Jobs 9
1 Då tok Job til ords og sagde:
Ayup jawaben mundaq dédi: —
2 «Eg veit for visst at det er so; kva rett fær mannen imot Gud?
Way, séningla toghra, [dunyani] heqiqeten sen dégendek dep bilimen! Biraq insan balisi qandaq qilip Tengri aldida heqqaniy bolalisun?
3 Um han med honom vilde trætta, han kann’kje svara eitt til tusund.
Hetta eger birsi uning bilen dewalishishqa pétinalisa, Shu [kishi] mesililerning mingdin birigimu jawab bérelmeydu.
4 Vis som han er og sterk i velde - kven kann vel strafflaust tråssa honom,
Uning qelbide chongqur danaliq bardur, U zor küch-qudretke igidur; Kimmu Uninggha qarshi chiqip, yürikini tom qilip, Kéyin tinch-aman qalghan?
5 som fjelli flyt, dei veit’kje av det, og velter deim upp i harm,
U taghlarni ghezipide ghulatqanda, Ulargha héch bildürmeyla ularni yulup tashlaydu.
6 som ruggar jordi frå sin plass, so pilarne hennar skjelv,
U yer-zéminni tewritip öz ornidin qozghitidu, Shuning bilen uning tüwrükliri titrep kétidu.
7 som soli byd so ho ei skin, og set eit segl for stjernorne,
U quyashqa kötürülme dep söz qilsila, u qopmaydu; U [xalisa] yultuzlarningmu nurini péchetlep qoyalaydu.
8 som eine spanar himmeln ut og fram på havsens toppar skrid,
Asmanlarni keng yayghuchi peqet udur, U déngiz dolqunliri üstige dessep yüridu.
9 hev skapt Karlsvogni og Orion, Sjustjerna og Sørkamri med?
U yette qaraqchi yultuz, Orion yultuz türkümi we qelb yultuz topini, Jenubiy yultuz türkümlirinimu yaratqan.
10 Som storverk gjer, me ei kann fata, og underverk forutan tal?
U hésablighusiz ulugh ishlarni, Sanap tügitelmeydighan karamet ishlarni qilidu.
11 Han framum gjeng, eg ser han ikkje; um burt han glid, eg går han ikkje.
Qara, U yénimdin ötidu, biraq men Uni körmeymen; U ötüp kétidu, biraq Uni bayqiyalmaymen.
12 Når han tek fat, kven stoggar honom? Kven honom spør: «Kva gjer du der?»
Mana, U élip kétidu, kim Uni Öz yolidin yanduralisun? Kim Uningdin: «Néme qiliwatisen» dep sorashqa pétinalisun?
13 Gud stoggar ikkje vreiden sin; for han seg bøygde Rahabs-fylgjet.
Tengri ghezipini qayturuwalmaydu; Rahabning yardemchiliri Uning ayighigha bash égidu.
14 Kor kann vel eg då svara han? Kor skal for han eg ordi leggja?
Shundaq turuqluq, men qandaqmu uninggha jawab béreleyttim. Men munazire qilghudek qandaq sözlerni talliyalayttim?
15 Um eg hev rett, eg kann’kje svara, men lyt min domar be um nåde.
Mubada men heqqaniy bolsammu, Men yenila Uninggha jawab bérelmeyttim; Men peqet sotchimgha iltijala qilalayttim.
16 Og um han svara når eg ropa, eg trudde ei mi røyst han høyrde.
Men Uninggha iltija qilghan we U manga jawab bergen bolsimu, Men téxi Uning sadayimni anglighanliqigha ishench qilalmighan bolattim;
17 Han som i stormver reiv meg burt og auka grunnlaust såri mine,
U boran-chapqunlar bilen méni ézidu, U yarilirimni sewebsiz awutmaqta.
18 han let meg ikkje anda fritt, men metta meg med beiske ting.
U manga hetta nepes élishqimu ruxset bermeydu, Eksiche U manga derd-elemni yükliwetti.
19 Når magt det gjeld, då er han der; men gjeld det rett: kven stemnar honom?
Küch-qudret toghrisida gep qilsaq, mana, Uningdin küchlük [yene bashqa kim] bar? Adaletke kelsek, kim Uni sotqa chaqiralisun?!
20 Um eg hev rett, min munn meg dømer; er skuldlaus, han meg domfeller.
Men özümni aqlimaqchi bolsam, öz aghzim özümni gunahqa paturar, Qosursiz bolghan bolsam, U yenila méni egri dep békiter.
21 Skuldlaus eg er! eg skyner ei meg sjølv, vanvyrder livet mitt.
Biraq men eslide éyibsiz idim. Meyli, özümning qandaq bolidighanliqim bilen perwayim pelek! Öz jénimdin toydum!
22 Det er det same, no eg segjer: Han tyner skuldig og uskuldig.
Hemme ish oxshash iken; shunga men deymenki, U duruslarnimu, yamanlarnimu oxshashla yoqitidu.
23 Når svipa brått gjev ulivssår, med lått han ser den gode lida.
Tuyuqsiz béshigha qaza kélip ölse, U bigunahlargha qilin’ghan bu sinaqqa qarap külidu.
24 Han jordi gav i nidings hand; på domarar han syni kverver. Er det’kje han, kven er det då?
Yer yüzi yamanlarning qoligha tapshuruldi; Biraq U sotchilarning közlirini bu adaletsizlikni körelmeydighan qilip qoyidu; Mushundaq qilghuchi U bolmay, yene kim bolsun?
25 Mitt liv fer snøggare enn lauparen, dei kverv, men lukka såg det aldri;
Méning künlirim yeltapanning yügürüshidinmu téz ötidu; Ular mendin qéchip kétidu, Ularning héchqandaq yaxshiliqi yoqtur.
26 Det glid som båtar utav sev, lik ørn som ned på fengdi slær.
Ular qomush kémilerdek chapsan ötüp kétidu; Alghur bürküt owni tutqili shungghughandek téz mangidu.
27 Når eg mi plåga gløyma vil og jamna panna mi og smila,
Eger: «Nale-peryadtin toxtap, Chirayimni tutuldurmay xush chiray bolay» désemmu,
28 då gruvar eg for pina mi; eg veit du ei frikjenner meg.
Men yenila azablirimning hemmisidin qorqup yürimen; Chünki Séni méni bigunah hésablimaydu dep bilimen.
29 For når eg lyt straffskuldig vera, kvifor skal eg då fåfengt stræva?
Men haman eyiblik adem bolsam, Men bihude japa tartip néme qilay?
30 Um eg i snø meg vilde tvætta og reinsa henderne med lut.
Hetta qar süyi bilen yuyunup, Qolumni shunche pakizlighan bolsammu,
31 Du ned i grefti straks meg dukka, so mine klæde ved meg stygdest.
Sen yenila méni ewrezge chömüldürisenki, Öz kiyimimmu mendin nepretlinidighan bolidu!
32 Han ikkje er ein mann som eg, kann ei med meg til retten gå;
Chünki U men Uninggha jawab béreligüdek, manga oxshash adem emes. Méning Uning bilen sotta dewalashquchilikim yoqtur.
33 d’er ingen skilsmann millom oss som handi si kann på oss leggja.
Otturimizda her ikkimizni öz qoli bilen teng tutidighan kélishtürgüchi bolsidi!
34 Når berre han tok riset frå meg og ikkje skræmde meg med rædsla,
U Özining tayiqini mendin yiraq qilsun, Uning wehimisi méni qorqatmisun;
35 eg skulde tala utan otte; sjølv dømer eg meg annarleis.
Shundila men Uningdin qorqmay sözliyeleyttim; Biraq ehwalim undaq emestur!
