Jobs 7
1 Ja, mannen hev ein strid på jordi; hans dagar gjeng som leigedagar.
¿ Not [does] service [belong] to humankind (on *Q(k)*) earth and like [the] days of a hired laborer [are] days? his.
2 Som trælen lengtar etter skugge, og leigekar på løni ventar,
Like a slave [who] he pants for shade and like a hired laborer [who] he longs for wage[s] his.
3 so fekk eg månader av vonbrot og næter fulle utav møda.
So I have been allotted for myself months of worthlessness and nights of trouble people have allotted to me.
4 Eg segjer når eg gjeng til kvile: «Når skal eg atter standa upp?» Og kvelden vert so lang, so lang: Eg ligg uroleg alt til dagsprett.
If I lay down and I will say when? will I arise and it will continue evening and I will be surfeited restlessness until twilight.
5 Og makk og sår min likam dekkjer, og hudi skorpnar og bryt upp att.
It is clothed flesh my maggot[s] (and clod[s] of *Q(K)*) dust skin my it has hardened and it has run.
6 Mi tid fer snøggar’ enn ein skutel, og ho kverv utan nokor von.
Days my they have been swift more than a weaver's shuttle and they have come to an end with not hope.
7 Hugs på: mitt liv er som ein pust; mitt auga ser’kje lukka meir.
Remember that [is] a breath life my not it will return eye my to see good.
8 Snart er eg løynd for alle augo; du fåfengt stirer etter meg.
Not it will observe me an eye of sight eyes your [will be] on me and there not [will be] me.
It vanishes a cloud and it has gone thus [one who] has gone down Sheol not he will come up. (Sheol h7585)
10 snur ei attende til sitt hus; hans heimstad kjenner han’kje meir.
Not he will return again to house his and not it will acknowledge him again place his.
11 Difor vil’kje munnen stagga, men tala i min djupe hugverk og klaga i mi sjælenaud.
Also I not I will restrain mouth my I will speak in [the] distress of spirit my I will complain in [the] bitterness of soul my.
12 Er eg eit hav, er eg ein drake, med di du vaktar so på meg?
¿ [the] sea [am] I Or? [the] sea monster that you will set over me a guard.
13 Eg tenkjer: «Lægjet skal meg lindra, og sengi letta suti mi» -
If I said it will comfort me couch my it will carry in complaint my bed my.
14 då skræmer du meg upp med draumar, og støkkjer meg med ville syner,
And you will dismay me by dreams and from visions you will terrify me.
15 so at eg heller ville kjøvast, ja døy, enn vera slik ei beingrind.
And it chose strangling self my death more than bones my.
16 D’er nok! Eg liver ikkje æveleg; Haldt upp! Mitt liv er som ein pust.
I reject not for ever I will live cease from me for [are] a breath days my.
17 Kva er ein mann, at du han vyrder og retter tanken din på honom,
What? [is] humankind that you will make great him and that you will set to him heart your.
18 heimsøkjer honom kvar ein morgon, ransakar honom kvar ei stund?
And you have visited him to mornings to moments you test him.
19 Når tek du frå meg auga ditt? Meg slepper med eg svelgjar råken?
How long? not will you look away from me not will you let alone? me until swallow I spittle my.
20 Hev eg gjort synd, kva gjer eg deg, du som på mannen vaktar stødt? Kvi hev du meg til skiva valt? So eg hev vorte meg ei byrd?
I have sinned what? do I do - to you O watcher of humankind why? have you set me to a target of you and I have become on myself a burden.
21 Kvi gjev du ikkje syndi til? Kvi ansar du på mine brot? No sig eg snart i moldi ned; og leitar du, so er eg burte.»
And why? - not will you forgive transgression my so may you take away? iniquity my for now to the dust I will lie down and you will look for me and there not [will be] me.
