles que amamentam dos seios. Deixe o noivo sair de seu quarto, e a noiva fora de seu quarto.
17 Millom forhall og altar skal dei gråta prestarne, Herrens tenarar, og segja: «Spar, Herre, folket ditt, og ikkje du gjere din eigen lyd til eit spottord, til eit ordtak millom folki! Kvi skal dei segja millom folki: «Kvar er deira Gud?»»
Deixem os sacerdotes, os ministros de Javé, chorar entre o alpendre e o altar, e deixá-los dizer: “Poupe seu povo, Yahweh, e não dê sua herança para censurar, que as nações devem governar sobre eles. Por que deveriam eles dizer entre os povos, Onde está o Deus deles?”
18 Då gløddest Herren upp for sitt land, og han sparde sitt folk.
Então Yahweh ficou com ciúmes por sua terra, e teve piedade de seu povo.
19 Herren svara og tala til sitt folk: Sjå, eg vil senda til dykk både korn og saft og olje, so de kann mettast av det. Og ikkje vil eg gjera dykk meir til spott millom folki.
Yahweh respondeu ao seu povo, “Eis que vos enviarei grãos, vinho novo e azeite, e você ficará satisfeito com eles; e não farei mais de vocês uma reprovação entre as nações.
20 Norderheren driv eg langt burt ifrå dykk. Eg skal støyta honom ut i eit turt og øyde land, hans fortropp til havet i aust, hans baktropp til havet i vest. Og vondt skal det dåma, ja ilt skal det tevja. For storverk hev han gjort.
Mas removerei o exército do norte para longe de vocês, e a conduzirá para uma terra árida e desolada, sua frente para o mar oriental, e está de costas para o mar ocidental; e seu fedor virá à tona, e seu cheiro ruim vai subir”. Certamente ele tem feito grandes coisas.
21 Ikkje ottast, du land, men gled deg og ver sæl! For storverk hev Herren gjort.
Terra, não tenha medo. Alegre-se e alegre-se, pois Yahweh fez grandes coisas.
22 Ikkje ottast, du fe på marki, for no grønast graset på heidi. Og trei ber frukt, fiketre, vintre gjev no si kraft.
Não tenham medo, seus animais do campo; para as pastagens do deserto nascem, pois a árvore dá seus frutos. A figueira e a videira rendem sua força.
23 Og Sions søner, fagna og frygda dykk i Herren, dykkar Gud! For han gjev åt dykk læraren til rettferd; so sender han dykk haustregn og vårregn som fyrr.
“Fiquem felizes então, filhos de Zion, e regozije-se em Yahweh, seu Deus; pois ele lhe dá a chuva precoce na medida exata, e ele faz com que a chuva desça para você, a chuva precoce e a última chuva, como antes.
24 Og fyllast skal låvarne med korn, og persorne fløyma med vinsaft og olje.
As eiras estarão cheias de trigo, e as cubas transbordarão com vinho e óleo novos.
25 Og skadebot gjev eg for grøda som tyntest av grashoppen, bitaren, etaren, gnagaren, min store her, som eg sende imot dykk.
Vou restaurar para vocês os anos que o gafanhoto em enxame comeu, o grande gafanhoto, o gafanhoto, e a lagarta, meu grande exército, que eu enviei entre vocês.
26 Og de skal få nøgdi eta og mettast. Og då skal de lova namnet åt Herren dykkar Gud, han som hev underleg stelt med dykk, og ikkje skal folket mitt æveleg skjemmast.
Você terá muito que comer e ficar satisfeito, e louvará o nome de Yahweh, seu Deus, que tem lidado maravilhosamente com você; e meu povo nunca mais ficará desapontado.
27 Og de skal merka at eg bur midt i Israel, og at eg er Herren, dykkar Gud, og ingen annan, og ikkje skal folket mitt æveleg skjemmast.
Você saberá que eu estou entre Israel, e que eu sou Yahweh, seu Deus, e que não há mais ninguém; e meu povo nunca mais ficará desapontado.
28 Og sidan henda det skal: Eg renner min ande yver alt kjøt. Dykkar søner og døtter skal tala profetord; dei gamle hjå dykk skal draumar drøyma, gutarne dykkar skal syner sjå.
“Acontecerá depois, que derramarei meu Espírito sobre toda a carne”; e seus filhos e suas filhas profetizarão. Seus velhos sonharão com sonhos. Seus jovens terão visões.
29 Ja, og yver trælar og trælekvende eg renner min ande i dagarne dei.
And também sobre os criados e sobre as serviçais naqueles dias, Eu derramarei meu Espírito.
30 Under eg gjer på himmel og på jord, blod og eld og kvervlande røyk.
I mostrará maravilhas nos céus e na terra: sangue, fogo e pilares de fumaça.
31 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr han kjem, Herrens dag, den store og skræmelege.
The o sol será transformado em escuridão, e a lua em sangue, antes que chegue o grande e terrível dia de Yahweh.
32 Men kvar ein som kallar på Herrens namn, bergast skal han. For på Sions fjell og i Jerusalem skal finnast ein flokk av frelste som Herren hev sagt, og til den utfria flokken høyrer dei som Herren kallar.
It acontecerá que quem chamar pelo nome de Yahweh será salvo; pois no Monte Zion e em Jerusalém haverá quem escape, como disse Yahweh, e entre os remanescentes, aqueles que Yahweh chama.
