Jobs 8
1 Då tok Bildad frå Suah til ords og sagde:
And Bildad the Shuhite answers and says:
2 «Kor lenge vil du tala so og lata ordi storma fram?
“Until when do you speak these things? And a strong wind—sayings of your mouth?
3 Kann Gud vel rengja det som rett er? Kann Allvalds-Gud vel rengja rettferd?
Does God pervert judgment? And does the Mighty One pervert justice?
4 Hev dine søner synda mot han, gav han deim deira synd i vald.
If your sons have sinned before Him, And He sends them away, By the hand of their transgression,
5 Um du søkja til din Gud, og beda Allvalds-Gud um nåde,
If you seek for God early, And make supplication to the Mighty,
6 er du då rein og utan svik, då vil han vakna upp for deg og reisa nytt ditt rettferdshus,
If you [are] pure and upright, Surely now He wakes for you, And has completed The habitation of your righteousness.
7 Um og di fortid vesall var, so mykje større vert di framtid.
And your beginning has been small, And your latter end is very great.
8 Ja, spør deg for hjå farne ætter, agt på kva federne fann ut.
For inquire, please, of a former generation, And prepare for a search of their fathers,
9 - Me inkje veit, er frå i går; vårt liv ein skugge er på jordi -
For we [are] of yesterday, and we do not know, For our days [are] a shadow on earth.
10 dei skal deg læra, gjeva svar med ord ifrå sitt hjartedjup:
Do they not show you—speak to you, And from their heart bring forth words?
11 «Veks sevet vel på turre land? Trivst storren der som vatnet vantar?
Does a rush rise without a marsh? A reed increase without water?
12 Enn stend det grønt, vert ikkje skore, då visnar det fyrr anna gras.»
While it [is] in its budding—uncropped, Even before any herb it withers.
13 So gjeng det deim som gløymer Gud; og voni glepp for gudlaus mann.
So [are] the paths of all forgetting God, And the hope of the profane perishes,
14 Hans tillit sunderskori vert, hans tiltru vert til kongurvev;
Whose confidence is loathsome, And the house of a spider his trust.
15 Det hus han styd seg til, det dett; det som han triv til, stend’kje fast.
He leans on his house—and it does not stand, He takes hold on it—and it does not abide.
16 Han saftfull veks, med soli skin; hans greiner yver hagen heng,
He [is] green before the sun, And over his garden his branch goes out.
17 og roti kring steinrøysar smett, og smyg seg inn imillom steinar.
His roots are wrapped by a heap, He looks for a house of stones.
18 Men vert han riven frå sin stad, so hugsar staden han ei meir.
If [one] destroys him from his place, Then it has feigned concerning him, I have not seen you!
19 Sjå det er gleda på hans veg; or moldi skyt ein annan fram.
Behold, this [is] the joy of His way, And from the dust others spring up.
20 Men Gud vanvyrder ei den reine; dei vonde tek han ei i handi.
Behold, God does not reject the perfect, Nor takes hold on the hand of evildoers.
21 Han enn din munn med lått skal fylla og lipporne med gledesong;
While He fills your mouth with laughter, And your lips with shouting,
22 men skammi klæda skal din fiend’; gudløysetjeld finst ikkje meir.»
Those hating you put on shame, And the tent of the wicked is not!”
