Jobs 5
1 Rop berre du; kven svarar deg? Kva engel vil du beda til?
Call nowe, if any will answere thee, and to which of the Saintes wilt thou turne?
2 Mismod slær fåvis mann i hel og brennhug den som lite veit.
Doubtlesse anger killeth the foolish, and enuie slayeth the idiote.
3 Eg såg ein dåre festa rot, og brått eg laut hans bustad banna.
I haue seene the foolish well rooted, and suddenly I cursed his habitation, saying,
4 Hans søner hjelpelaus var, uhjelpte trakka ned i porten.
His children shalbe farre from saluation, and they shall be destroyed in the gate, and none shall deliuer them.
5 Hans avling åt dei svoltne upp, dei tok ho tråss i klungergjerde, og snara lurde på hans gods.
The hungrie shall eate vp his haruest: yea, they shall take it from among the thornes, and the thirstie shall drinke vp their substance.
6 Men naudi ei frå dusti kjem; ulukka ei or jordi renn;
For miserie commeth not foorth of the dust, neither doeth affliction spring out of the earth.
7 nei, mannen vert til møda fødd, som gneistarne lyt fljuga høgt.
But man is borne vnto trauaile, as the sparkes flie vpwarde.
8 Eg vilde venda meg til Gud og leggja saki fram for honom,
But I would inquire at God, and turne my talke vnto God:
9 som storverk gjer som ei me skynar, fleir’ underverk enn me kann telja,
Which doeth great things and vnsearchable, and marueilous things without nomber.
10 som sender regnet ned på jord og vatnet yver mark og eng,
He giueth raine vpon the earth, and powreth water vpon the streetes,
11 som lyfter låg og liten upp og hjelper syrgjande til frelsa,
And setteth vp on hie them that be lowe, that the sorowfull may be exalted to saluation.
12 som spiller planen for dei sløge, so deira hender inkje duger,
He scattereth the deuices of the craftie: so that their handes can not accomplish that which they doe enterprise.
13 som fangar vismann i hans vit, so listig råd forrenner seg.
He taketh the wise in their craftinesse, and the counsel of the wicked is made foolish.
14 Um dagen støyter dei på myrker, trivlar ved middag som ved natt.
They meete with darkenesse in the day time, and grope at noone day, as in the night.
15 Frå sverd frelser han frelser fatigmann, frå deira munn, frå yvervald,
But he saueth the poore from the sword, from their mouth, and from the hande of the violent man,
16 so vesalmann fær hava von, men vondskap lata munnen att.
So that the poore hath his hope, but iniquitie shall stop her mouth.
17 Men sæl den mann som Gud mun refsa; vanvyrd ei tukt frå Allvalds-Gud!
Beholde, blessed is the man whome God correcteth: therefore refuse not thou the chastising of the Almightie.
18 Han sårar, men bind og umkring; han slær men lækjer med si hand.
For he maketh the wound, and bindeth it vp: he smiteth, and his handes make whole.
19 Seks trengslor bergar han deg or, i sju skal inkje vondt deg nå.
He shall deliuer thee in sixe troubles, and in the seuenth the euill shall not touch thee.
20 I hunger fri’r han deg frå dauden, i krig du undan sverdet slepp;
In famine he shall deliuer thee from death: and in battel from the power of the sworde.
21 for tungesvipa er du berga, og trygg du er i tap og tjon;
Thou shalt be hid from the scourge of the tongue, and thou shalt not be afraid of destruction when it commeth.
22 du lær åt tjon og hungersnaud og ottast ikkje ville dyr;
But thou shalt laugh at destruction and dearth, and shalt not be afraide of the beast of the earth.
23 du samband hev med stein på marki, og fred med villdyr uti heidi.
For the stones of the fielde shall be in league with thee, and the beastes of the field shall be at peace with thee.
24 Du merkar at ditt tjeld hev fred, og inkje vantar i ditt hus.
And thou shalt knowe, that peace shall be in thy tabernacle, and thou shalt visite thine habitation, and shalt not sinne.
25 Du ser, ditt sæde tallrikt er, ditt avkom rikt som gras på eng.
Thou shalt perceiue also, that thy seede shalbe great, and thy posteritie as the grasse of the earth.
26 I mannskraft til di grav du gjeng, lik korn, køyrt inn i rette tid.
Thou shalt goe to thy graue in a ful age, as a ricke of corne commeth in due season into the barne.
27 Det hev me granska; so det er; so høyr og merka deg det då!»
Lo, thus haue we inquired of it, and so it is: heare this and knowe it for thy selfe.
