Jobs 6
1 Då tok Job til ords og svara:
Ayup jawaben mundaq dédi: —
2 «Um dei mitt mismod vega vilde og få ulukka mi på vegti,
«Ah, méning derdlik zarlirim tarazida ölchense! Ah, béshimgha chüshken barliq balayi’qaza bular bilen bille tarazilansa!
3 det tyngjer meir enn havsens sand; difor var ordi mine ville.
Shundaq qilinsa u hazir déngizdiki qumdin éghir bolup chiqidu; Shuning üchün sözlirim telwilerche boluwatidu.
4 For Allvalds pilar sit i meg, mi ånd lyt suga deira gift; Guds rædslor reiser seg til åtak.
Chünki Hemmige Qadirning oqliri manga sanjilip ichimde turuwatidu, Ularning zehirini rohim ichmekte, Tengrining wehimiliri manga qarshi sep tüzüp hujum qiliwatidu.
5 Skrik asnet vel i grøne eng? Og rautar uksen ved sitt for?
Yawa éshek ot-chöp tapqanda hangramdu? Kala bolsa yem-xeshek üstide möremdu?
6 Kven et det smerne utan salt? Kven finn vel smak i eggjekvite?
Tuz bolmisa temsiz nersini yégili bolamdu? Xam tuxumning éqining temi barmu?
7 Det byd meg mot å røra slikt, det er som min utskjemde mat.
Jénim ulargha tegsimu seskinip kétidu, Ular manga yirginchlik tamaq bolup tuyulidu.
8 Å, fekk eg uppfyllt bøni mi! Gav Gud meg det eg vonar på!
Ah, méning teshna bolghinim kelsidi! Tengri intizarimni ijabet qilsidi!
9 Ja, vild’ han berre knusa meg, med hand si min livstråd slita!
Ah, Tengri méni yanjip tashlisun! U qolini qoyuwétip jénimni üzüp tashlashqa muwapiq körsidi!
10 Då hadde endå eg mi trøyst; trass pina skulde glad eg hoppa! - Den Heilage sitt ord eg held på.
Shundaq bolsa, manga teselli bolatti, Hetta rehimsiz aghriqlarda qiynalsammu, shadlinattim; Chünki Muqeddes Bolghuchining sözliridin tanmighan bolattim!
11 Kva er mi kraft, at eg skuld’ vona? Mi framtid, at eg skulde tola?
Mende ölümni kütküdek yene qanchilik maghdur qaldi? Méning sewr-taqetlik bolup hayatimni uzartishimning néme netijisi bolar?
12 Er krafti mi som steinen sterk? Er kanskje kroppen min av kopar?
Méning küchüm tashtek chingmu? Méning etlirim mistin yasalghanmidi?
13 Mi hjelp hev heilt forlate meg; all kvart stydjepunkt er frå meg teke.
Özümge yardem bergüdek maghdurum qalmidi emesmu? Herqandaq eqil-tedbir mendin qoghliwétilgen emesmu?
14 Ein rådlaus treng av venen kjærleik, um enn han ottast Allvald ei.
Ümidsizlinip kétiwatqan kishige dosti méhribanliq körsetmiki zörürdur; Bolmisa u Hemmige qadirdin qorqushtin waz kéchishi mumkin.
15 Som bekken brørne mine sveik, lik bekkjefar som turkar ut.
Biraq buraderlirim waqitliq «aldamchi ériq» süyidek, Manga héligerlik bilen muamile qilmaqta; Ular suliri éqip tügigen ériqqa oxshaydu.
16 Fyrst gruggast dei av bråna is, og snø som blandar seg uti,
Érigen muz suliri ériqqa kirgende ular qaridap kétidu, Qarlar ularning ichide yoqilip kétidu,
17 men minkar so i sumarsoli, og kverv til slutt burt i sumarhiten.
Ular pesilning illishi bilen qurup kétidu; Hawa issip ketkende, izidin yoqilip kétidu.
18 Vegfarande vik av til deim, men kjem til øydemark og døyr.
Seperdashlar mangghan yolidin chiqip, ériqqa burulidu; Ular ériqni boylap méngip, chölde ézip ölidu.
19 Kjøpmenn frå Tema skoda dit, flokkar frå Saba vonar trygt;
Témaliq karwanlarmu ériq izdep mangdi; Shébaliq sodigerlermu ulargha ümid bilen qaridi;
20 men svikne vert dei i si von; dei narra vert når dei kjem fram.
Biraq ular ishen’ginidin ümidsizlinip nomusta qaldi; Ular ashu yerge kélishi bilen parakendichilikke uchridi.
21 So hev de vorte reint til inkjes, de rædsla såg, og rædde vart!
Mana siler ulargha oxshash [manga tayini] yoq bolup qaldinglar; Siler qorqunchluq bir wehimini körüpla qorqup kétiwatisiler.
22 Hev eg då bede dykk um noko? Bad eg dykk løysa meg med gods?
Men silerge: «Manga béringlar», Yaki: «Manga mal-mülükliringlardin hediye qilinglar?» — dégenni qachan dep baqqan?
23 og frelsa meg frå fiendvald og kjøpa meg frå røvarar?
Yaki: «Méni ézitquchining qolidin qutquzunglar!» Yaki «Zorawanlarning qolidin görüge pul bersenglar!» dep baqqanmu?
24 Gjev meg eit svar, so skal eg tegja; seg meg kva eg hev synda med!
Manga ögitip qoyunglar, süküt qilimen; Nede yoldin chiqqanliqimni manga körsitip béringlar.
25 Eit rettvis ord er lækjebot; men last frå dykk er inkje verdt.
Toghra sözler némidégen ötkür-he! Biraq eyibliringlar zadi némini ispatliyalaydu?!
26 Du lastar meg for ordi mine; men vonlaus mann so mangt kann segja.
Ümidsizlen’gen kishining gepliri ötüp kétidighan shamaldek tursa, Peqet sözlernila eyiblimekchimusiler?
27 De kastar lut um farlaust barn, og handel driv um dykkar ven.
Siler yétim-yésirlarning üstide chek tashlishisiler! Dost-buradiringlar üstide sodilishisiler!
28 Vilde de berre sjå på meg! Trur de eg lyg dykk upp i augo?
Emdi manga yüz turane qarap béqinglar; Aldinglardila yalghan söz qilalamdim?
29 Vend um, lat ikkje urett skje! Vend um, enn hev eg rett i dette.
Ötünimen, boldi qilinglar, gunah bolmisun; Rast, qaytidin oylap béqinglar, Chünki özümning toghriliqim [tarazida] turidu.
30 Finst det vel fals på tunga mi? Kann ei min gom ulukka smaka?
Tilimda xataliq barmu? Tilim yamanliqni zadi tétiyalmasmu?
