Jobs 4
1 Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
Témanliq Élifaz jawaben mundaq dédi: —
2 «Vert du vel tykkjen um eg talar? Men kven kann halda ordi inne?
«Birsi sen bilen sözleshmekchi bolsa, éghir alamsen? Biraq kim aghzigha kelgen gepni yutuwatalaydu?
3 På rette veg du førde mange; dei trøytte hender styrkte du;
Qara, sen köp ademlerge telim-terbiye bergen ademsen, Sen jansiz qollargha küch bergensen,
4 med ord du hjelpte deim som snåva, og gav dei veike knei kraft.
Sözliring deldengship aran mangidighanlarni righbetlendürgen, Tizliri pükülgenlerni yöligensen.
5 Men når det gjeld deg sjølv, du klagar; når deg det råkar, ræddast du!
Biraq hazir nöwet sanga keldi, Shuningliq bilen halingdin ketting, Balayi’apet sanga tégishi bilen, Sen alaqzade bolup ketting.
6 Di von du på di gudstru bygde og sette lit til last-laust liv.
Ixlasmenliking tayanching bolup kelmigenmu? Yolliringdiki durusluq ümidingning asasi emesmidi?
7 Tenk etter: Når vart skuldlaus tynt? Når gjekk rettvis mann til grunns?
Ésingge al, kim bigunah turup weyran bolup baqqan? Duruslarning hayati nede üzülüp qalghan?
8 Stødt fann eg: dei som urett pløgde, og sådde naud, dei hausta slikt;
Men körginimdek, gunah bilen yer aghdurup awarichilik térighanlar, Oxshashla hosul alidu.
9 dei stupte for Guds andedrag, gjekk for hans vreidestorm til grunns.
Tengrining bir nepisi bilenla ular gumran bolidu, Uning ghezipining partlishi bilen ular yoqilip kétidu.
10 Ja, løva skrik, og villdyr burar; ungløva fær sin tanngard knekt;
Shirning hörkireshliri, Hem esheddiy shirning awazi [bar bolsimu], Shir arslanlirining chishliri sundurulidu;
11 og løva døyr av skort på rov; løvinna misser sine ungar.
Batur shir bolsa ow tapalmay yoqilishqa yüzlinidu, Chishi shirning küchükliri chéchilip kétidu.
12 Ein løynleg tale til meg kom; i øyra mitt det stilt vart kviskra,
— Mana, manga bir söz ghayibane keldi, Quliqimgha bir shiwirlighan awaz kirdi,
13 som tankar i eit nattsyn kjem, når svevnen tung på folki kviler.
Tün kéchidiki ghayibane körünüshlerdin chiqqan oylarda, Ademlerni chongqur uyqu basqanda,
14 Det kom ei rædsla yver meg, ei skjelving gjenom alle lemer;
Qorqunch we titrekmu méni basti, Söngek-söngeklirimni titritiwetti;
15 ein gust meg yver panna strauk, og på min kropp seg håri reiste;
Köz aldimdin bir roh ötüp ketti; Bedinimdiki tüklirim hürpiyip ketti.
16 og noko stogga for mi åsyn; eg kunde ikkje klårt skilja; framfor mitt auga stod eit bilæt’, eg høyrde som ei røyst som kviskra:
U roh ornida midirlimay turdi, biraq turqini körelmidim; Köz aldimda bir gewde turuptu; Shiwirlighan bir awaz anglandi: —
17 «Hev menneskjet vel rett for Gud? Er mannen rein framfor sin skapar?
«Insan balisi Tengridin heqqaniy bolalamdu? Adem öz Yaratquchisidin pak bolalamdu?
18 Han sine tenarar ei trur og finn hjå sine englar lyte -
Mana, U Öz qullirigha ishenmigen, Hetta perishtilirinimu «Nadanliq qilghan!» dep eyibligen yerde,
19 enn meir hjå folk i hus av leir; hjå deim som hev sin grunn i moldi, ein kann deim krasa, som eit mol.
Uli topilardin bolghan insanlar, Laydin yasalghan öylerde turghuchilar qandaq bolar!? Ular perwanidinmu asanla yanjilidu!
20 Dei er frå morgon og til kveld; ein krasar deim - kven merkar det? - Og dei vert ikkje funne meir.
Ular tang bilen kech ariliqida kukum-talqan bolidu; Ular héchkim nezirige almighan halda menggüge yoqilidu.
21 Når deira tjeldsnor vert rykt upp, dei døyr og ingen visdom fær.»
Ularning chédir tanisi yulup tashlan’ghan’ghu? Ular héch danaliqqa téxi érishmeyla ölüp kétidu!».
