< Jobs 7 >

1 Ja, mannen hev ein strid på jordi; hans dagar gjeng som leigedagar.
Does not man have hard labor on earth? Are not his days like the days of a hired man?
2 Som trælen lengtar etter skugge, og leigekar på løni ventar,
Like a slave earnestly desires the shadows of evening, like a hired man looks for his wages—
3 so fekk eg månader av vonbrot og næter fulle utav møda.
so I have been made to endure months of misery; I have been given trouble-filled nights.
4 Eg segjer når eg gjeng til kvile: «Når skal eg atter standa upp?» Og kvelden vert so lang, so lang: Eg ligg uroleg alt til dagsprett.
When I lie down, I say to myself, 'When will I get up and when will the night be gone?' I am full of tossing to and fro until the day's dawning.
5 Og makk og sår min likam dekkjer, og hudi skorpnar og bryt upp att.
My flesh is clothed with worms and clods of dust; the sores in my skin harden up and then dissolve and run afresh.
6 Mi tid fer snøggar’ enn ein skutel, og ho kverv utan nokor von.
My days are swifter than a weaver's shuttle; they pass without hope.
7 Hugs på: mitt liv er som ein pust; mitt auga ser’kje lukka meir.
God, call to mind that my life is only a breath; my eye will no more see good.
8 Snart er eg løynd for alle augo; du fåfengt stirer etter meg.
The eye of God, who sees me, will see me no more; God's eyes will be on me, but I will not exist.
9 Som skyi framum fer og kverv, so ingen att frå helheim vender, (Sheol h7585)
As a cloud is consumed and vanishes away, so he who goes down to Sheol will come up no more. (Sheol h7585)
10 snur ei attende til sitt hus; hans heimstad kjenner han’kje meir.
He will return no more to his house; neither will his place know him again.
11 Difor vil’kje munnen stagga, men tala i min djupe hugverk og klaga i mi sjælenaud.
Therefore I will not restrain my mouth; I will speak in the anguish of my spirit; I will complain in the bitterness of my soul.
12 Er eg eit hav, er eg ein drake, med di du vaktar so på meg?
Am I the sea or a sea monster that you place a guard over me?
13 Eg tenkjer: «Lægjet skal meg lindra, og sengi letta suti mi» -
When I say, 'My bed will comfort me, and my couch will ease my complaint,'
14 då skræmer du meg upp med draumar, og støkkjer meg med ville syner,
then you scare me with dreams and terrify me through visions,
15 so at eg heller ville kjøvast, ja døy, enn vera slik ei beingrind.
so that I would choose strangling and death rather than preserving these bones of mine.
16 D’er nok! Eg liver ikkje æveleg; Haldt upp! Mitt liv er som ein pust.
I loathe my life; I would not wish to always be alive; let me alone for my days are useless.
17 Kva er ein mann, at du han vyrder og retter tanken din på honom,
What is man that you should pay attention to him, that you should set your mind on him,
18 heimsøkjer honom kvar ein morgon, ransakar honom kvar ei stund?
that you should observe him every morning and test him every moment?
19 Når tek du frå meg auga ditt? Meg slepper med eg svelgjar råken?
How long will it be before you look away from me, before you let me alone long enough for me to swallow down my own saliva?
20 Hev eg gjort synd, kva gjer eg deg, du som på mannen vaktar stødt? Kvi hev du meg til skiva valt? So eg hev vorte meg ei byrd?
Even if I have sinned, what would that do to you, you who watch men? Why have you made a target of me, so that I am a burden for you?
21 Kvi gjev du ikkje syndi til? Kvi ansar du på mine brot? No sig eg snart i moldi ned; og leitar du, so er eg burte.»
Why do you not pardon my transgression and take away my iniquity? For now will I lie down in the dust; you will seek me carefully, but I will not exist.”

< Jobs 7 >