Jobs 5
1 Rop berre du; kven svarar deg? Kva engel vil du beda til?
Call now, if there be any that will answer thee; and to which of the holy ones wilt thou turn?
2 Mismod slær fåvis mann i hel og brennhug den som lite veit.
For wrath killeth the foolish man, and envy slayeth the silly one.
3 Eg såg ein dåre festa rot, og brått eg laut hans bustad banna.
I have seen the foolish taking root: but suddenly I cursed his habitation.
4 Hans søner hjelpelaus var, uhjelpte trakka ned i porten.
His children are far from safety, and they are crushed in the gate, neither is there any to deliver them.
5 Hans avling åt dei svoltne upp, dei tok ho tråss i klungergjerde, og snara lurde på hans gods.
Whose harvest the hungry eateth up, and taketh it even out of the thorns, and the robber swalloweth up their substance.
6 Men naudi ei frå dusti kjem; ulukka ei or jordi renn;
Although affliction cometh not forth of the dust, neither doth trouble spring out of the ground;
7 nei, mannen vert til møda fødd, som gneistarne lyt fljuga høgt.
Yet man is born unto trouble, as the sparks fly upward.
8 Eg vilde venda meg til Gud og leggja saki fram for honom,
I would seek unto God, and unto God would I commit my cause:
9 som storverk gjer som ei me skynar, fleir’ underverk enn me kann telja,
Which doeth great things and unsearchable; marvellous things without number:
10 som sender regnet ned på jord og vatnet yver mark og eng,
Who giveth rain upon the earth, and sendeth waters upon the fields:
11 som lyfter låg og liten upp og hjelper syrgjande til frelsa,
To set up on high those that be low; that those which mourn may be exalted to safety.
12 som spiller planen for dei sløge, so deira hender inkje duger,
He disappointeth the devices of the crafty, so that their hands cannot perform their enterprise.
13 som fangar vismann i hans vit, so listig råd forrenner seg.
He taketh the wise in their own craftiness: and the counsel of the perverse is carried headlong.
14 Um dagen støyter dei på myrker, trivlar ved middag som ved natt.
They meet with darkness in the daytime, and grope in the noonday as in the night.
15 Frå sverd frelser han frelser fatigmann, frå deira munn, frå yvervald,
But he saveth the poor from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty.
16 so vesalmann fær hava von, men vondskap lata munnen att.
So the poor hath hope, and iniquity stoppeth her mouth.
17 Men sæl den mann som Gud mun refsa; vanvyrd ei tukt frå Allvalds-Gud!
Behold, happy is the man whom God correcteth: therefore despise not thou the chastening of the Almighty:
18 Han sårar, men bind og umkring; han slær men lækjer med si hand.
For he maketh sore, and bindeth up: he woundeth, and his hands make whole.
19 Seks trengslor bergar han deg or, i sju skal inkje vondt deg nå.
He shall deliver thee in six troubles: yea, in seven there shall no evil touch thee.
20 I hunger fri’r han deg frå dauden, i krig du undan sverdet slepp;
In famine he shall redeem thee from death: and in war from the power of the sword.
21 for tungesvipa er du berga, og trygg du er i tap og tjon;
Thou shalt be hid from the scourge of the tongue: neither shalt thou be afraid of destruction when it cometh.
22 du lær åt tjon og hungersnaud og ottast ikkje ville dyr;
At destruction and famine thou shalt laugh: neither shalt thou be afraid of the beasts of the earth.
23 du samband hev med stein på marki, og fred med villdyr uti heidi.
For thou shalt be in league with the stones of the field: and the beasts of the field shall be at peace with thee.
24 Du merkar at ditt tjeld hev fred, og inkje vantar i ditt hus.
And thou shalt know that thy tabernacle shall be in peace; and thou shalt visit thy habitation, and shalt not sin.
25 Du ser, ditt sæde tallrikt er, ditt avkom rikt som gras på eng.
Thou shalt know also that thy seed shall be great, and thine offspring as the grass of the earth.
26 I mannskraft til di grav du gjeng, lik korn, køyrt inn i rette tid.
Thou shalt come to thy grave in a full age, like as a shock of grain cometh in in his season.
27 Det hev me granska; so det er; so høyr og merka deg det då!»
Lo this, we have searched it, so it is; hear it, and know thou it for thy good.
