Jobs 8
1 Då tok Bildad frå Suah til ords og sagde:
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
2 «Kor lenge vil du tala so og lata ordi storma fram?
How long wilt thou speak these [things]? and [how long shall] the words of thy mouth [be like] a strong wind?
3 Kann Gud vel rengja det som rett er? Kann Allvalds-Gud vel rengja rettferd?
Doth God pervert judgment; or doth the Almighty pervert justice?
4 Hev dine søner synda mot han, gav han deim deira synd i vald.
If thy children have sinned against him, and he hath cast them away for their transgression;
5 Um du søkja til din Gud, og beda Allvalds-Gud um nåde,
If thou wouldst seek to God betimes, and make thy supplication to the Almighty;
6 er du då rein og utan svik, då vil han vakna upp for deg og reisa nytt ditt rettferdshus,
If thou [wert] pure and upright; surely now he would awake for thee, and make the habitation of thy righteousness prosperous.
7 Um og di fortid vesall var, so mykje større vert di framtid.
Though thy beginning was small, yet thy latter end would greatly increase.
8 Ja, spør deg for hjå farne ætter, agt på kva federne fann ut.
For inquire, I pray thee, of the former age, and prepare thyself to the search of their fathers:
9 - Me inkje veit, er frå i går; vårt liv ein skugge er på jordi -
(For we [are but of] yesterday, and know nothing, because our days upon earth [are] a shadow: )
10 dei skal deg læra, gjeva svar med ord ifrå sitt hjartedjup:
Will they not teach thee, [and] tell thee, and utter words out of their heart?
11 «Veks sevet vel på turre land? Trivst storren der som vatnet vantar?
Can the rush grow without mire? can the flag grow without water?
12 Enn stend det grønt, vert ikkje skore, då visnar det fyrr anna gras.»
Whilst it [is] yet in its greenness, [and] not cut down, it withereth before any [other] herb.
13 So gjeng det deim som gløymer Gud; og voni glepp for gudlaus mann.
So [are] the paths of all that forget God; and the hypocrite's hope shall perish:
14 Hans tillit sunderskori vert, hans tiltru vert til kongurvev;
Whose hope shall be cut off, and whose trust [shall be] a spider's web.
15 Det hus han styd seg til, det dett; det som han triv til, stend’kje fast.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.
16 Han saftfull veks, med soli skin; hans greiner yver hagen heng,
He [is] green before the sun, and his branch shooteth forth in his garden.
17 og roti kring steinrøysar smett, og smyg seg inn imillom steinar.
His roots are wrapped about the heap, [and] seeth the place of stones.
18 Men vert han riven frå sin stad, so hugsar staden han ei meir.
If he shall destroy him from his place, then [it] shall deny him, [saying], I have not seen thee.
19 Sjå det er gleda på hans veg; or moldi skyt ein annan fram.
Behold, this [is] the joy of his way, and out of the earth shall others grow.
20 Men Gud vanvyrder ei den reine; dei vonde tek han ei i handi.
Behold, God will not cast away a perfect [man], neither will he help the evil doers:
21 Han enn din munn med lått skal fylla og lipporne med gledesong;
Till he shall fill thy mouth with laughing, and thy lips with rejoicing.
22 men skammi klæda skal din fiend’; gudløysetjeld finst ikkje meir.»
They that hate thee shall be clothed with shame; and the dwelling place of the wicked shall come to naught.
