Jobs 40
1 Og Herren svara Job og sagde:
Et adiecit Dominus, et locutus est ad Iob:
2 «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
Numquid qui contendit cum Deo, tam facile conquiescit? utique qui arguit Deum, debet respondere ei.
3 Då svara Job Herren og sagde:
Respondens autem Iob Domino, dixit:
4 «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
Qui leviter locutus sum, respondere quid possum? manum meam ponam super os meum.
5 Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
Unum locutus sum, quod utinam non dixissem: et alterum, quibus ultra non addam.
6 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
Respondens autem Dominus Iob de turbine, dixit:
7 «Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
Accinge sicut vir lumbos tuos: interrogabo te: et indica mihi.
8 Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
Numquid irritum facies iudicium meum: et condemnabis me, ut te iustificeris?
9 Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
Et si habes brachium sicut Deus, et si voce simili tonas?
10 Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
Circumda tibi decorem, et in sublime erigere, et esto gloriosus, et speciosis induere vestibus.
11 Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
Disperge superbos in furore tuo, et respiciens omnem arrogantem humilia.
12 Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
Respice cunctos superbos, et confunde eos, et contere impios in loco suo.
13 Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
Absconde eos in pulvere simul, et facies eorum demerge in foveam:
14 So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
Et ego confitebor quod salvare te possit dextera tua.
15 Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
Ecce, Behemoth, quem feci tecum, fœnum quasi bos comedet:
16 Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
Fortitudo eius in lumbis eius, et virtus illius in umbilico ventris eius.
17 Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
Stringit caudam suam quasi cedrum, nervi testiculorum eius perplexi sunt.
18 Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
Ossa eius velut fistulæ æris, cartilago illius quasi laminæ ferreæ.
19 Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
Ipse est principium viarum Dei, qui fecit eum, applicabit gladium eius.
20 Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
Huic montes herbas ferunt: omnes bestiæ agri ludent ibi.
21 Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
Sub umbra dormit in secreto calami, et in locis humentibus.
22 Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
Protegunt umbræ umbram eius, circumdabunt eum salices torrentis.
23 Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
Ecce, absorbebit fluvium, et non mirabitur: et habet fiduciam quod influat Iordanis in os eius.
24 Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?
In oculis eius quasi hamo capiet eum, et in sudibus perforabit nares eius.
