Jobs 41
1 Kann du fiska krokodillen, binda tunga hans med taum,
Leviathan to cakoih hoi na tathok thai tih maw? To tih ai boeh loe anih ih palai to qui hoiah na pathlet pae thai tih maw?
2 Draga snor i gjenom nosi, hogga krok i kjaken hans?
A hnah to na daw pae moe, anih ih akam huh to cakoih hoiah na taqawt pae thai tih maw?
3 Vil han tigga um nåde, tala mjuke ord til deg?
Anih mah tahmenhaih na hni ueloe, nang khaeah lok kanaem to thui tih maw?
4 Tru han vil gjera samband med deg og din træl for alltid verta?
Anih loe hing thung na tamna ah oh hanah, nang khaeah lokmaihaih sah tih maw?
5 Kann du han som leikfugl halda for smågjentorne i band?
Anih to tavaa hoi amhai baktiah nam hai haih han maw? To tih ai boeh loe nangmah ih nongpatanawk hanah anih to qui hoiah na pathlet pae han maw?
6 Handlar fiskarlag med honom, skiftar ut til kræmarar?
Nam puinawk mah anih han buhraenghaih sah pae tih maw? Anih to hmuen zaw kaminawk khaeah athum o sak tih maw?
7 Kann hans hud med spjot du fylla, og hans hovud med harpunar?
Sum kamsum hoiah anih ih ahin to na thunh thai tih maw? To tih ai boeh loe a lu to tanga thunhaih tayae hoiah na thunh thai tih maw?
8 Berre prøv - du skal det minnast; enn ein gong du gjer det ikkje!
Anih nuiah ban to mah koeng ah, anih tuk hanah poek hmah.
9 Kvar og ein vil missa voni, verta feld ved syni av han.
Khenah, anih pazawk han poekhaih loe azom pui ni; anih hnu kami loe amthaek bup mak ai maw?
10 Ingen torer eggja honom; kven kann då mot meg reisa?
Anih to mi mah doeh pahrue thai mak ai; to tiah om nahaeloe mi maw ka hmaa ah angdoe thai tih?
11 Kven gav meg, so eg gjev att? Under himmeln alt eg eig.
Ka sak pathok let hanah mi mah maw na pakaa thai tih? Van tlim ih hmuennawk boih loe kai ih ni.
12 Ei eg tegjer um hans lemer, um hans sterke, væne bygnad.
Leviathan ih khokbannawk, a thacakhaih hoi kahoih takpumnawk thui ai ah ka om thai mak ai.
13 Kven hev drege brynja av han, Gjenge inn i duble tanngard?
Mi mah maw anih ih ahin to khok pae thai tih? Mi mah maw anih ih akam huh to cakoih hoi tathok hanah a taengah caeh thai tih?
14 Kven hev opna kjakeporten? Rædsla kring hans tenner ligg.
Mi mah maw anih ih mikhmai thok to paong pae thai tih? Anih ih haanawk loe zit thoh.
15 Sterke er hans skjolde-rader, feste med ei fast forsigling.
Kacak ah catui daeng baktih toengah, kangbok a nui ih ahin loe anih amoekhaih ah oh.
16 Tett dei ligg innåt kvarandre, ingi luft slepp millom deim.
Takhi akun thaih han ai ah, ahin maeto hoi maeto angbet.
17 Eine skjolden i den andre heng i hop, skilst ikkje åt.
Ahin maeto hoi maeto angbet moe, kacakah angbet caeng pongah khram thai ai.
18 Ljos ifrå hans njosing strålar, augo skin som morgonroden.
Anih pasih naah hmai ampha, a mik loe akhawn bangah pakhrip ih mik baktiah oh.
19 Or hans gap skyt brandar fram, gneistar sprutar derifrå.
Anih ih pakha thung hoiah hmai aengh hoi hmai kangqong to tacawt.
20 Or hans nasar stig det røyk, liksom eim or kjel som kokar.
Tui tangdawh thlukbuk laom thung hoi tacawt hmaikhue baktih toengah, a hnakhaw thung hoiah hmaikhue to tacawt.
21 Anden hans set eld på kol, logen ut or gapet stend.
Anih anghahhaih takhi mah hmaisaae to amngaehsak moe, anih ih pakha thung hoiah kangqong hmai to tacawt.
22 I hans nakke styrken bur, rædsla spring framfor hans åsyn.
Anih ih tahnong ah thacakhaih to oh, anih hmaa ah loe palungsethaih to anghoehaih ah oh.
23 Tette sit kjøtvalkarne, støypte fast urikkelg.
Anih ih ngan thaquinawk loe nawnto amraep o, angthui thai ai, cakrap.
24 Hjarta hans er hardt som stein, fast som understein i kverni.
Anih ih palung loe thlung baktiah amtak; ue, cang kaehhaih thlung baktiah amtak.
25 Kjempor ræddast når han ris, misser både mod og hugs;
Anih angthawk tahang naah, thacak kaminawk loe zithaih hoiah oh o; anih tamai boh naah om o thai ai.
26 Sverd vil ikkje bita på, ikkje skot med spjot og pil.
Anih loe sumsen mah caa ai; tayae, palaa hoi ahnuk ahma kamsum tayae mah doeh caa ai.
27 Jarn agtar han liksom strå, kopar nett som fauskeved.
Anih loe sum to caphaeh baktiah poek moe, sumkamling doeh kahmawn thing baktiah a poek.
28 Ei han vik for bogesonen; stein frå slyngja vert som halm,
Palaa mah anih to cawnsak thai mak ai; lawkthluem doeh tavai baktiah ni a poek.
29 og stridsklubba vert som strå, og han lær åt spjot som susar.
Anih han loe thingboeng doeh cangkung baktiah ni oh; tayae hoi takhawh han pahuem naah anih mah pahnuithuih.
30 Under han er kvasse broddar, spor dei set som treskjeslede.
Anih ih zok loe kanoe laom koi baktiah oh; tangnong nui ih sum kanoe haa caehhaih ahmuen baktiah oh.
31 Djupet kokar som ei gryta, sjøen som ein salvekjel.
Anih mah kathuk tuipui to laom thung ih tangdawh tui baktiah haeh moe, tuipui to laom nokhaih moithawk baktiah a sak.
32 Vegen lyser etter honom, djupet skin som sylverhår.
A caeh taak ih loklam loe ampha pongah, tuipui loe sam kanglung baktiah oh.
33 Liken hans på jord ei finst, denne skapning utan ræddhug.
Anih baktiah zithaih tawn ai ah sak ih hmuen maeto doeh long nuiah om ai.
34 Han ser ned på alt som høgt er, konge yver alle kaute.»
Anih loe kasang hmuennawk to khet; anih loe amoekhaih hmuennawk boih ih siangpahrang ah oh, tiah a naa.
